Stig Engström («Skandiamannen»)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Skandiamannen)
Hopp til navigering Hopp til søk
Stig Engström
FødtStig Folke Wilhelm Engström
26. februar 1934[1][2][3]Rediger på Wikidata
Mumbai[4]Rediger på Wikidata
Død26. juni 2000[5][6][2]Rediger på Wikidata (66 år)
Täby församling, Stockholms stift[5][2]Rediger på Wikidata
Gravlagt Täby norra begravningsplatsRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Grafiker[4], reklamearbeider[7], grafisk designerRediger på Wikidata
Parti Moderaterna[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata

Stig Folke Wilhelm Engström, kjent som «Skandiamannen», (født 26. februar 1934 i Bombay i Britisk India, død 26. juni 2000 i Täby i Stockholms län) var en svensk grafiker og reklamekonsulent. Han ble 10. juni 2020 utpekt av statsadvokat Krister Petersson som den politiet nå mistenkte for å ha skutt og drept Sveriges statsminister Olof Palme 28. februar i 1986.[8]

Engström ble avhørt av politiet kort tid etter drapet, og var på det tidspunktet aldri mistenkt. Han ble allerede i 1987 utelukket fra etterforskningen. I 2020 kunngjorde imidlertid politi og påtalemyndighet at Engström nå var mistenkt for drapet. Mistanken var så sterk at den umiddelbart etter drapet ville gitt grunnlag for varetektsfengsling, slik det nå ble vurdert. Det ble i 2020 ikke vist til nye beviser, bare en revurdering av de fakta som allerede forelå. Da Engström nå var død, kunne han ikke tiltales, og saken ble lagt bort. Engström fikk tilnavnet som følge av sin arbeidsplass i Skandiahuset, like ved stedet der Palme ble skutt.[8]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Engström ble født i India av svenske foreldre med røtter i Småland. Hans mor Ruth Engström var opprinnelig modist i Nybro og faren Folke Engström maskinspesialist hos Ivar Kreuger. I 1926 fikk faren i oppdrag av sin arbeidsgiver å starte produksjon i India, og paret flyttet dit.[9]

Engström ble født i Bombay i 1934 og hans bror i Calcutta i 1940. Foreldrene sendte Engström til Sverige da han var tolv år. Der bodde Engström hos slektninger et par år før foreldrene kom tilbake. Engström gjorde verneplikt og arbeidet en tid i forsvaret.[10] Han utdannet seg til grafiker og ble ansatt i Sveriges Radios förlag.[9]Senere arbeidet han som reklamekonsulent i forsikringsselskapet Skandia i Stockholm på slutten av 1960-årene.

Stig Engströms første ekteskap i 1964 endte i skilsmisse i 1967[11] og han giftet seg på nytt i 1968. Foruten sitt arbeid som grafisk designer var han i en periode engasjert i Moderaterna i Stockholm-forstaden Täby, der han bodde. Engström bidro til partiet blant annet ved å produsere trykksaker og reklamemateriale.[12] I 1999 ble det slutt på hans andre ekteskap. I juni 2000 tok Engström sitt liv 66 år gammel. Hans mor levde i ytterligere 13 år og ble 111 år gammel.[10][11]

Palmemordet[rediger | rediger kilde]

1986/1987: Avhør og utelukkelse fra etterforskningen[rediger | rediger kilde]

Skandiahuset der Engström arbeidet. Mordet på Olof Palme skjedde ved hjørnet til høyre i bildet, der Tunnelgatan krysser Sveavägen. Foto fra 2010.

Engström meldte seg tidlig som øyenvitne. Han påsto at han hadde prøvet å hjelpe Olof Palme like etter at skuddene falt. Engström ble avhørt av politiet, men aldri mistenkt for drapet før lenge etter sin død.[13][8] Han fikk tilnavnet «Skandiamannen» fordi han arbeidet i Skandiahuset i Sveavägen 44, like ved der Palme ble skutt.[12]

Det anses som utvilsomt at Stig Engström befant seg i Sveavägen kvelden da Palme ble drept. Han arbeidet i sitt kontor i Skandiahuset, ettersom han og hans hustru skulle reise på skiferie dagen etter. Ifølge ham selv var han på kontoret til klokken 23.15. Dette er bestridt av vektere, som mente at han forlot kontoret mellom 20 og 22 om kvelden. Han forlot bygningen og gikk ut på Sveavägen klokken 23.19. Ifølge politiet viste stempeluret 23.20, men den skal ha gått et minutt feil. Olof Palme ble skutt klokken 23.21.[10]

Engström uttalte i forhør at han hverken så eller hørte noe den aktuelle kvelden, før han nærmest snublet over Olof Palmes kropp. Han fortalte at han var en av de første fremme, i tillegg til en ung kvinne og en ung mann. Engström fortalte også at Lisbeth Palme, Olof Palmes hustru hadde gitt ham et signalement på gjerningsmannen og vist ham i hvilken retning gjerningsmannen løp. Dette stemmer imidlertid ikke med etterforskningen, og Lisbeth Palme sa aldri at hun hadde gitt signalement eller noe liknende til Stig Engström.[10]

Han ble utelukket fra etterforskningen allerede i 1987, ett år etter drapet. I følge Leif GW Persson var det to grunner til at han ble utelukket. For det første mente politiet at han var «feil type», og derfor bestemte man seg tidlig for at han var et upålitelig og besværlig vitne. For det andre hadde politiet andre personer som de var mer interessert i.[8][13]

Etterfølgende spekulasjoner[rediger | rediger kilde]

I det kommunistiske tidskriftet Proletären drev Olle Minell på 1990-tallet en variant av Skandiamannen-sporet, og intervjuet da Engström. Minell mente at Stig Engström kunne ha deltatt i en konspirasjon for å myrde Olof Palme, men at det ikke var han som var skjøt.[14]

Journalisten Thomas Pettersson omtalte saken i magasinet Filter i 2018 og i boken Den osannolika mördaren samme år. Der skriver Pettersson blant annet at Engström hadde en bekjent som samlet på våpen, blant annet Magnum-revolvere.[15] I Petterssons bok intervjues blant annet Olof Palmes sønn Mårten Palme, som mener at signalementet har en likhet med en person som han iakttok utenfor kinoen Grand før mordet.[16]

Vitnet Lars Jeppsson, som på nært hold så morderen løpe forbi, men som aldri så hans ansikt, sa i et intervju i 2018 at det er «mycket möjligt» at Engström var den person han så.[17]

Etter mordet på Olof Palme iscenesatte Engström selv en rekonstruksjon av sine aktiviteter på mordkvelden. Rekonstruksjonen ble sendt i SVT.[18]

2020: Mistenkt av politiet[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni 2020 holdt politiet og påtalemyndigheten en pressekonferanse der de presenterte Engström som mistenkt for mordet på Palme. Sjefsanklager Krister Petersson hadde allerede i januar 2020 varslet at han i løpet av første halvår 2020 ville komme med en konklusjon. Petersson fremla i juni 2020 de faktiske forhold som lå til grunn for mistanken. Petersson hadde tidlig under sitt arbeid med saken fremholdt at det hadde vært lansert flere forskjellige teorier om mordet på Palme, men at han anså at man skulle bruke mordstedet som utgangspunkt i stedet for å låse seg fast i teorier, noe han mente hadde skjedd under tidligere faser av mordutredningen.[19][20]

Petterson fremholdt at bevisene etter hans oppfatning ville ha vært tilstrekkelige til vareteksfengsling av Engström. Bevisene slik de forelå den gangen, var likevel ikke så sterke at kunne ha ført til tiltale. Slike beviser ville man søkt å finne gjennom ytterligere etterforskning. Den tiden som nå var gått, hindret imidlertid at ytterligere beviser kunne fremskaffes. Under enhver omstendighet var Engström nå død, og det kunne også av den grunn ikke reises tiltale. Etterforskningen ble derfor lagt ned.[21][22][23]

Kommentarer til politiets konklusjon i 2020[rediger | rediger kilde]

Statsminister Stefan Löfven uttalte samme dag som politiet kom med sin nye konklusjon at Palme-mordet var et offentlig traume som ikke kunne leges.[24] Den offentlige utredning som i 1999 ble presentert som SOU 1999:88, inneholdt intet om politiets avgjørelser rundt Engström. Kommisjonens medlem riksrevisor Inga-Britt Ahlenius, forsvarte i 2020 dette med at kommisjonen skulle undersøke etterforskningen. Da etterforskningen ikke hadde omfattet Engström var det heller ikke noe for kommisjonen å undersøke nærmere, hevdet Ahlenius.[25]

En av Engströms fraskilte hustruer uttalte til Expressen at «– Det är out of question. Han ikke den personen. Det kan jeg si. Han var for feig til det.»[10] Leif Ljungqvist («Chevamannen» («Chevroletmannen»)), uttalte i 2020 at det ville være en skandale dersom Engström ble utpekt. Han holdt fast ved sin vitneforklaring fra 34 år tidligere.[26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.svenskagravar.se/gravsatt/89796732, 10. jun. 2020, SvenskaGravar, Engström, Stig Folke Wilhelm
  2. ^ a b c Swedish deathbook 1860-2016, 10. jun. 2020, 19340226-2954 Engström, Stig Folke Wilhelm
  3. ^ Stig Folke Wilhelm Engström, Sveriges befolkning 1990
  4. ^ a b c 10. jun. 2020, https://web.archive.org/web/20200610004208/https://www.expressen.se/nyheter/skandiamannen-vaxte-upp-i-armeklader/, Expressen, Petersson, Claes, https://www.expressen.se/nyheter/skandiamannen-vaxte-upp-i-armeklader/, 23. mai 2018, Skandiamannen växte upp i armékläder, 20. feb. 2020
  5. ^ a b 10. jun. 2020, https://web.archive.org/web/20200610141348/https://www.svenskagravar.se/gravsatt/89796732, Engström, Stig Folke Wilhelm, https://www.svenskagravar.se/gravsatt/89796732, 10. jun. 2020, SvenskaGravar
  6. ^ 10. jun. 2020, Asesinato de Olof Palme: La fiscalía sueca apunta a Stig Engström, https://www.elmundo.es/internacional/2020/06/10/5ee08944fc6c8361308b4615.html
  7. ^ 20. feb. 2020, Expressen, Petersson, Claes, 23. mai 2018, Skandiamannen växte upp i armékläder, https://www.expressen.se/nyheter/skandiamannen-vaxte-upp-i-armeklader/
  8. ^ a b c d Journalist, Ingeborg Moe. «Mannen som var over alt i mediene, men som gikk under politiets radar». Aftenposten. Besøkt 10. juni 2020. 
  9. ^ a b «Berättelsen om Stig Engström, som utreds för mordet på Palme». web.archive.org. EXPRESSEN. 23. mai 2018. Besøkt 13. juni 2020. 
  10. ^ a b c d e «Vem var Skandiamannen?». www.allas.se (svensk). 10. juni 2020. Besøkt 13. juni 2020. 
  11. ^ a b «Skandiamannen talade om Palmemordet under sitt sista samtal». www.expressen.se (svensk). Arkivert fra originalen 19. februar 2020. Besøkt 10. juni 2020. 
  12. ^ a b «Skandiamannen växte upp i armékläder». www.expressen.se (svensk). Arkivert fra originalen 10. juni 2020. Besøkt 10. juni 2020. 
  13. ^ a b «LEIF GW PERSSON: Det fanns två skäl till att Skandiamannen avskrevs». www.expressen.se (svensk). Besøkt 12. juni 2020. «Man tyckte att han var ”fel typ” och därför bestämmer man sig tidigt för att han är ett både otillförlitligt och besvärligt vittne. Dessutom hade man andra personer som man var mer intresserad av.» 
  14. ^ Jönsson, Marcus, Palmemordet. Finns helt klart fortfarande saker att utreda, länk: http://proletaren.se/artikel/finns-helt-klart-fortfarande-saker-att-utreda Arkivert 18. februar 2020 hos Wayback Machine., publicerad: 31 maj 2018, hämtad: 14 september 2018
  15. ^ Den osannolika mördaren: Skandiamannen och mordet på Olof Palme (swe). Göteborg: Offside Press. 2018. ISBN 9789185279586. 
  16. ^ Petersson, Claes, Mårten Palmes avslöjande om Skandiamannen, länk: https://www.expressen.se/nyheter/marten-palmes-avslojande-om-skandiamannen/ Arkivert 9. juni 2020 hos Wayback Machine., publisert: 31. august 2018, hämtad: 14. september 2018
  17. ^ Petersson, Claes, Palmevittnet pekar ut Engström som mördare, länk: https://www.expressen.se/nyheter/palmevittnet-pekar-ut-engstrom-som-mordaren/ Arkivert 3. juni 2020 hos Wayback Machine., publicerad: 31. august 2018, hämtad: 14. september 2018
  18. ^ «Människor & samhälle - Se Stig Engström egna rekonstruktion av Palmemordet » Sevendays». web.archive.org. 11. juni 2020. Besøkt 13. juni 2020. 
  19. ^ Krister Petersson i Nyhetsmorgon, 28. februar 2018, TV4, länk: https://www.youtube.com/watch?v=76aQIPk7D5k
  20. ^ «Palmeåklagaren ger besked om åtal före sommaren | SvD». web.archive.org. 7. juni 2020. Besøkt 15. juni 2020. 
  21. ^ «”Skandiamannen” pekas ut som Olof Palmes mördare». DN.SE (svensk). 10. juni 2020. Besøkt 10. juni 2020. 
  22. ^ «Spaningsledaren om den magra bevisningen: Ett jätteproblem». 
  23. ^ «Åklagaren om bevisningen: ”Inte så dum så att”». Aftonbladet (svensk). Besøkt 11. juni 2020. «Men han tillägger att han ”inte är så dum att jag säger att det här ensamt räcker för att brottet blir styrkt”. – Men vi hade kunnat fortsätta bygga ett case mot honom, säkra ett mordvapen, husrannsakan på hans kontor och i hans bostad, tekniskt undersöka hans kläder och gräva djupare i omständigheter. Nu kan vi inte göra det. Engström är död och tiden har gått, säger han.» 
  24. ^ Strittmatter, Kai. «Olof Palme - Mutmaßlicher Mörder Stig Engström». Süddeutsche.de (tysk). Besøkt 13. juni 2020. «eine "offene Wunde, die nie geheilt werden konnte",» 
  25. ^ Aftenposten fra NTB, 12. juni 2020, side 28.
  26. ^ «Ögonvittnet: Det var inte Skandiamannen som sköt». www.expressen.se (svensk). Arkivert fra originalen 15. mars 2020. Besøkt 2. juni 2020.