Skatteavtale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En skatteavtale eller dobbeltbeskatningsavtale er en folkerettslig traktat[1] mellom to eller flere land som regulerer avtalelandenes beskatningsrett overfor skattytere hjemmehørende i et (eller flere) av avtalelandene. Skatteavtalene har som formål å motvirke dobbeltbeskatning av grenseoverskridende økonomisk aktivitet og forebygge skatteunndragelse.[2]

Det kan av en rekke ulike årsaker oppstå situasjoner hvor en betalingsstrøm beskattes i to eller flere land samtidig, såkalt dobbeltbeskatning. En årsak kan være at mange land har utformet sitt skattesystem slik at personer og selskaper som er hjemmehørende i landet, har alminnelig skatteplikt til landet for all sin inntekt, uansett hvor i verden den er opptjent (globalinntektsprinsippet). Samtidig har de fleste land også utformet sitt skattesystem slik at inntekt med kilde i landet er skattepliktig dit (kildeprinsippet). Dermed oppstår det en fare for dobbeltbeskatning, ved at inntekten beskattes både der inntekten oppstår og der den som mottar inntekten er hjemmehørende.

Dobbeltbeskatning er av flere ansett som uheldig fordi det bl.a. gir sterke incentiver til ikke å drive med grenseoverskridende økonomisk aktivitet. For å unngå dobbeltbeskatning er det derfor inngått en rekke skatteavtaler mellom land. I skatteavtalene avklares det hvordan grenseoverskridende økonomisk aktivitet mellom landene skal beskattes.

For å motvirke skatteunndragelse må skattemyndighetene få tilgang til informasjon om egne borgeres og selskapers økonomiske disposisjoner i utlandet. Skatteavtalene inneholder derfor ofte en avtale om informasjonsutveksling mellom skattemyndighetene i de berørte landene.

Mønsterskatteavtaler[rediger | rediger kilde]

OECD har over lang tid arbeidet for å motvirke internasjonal dobbeltbeskatning og for å standardisere skatteavtalene gjennom utgivelsen av OECDs mønsterskatteavtale med tilhørende kommentarer.[3] Det fleste land inngår skatteavtaler basert på OECDs mønsterskatteavtale, men ofte med visse avvik.

Videre utgir FN en mønsterskatteavtale ment for avtaler mellom industriland og utviklingsland.[4] Avtalen er basert på OECDs mønsterskatteavtale.

Norges skatteavtaler[rediger | rediger kilde]

Norge har inngått en rekke skatteavtaler med andre stater,[5] hvorav de fleste er basert på OECDs mønsterskatteavtale med visse avvik. Norge og de øvrige nordiske landene har også forhandlet fram egne avtaler om utveksling av informasjon med land som til nå ikke har gitt innsyn i opplysninger i skattesaker.[6]

Norges skatteavtaler er gjort til intern norsk rett,[7] og skattytere kan derfor velge å påberope seg skatteavtalens bestemmelser overfor skattemyndigheter og domstoler. Skatteavtalene vil i første rekke begrense Norges mulighet for beskatning. På den annen side kan ikke skatteavtalene hjemle norsk beskatning; slik hjemmel må følge av alminnelig norsk lov.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ HR-2008-00727-A avsnitt 46
  2. ^ Se eksempelvis innledning til «Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Det Forente Kongeriket Storbritannia og Nord-Irland for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og gevinster»
  3. ^ OECD (2008): Model Tax Convention on Income and on Capital
  4. ^ «United Nations Model Double Taxation Convention between Developed and Developing Countries». FN. 
  5. ^ Skatteavtaler mellom Norge og andre stater
  6. ^ Det nordiske prosjektet mot skatteparadis
  7. ^ Lov nr. 15 av 28. juli 1949 om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v. § 1