Hopp til innhold

Skandinavisk forsvarsallianse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Danmarks, Islands, Norges, Sveriges og Finlands flagg.

Skandinavisk forsvarsallianse, som var tenkt å omfatte Danmark, Norge, Sverige og Finland, ble diskutert mellom landene etter slutten av andre verdenskrig. Finland hadde kjempet mot Sovjetunionen i krigen; vinterkrigen endte 13. mars 1940. Den finske fortsettelseskrigen pågikk fra 1941 til 1944.

Danmark og Norge var okkupert av Tyskland fra 1940 til 1945. Sverige hadde unngått krig og okkupasjon, men hadde under trusler leverert råvarer til Tyskland. Alle fire landene trodde etter krigen at de med en forsvarsallianse skulle stille bedre enn om de stod ensomme.

Historie

[rediger | rediger kilde]

I 1856 begynte svensk-danske forhandlinger om et nordisk forsvarsforbund. Dette var en forløper til forsøket på å skape et skandinavisk forsvarsforbund i 1948.

På 1920-tallet dominerte økonomi og utenrikspolitikk det nordiske samarbeidet, mens et forsvarspolitisk samarbeid ble mest drøftet i fagmilitære kretser. De nordiske medlemslandene deltok i utviklingen av Folkeforbundet som et kollektivt sikkerhetssystem. Fra 1920-tallet var det forsvarspolitiske drøftinger mellom Danmark og Sverige, knyttet særlig til kontroll over innseilingen til Østersjøen. Et dansk forslag om en nordisk forsvarskonferanse førte ikke fram. Et luftmilitært samarbeid startet i 1938, med utveksling av militære flykart. Et samarbeid om luftvarsling så vel som sjømilitær etterretning ble iverksatt mellom Norge og Sverige.

Etter avslutningen av vinterkrigen i mars 1940 kom spørsmålet om et nordisk forsvarsforbund opp; et norsk-svensk forbund ble også lansert. Tilknyttet fredsforhandlingene mellom Finland og Sovjetunionen, forhørte den finske regjeringen seg med Norge og Sverige om mulighetene for å drøfte et framtidig forsvarsforbund. Den norske og svenske regjeringen var begge positive.

Danmark og Island

[rediger | rediger kilde]

Både Danmark og Island viste en tydelig preferanse for å gå med i den skandinaviske forsvarsunionen fremfor NATO.[1][2] Den danske holdningen var basert på en «(pan-skandinavistisk) ideologi, den innenrikspolitiske situasjonen, en sterk tro på svensk militærmakt, og, særlig med tanke på de tre nordiske landenes ulike politikk, ulike lærdommer fra andre verdenskrig.»[1]

Norge og Danmark går med i NATO

[rediger | rediger kilde]

De fire nordiske landene skulle, dersom de hadde gått med i forsvarsalliansen, fungert som separate selvstendige land men som èn blokk i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det foreslåtte forsvarssamarbeidet ble diskutert i en felles nordisk komité vinteren 1948-1949.[3] Men den kalde krigen hadde allerede begynt mellom USA og Sovjetunionen. Forberedelsene for en vestlig forsvarsallianse ble grunnlagt, noe som resulterte i NATO. Når det stod klart att NATO ikke kunne dekke Skandinavias behov for krigsmateriell før dens egne behov var tilgodesett, trakk Norge sig ut av komitéen. Dette innebar dødsstøtet for samarbeidet. Danmark var fortsatt villig til å delta i forsvarsallianse med Sverige. Men svenskene så flere ulemper enn fordeler med dette og forsvarsalliansen falt. Dermed gikk Danmark på Norges linje og begge landene, sammen med Island, ble medlemmer av NATO den 4. april 1949.

Svensk og finsk nøytralitet

[rediger | rediger kilde]

Finland hadde utkjempet to kriger mot Sovjetunionen og en mot Tyskland. Landet hadde nære forbindelser med de andre skandinaviske land. Etter fortsettelseskrigen antok Finland en nøytralitetsdoktrine og opprettholdt en demokratisk regjering med markedsøkonomi.

Under den kalde krigen delte landet en 1 340 km lang grense med Sovjetunionen. Det finske medlemskapet i en skandinavisk forsvarsallianse ble diskutert på høyt politisk nivå med de andre kandidatlandene. Finland avsluttede diskusjonene etter at Sovjetunionens reaksjon var negativ; Finland forble nøytralt og i 1948 undertegnet Finland en vennskapsavtale med Sovjetunionen som forbød landet å delta i militaristiske allianser. Avtalen forhindret ikke Sovjetunionen i å skape Warszawapakten i 1955.

Sverige valgte å ikke bli medlem av NATO den 4. april 1949, men spørsmålet ble offentlig debattert. En av de største NATO-tilhengerne var Herbert Tingsten (1896–1973), sjefsredaktør for Dagens Nyheter, Sveriges største nyhetsavis. Han anså Sveriges utenriksminister Östen Undén (1886–1974) som den største motstanderen av svensk deltagelse.[4][5] Undén mente at Sverige burde være nøytralt i tilfelle krig og følge 1812 års politikk. En aspekt av dette som ofte blir ignorert var Finlands stilling. Dersom Sverige hadde gått med i NATO hadde det med stor sannsynlighet innebære økt sovjetisk kontroll over Finland. Det ville lede til at Finland havnet bak jernteppet og blitt Warszawapaktens frontlinje mot NATO ned gjennom Østersjøen.

Senere utvikling

[rediger | rediger kilde]

NORDEFCO

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: NORDCAPS, NORDAC og NORDEFCO

NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation) er et nordisk forsvarssamarbeid som ble signert i Helsingfors den 4. november 2009.[6] Samarbeidet ble stadfestet gjennom et omforent memorandum mellom de fem nordiske landene, og erstattet de tre tidligere samarbeidsavtalene NORDSUP, NORDAC og NORDCAPS.[7]

Svensk og finsk NATO-medlemskap

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Sverige og NATO og Finland og NATO

Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 utløste en ny debatt om NATO-medlemskap både i Sverige og Finland.[8]

Sverige og Finland leverte sine NATO-søknader samtidig den 18. mai 2022 kl 8:00. Dette skulle vise at de to landene deler en felles historie, tradisjon og kultur.[9]

Finland ble det 31. medlemmet av NATO den 4. april 2023 kl 14:45.[10] Det skjedde på NATOs 74-årsdag, etter den raskeste ratifiseringsprosessen i forsvarsalliansens historie. Sverige ble det 32. medlemmet av NATO den 7. mars 2024.[11][12]

Den 27. september 2021 signerte forsvarsministrene i Danmark, Norge og Sverige en avtale om økt militært samarbeid som ville gjøre det enklere å «handle sammen i fred, kriser eller konflikt» i den sørlige nordiske region.[13][14] Den 8. august 2022 ble det enighet om å tilby tilgang til hverandres luftrom og militære infrastruktur.[15]

En lignende avtale mellom Finland, Norge og Sverige, ble oppdatert 22. november 2022.[16] To dager før Finland og Sverige leverte sine NATO-søknader, kom Island og Norge med en felles uttalelse om at de ville få hjelp i sitt forsvar hvis de ble angrepet.[17][18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Olesen, Mikkel Runge (Juni 2018). «To Balance or Not to Balance: How Denmark Almost Stayed out of NATO, 1948–1949». Journal of Cold War Studies. s. 63–98. ISSN 1520-3972. doi:10.1162/jcws_a_00818. 
  2. ^ Thorhallsson, Baldur (3. oktober 2018). Shelter during the American period. Routledge. s. 61–92. 
  3. ^ Harrison, Dick (9. desember 2016). «Stort motstånd i Norge mot enigt Norden». Svenska Dagbladet (på svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 8. mars 2022. 
  4. ^ Neutralitet och folkrätt. 
  5. ^ Tankar om utrikespolitik. Rabén & Sjögren. 
  6. ^ Nordisk forsvarssamarbeid - NORDEFCO, regjeringen.no, Forsvarsdepartementet, 27. desember 2011
  7. ^ Leraand, Dag (24. september 2025). «Nordisk forsvarssamarbeid». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. oktober 2025. 
  8. ^ Lund, Kenneth (5. mars 2022). «Sverige og Finland vil ha samarbeid med Nato og tilgang til amerikanske våpen». www.dn.no. 
  9. ^ Amanda Hällsten:Finland bekräftar: Skickar gemensam ansökan på onsdag, Aftonbladet, 17. Mai 2022 kl 15:59
  10. ^ Cook, Lorne; Lee, Matthew (5. april 2023). «Finland joins NATO in major blow to Russia over Ukraine war». 
  11. ^ «Sweden to officially become NATO member: Date announced». RBC-Ukraine (på engelsk). 6. mars 2024. Besøkt 7. mars 2024. «On Monday, March 11, the flag of Sweden will be raised above NATO headquarters in Brussels, marking the beginning of the accession process, according to TV4 Nyheterna.» 
  12. ^ Elin Sørsdahl: Sveriges flagg heist ved Natos hovedkvarter: – En historisk dag, tv2.no, 11. mars 2024 kl 11:06
  13. ^ «Danmark, Norge og Sverige laver aftale om forstærket samarbejde på forsvarsområdet». regeringen.dk. 24. september 2021. 
  14. ^ «Sweden, Denmark and Norway sign a defence cooperation agreement». Euractiv. 27. september 2021. 
  15. ^ «Ruslands aggression har kun fået Danmark, Sverige og Norge til at rykke tættere sammen, pointerer ministre». AvisenDanmark. 8. august 2022. 
  16. ^ «Defence Ministers of Finland, Norway and Sweden signed an updated trilateral Statement of Intent». government.se. 22. november 2022. 
  17. ^ «Felles nordisk støtte til Finland og Sverige». regjeringen.no. 16. mai 2022. 
  18. ^ «Fælles udtalelse om sikkerhedsforsikringer til Finland og Sverige». stm.dk. 16. mai 2022. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skandinavisk_forsvarsallianse&oldid=25430505»