Skipsleia mellom Vest-Europa og Østersjøen
Nord-Europas viktigste handelsvei[1] forbandt De britiske øyer, Nederland og andre land i Vest-Europa med landene rundt Østersjøen. Denne skipsleia gikk gjennom Nordsjøen og Skagerrak, gjennom Kattegat og Øresund eller Storebelt til Østersjøen. Dette var ei skipslei med vesentlig større trafikk enn i leia langs kysten av Vestlandet og nordover. Stor trafikk la grunnlag for en egen type kystbosetning langs kysten av Agder, nemlig uthavnene, en type tettsted basert på skipsfart. Uthavnene var "servicestasjonene" langs skipsleia.
Skipsleia hadde sine endepunkter i en rekke store og små havnebyer, plassert i Vest-Europa på den ene siden og omkring Østersjøen på den andre siden. Skagerrak, Kattegat og Øresund er leias sentrale partier; også her var det en rekke havner som kunne besøkes. Omkring Østersjøen var det store landområder som produserte råvarer det var behov for i de mest urbaniserte delene av Europa. I de østre deler av Tyskland og Polen ble det produsert korn, omkring Bottenvika trelast og tjære, i Russland hamp og lin. I vest ble det produsert industri- og luksusprodukter som ble distribuert til landene i øst via havnebyene. Farten på Østersjølandene ble drevet av skip fra Nederland, England, Frankrike og Spania, Tyskland, Danmark, Norge og Sverige.
Disse handelsveiene omkring skipsleia gjennom Skagerrak vokste fram i middelalderen.
Skipsleias viktighet forklarer hvorfor deler av leia gjennom Øresund fikk fyrlykter allerede på 1500-tallet.
Kronborg - maktsenteret ved leia
[rediger | rediger kilde]Leia er trangest i Øresund der dansk kongemakt lenge kontrollerte begge sider av "Sundet", både Sjælland og Skåne. Fra 1429 til 1857 krevde Danmark inn avgift for å passere gjennom Øresund. Avgiften ble innført av Erik av Pommern og var da rettet mot hanseatene.[2] Sundtollen ble betalt ved slottet og festningen Kronborg i Helsingør. Tollen var lenge den største inntektskilde til kongeriket Danmark.
For å kontrollere Øresund lot Erik bygge Malmøhus festning, han grunnla kjøpstaden Landskrona og gjorde København til hovedstad. Ved Helsingør lot han oppføre borgen Ørekrog eller Krogen, forgjengeren til Kronborg, som sammen med slottet i Helsingborg, Kernen (svensk Kärnan), overvåket tollen. Det var ved Helsingør de fremmede skipene måtte ligge og vente på å betale Øresundstoll. Det fikk en enorm økonomisk betydning for byen og gjorde den kjent i hele Europa.
Arkivet fra Sundtollen er en viktig historisk kilde for forskning om skipstrafikken gjennom Øresund.
Strekninger langs leia
[rediger | rediger kilde]Nordsjøen
[rediger | rediger kilde]Lindesnes, sørspissen av Norge, var siktepunktet for skip som var på vei mot nord i Nordsjøen. De kunne komme fra Skottland og England i vest, fra Den engelske kanal eller fra Nord-Frankrike eller Nederland. De var enten på vei mot Skagerrak - kanskje med Østersjøen som endelig mål - eller mot Bergen eller lenger nord i Norge - eller helt forbi Nordkapp og østover til Arkangelsk. Målet kunne også være havnebyer og lasteplasser på Norges kyst mot Skagerrak og Oslofjorden.
På slutten av 1500-tallet omtaler den norske presten og historikeren Peder Claussøn Friis Lindesnes som "dette nes som alle sjøfarende folk kjenner til", blant annet fordi de ut fra denne landkjenningen setter sin kurs videre langs kysten. [3]
Men farvannet omkring Lindesnes var fryktet, og det med god grunn. Her møtes to hav: Skagerrak og Nordsjøen. Kraftige vinder og havstrømmer har blåst mang en skute på grunn i dette området, og strekningen mellom Lindesnes og Lista er av sjøfartshistorikere blitt omtalt som «et klassisk forlisdistrikt».
Det var derfor ingen tilfeldighet at Norges første fyr ble tent her på Lindesnes. Men mye gikk galt i starten. Det var danskekongen Frederik III som 18. juli 1655 utstedte formaningen som ga Pouell Hansønn, borger av Christiansand privilegium til å etablere fyrdrift på Lindesnes. Driften skulle finansieres ved å skattlegge alle skipsanløp i havnene mellom Bergen og Båhuslen.
Skagerrak
[rediger | rediger kilde]
Skagerrak er havområdet som ligger sør for Oslofjorden, øst for en imaginær linje som går mellom Lindesnes i Agder og Hanstholm på Jylland, og nord for en linje mellom Skagen og Pater Noster-skjærene ved Marstrand.[4]
Dybden varierer mye. Fra Norge er det kort avstand til Norskerenna hvor dybden er opptil 725 meter, mens det utenfor Jylland er grunt langt til havs.
Navnet er satt sammen av det danske ordet Skagen og den nederlandske endelsen «-rak» som betyr «rett/bein/rak havstrekning» – altså den rette veien mot Skagen. Trafikken i Skagerrak med seilskip gikk i hovedsak langs norskekysten fordi skjærgården gav muligheter for å søke nødhavn i dårlig vær samtidig som man på denne ruten holdt unna de langgrunne, lumske farvannene langs danskekysten – blant annet med navn som Jammerbugt.
Færder fyr i Ytre Oslofjord markerer Skageraks nordre punkt, og før fyret sto der var øya Store Færder et markant landemerke.
Kattegatt
[rediger | rediger kilde]Det første fyret på Skagen ble oppført 1560 på ordre fra kong Fredrik II, som hadde bestemt at fyr skulle bygges på Skagen og på Anholt og på Kullen. Klager hadde kommet fra flere hold, bl.a. fra hollandske skippere som seilte på Østersjøen. De påpekte at det var risikabelt å runde Skagen i mørke for å seile mot Øresund. Ved å kreve inn en høyere toll i Øresund skulle den danske staten finanisiere bygging og drift av fyrene.
Øresund
[rediger | rediger kilde]Østersjøen
[rediger | rediger kilde]Bottenvika
[rediger | rediger kilde]Vurderinger av viktighet
[rediger | rediger kilde]Historikeren Erik Arup (1876-1951) kalte skipsleden gjennom Kattegat og Øresund «verdens viktigste handelsvei», [5] mens Eli F. Heckscher har omtalt denne leden som «en av den eldre europeiske sjøhandels hovedveier». [6]
"Den franske historiker Fernand Braudel kaldte engang Nordsøen og Østersøen med Skagerrak, Kattegat, Bælterne og Sundet som forbindelsesveje for Europas andet Middelhav. De nordlige have har spillet en kulturskabende rolle i den europæiske historie på linje med Middelhavet. …Braudels store værk om Middelhavet på Philip II`s tid præsenterede havet som det rumskabende element, på en gang scene og forbindelsesled…Nord/Østersøområdet var i hvert fall fra 1500-tallet et integreret system, hvor manufaktur og luksusimport i vest og korn- og tømmerproduktion i øst blev bundet sammen af søhandelen. Systemet bestod indtil det atlantiske marked brød igjennem i anden halvdel af 1800-årene." Slik skriver den danske historiker Poul Holm innledningsvis i sin bok «Kystfolk, kontakter og sammenhænge over Kattegat og Skagerrak ca. 1550 – 1914».[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wikander, Johan A. (1985). Gamle havner ved Grimstad. [Grimstad]: Selskapet for Grimstad bys vel. ISBN 8290928009.
- ^ Mardal, Magnus A.: «Øresundstollen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. juli 2023 fra [1]
- ^ Peder Claussøn Friis : Norriges oc omliggende Øers sannfærdige Bescriffuelse... [2]
- ^ Moe, Thorbjørn Østenby (18. juni 2024). «Skagerrak». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. august 2024.
- ^ Arup, s. 506
- ^ Eli F. Heckscher, (anmeldelse af): "Tabeller over Skibsfart og Varetransport gennem Øresund 1497-1660, ed. Nina Ellinger" (Nationaløkonomisk Tidsskrift, Bind 80 (1942); s. 248-260) s. 249
- ^ Poul Holm: Kystfolk, kontakter og sammenhænge over Kattegat og Skagerrak ca. 1550 – 1914. Esbjerg 1991
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Johan A. Wikander: Gamle havner ved Grimstad. 1985.
- Karl Ragnar Gjertsen: Nord-Europas viktigste handelsvei. En historisk-geografisk skisse. Aust-Agder-Arv 2007.[1]