Skatteoverveltning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Når etterspørselen er mer prisuelastisk enn tilbudet, vil konsumentene bære en større del av skattebyrden enn produsentene.

Skatteoverveltning eller skatteinsidens er i velferdsøkonomi et begrep for hvem som i siste instans bærer byrden av skatter og avgifterprodusenter eller konsumenter.[1] Et sentralt konsept i denne sammenheng er at skattebyrden ikke nødvendigvis ligger på dem som faktisk betaler inn skatten eller avgiften, men på den gruppen som mister mest av sin overskytende betalingsvilje (produsent- eller konsumentoverskudd) sammenlignet med hva som ville vært situasjonen uten skatten eller avgiften. Hvem som bærer skattebyrden, avhenger derfor av etterspørselens priselastisitet og tilbudets priselastisitet.[2]

Jo mer elastisk tilbudets priselastisitet er sammenlignet med etterspørselens priselastisitet for den gjeldende delen av henholdsvis tilbudskurven og etterspørselskurven, desto mer av skattebyrden vil havne på konsumentene. Er det derimot etterspørselens etterspørselselastisitet som er mest elastisk i det relevante området, vil skattebyrden hovedsakelig bæres av produsentene.[2]

Poenget med at skattebyrden ikke behøver ligge på den som betaler inn skatten, kan illustreres med en skatt på utleie av bolig. Her er det utleier som betaler inn skatten, men det er naturlig å tenke seg at en slik skatt vil resultere i høyere leie sammenlignet med en situasjon uten skatt på utleie av bolig. Derfor vil noe av (eller hele) skattebyrden veltes over på leietageren.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 365.
  2. ^ a b McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 366.
  3. ^ McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 369.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • McConnell, Campbell R.; Brue, Stanley L.; Flynn, Sean M. (2009). Economics: Principles, Problems, and Policies (18. utgave). New York: McGraw-Hill. ISBN 9780697797537