Skage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Skage er vestre bygd i Overhalla kommune i Namdalen, Trøndelag.[1] Bygda grenser mot Namsos kommune mot vest og mot bygda Ranem i øst. De to bygdene utgjør til sammen Overhalla kommune.

Bygda har namn fra det tidligere kirkesognet Skage de siste 500 år. Det har etter at Namsos ble etablert ca 1850, vært det vestre sognet i Overhalla kommune. Nidaros bispedømmeråd vedtok i 2014 at sognet ble slått sammen med Ranem sogn (østre sogn) til Overhalla kirkesogn.

Bygda og det tidligere sognet har/hadde namn etter gården Skage (kalt - Skagga). Skagga er halvparten av den tidligere hunnagården som skriver seg tilbake til bronsealder iht arkeologisk rapport (T-22319) fra Nord-Trøndelag fylke i 1997. Rapporten beskriver både flere langhus hvorav det eldste var fra bronsealder og et kultsted. Deler av langhuset lå der kirkegården ligger. Det var vanlig å bygge kirker ved tidligere kultsteder.

Det framgår av jordboka for Nidaros bispedømme fra 1432-33 av erkebiskop Aslak Bolt at sognet da het Hunnar etter hunnagården. I 1507 hadde kirka og sognet endret namn til Skagi. Da var Skage etablert som prestegård i den katolske kirka (Mensalgods). Delinga av hunnagården skjedde mellom disse to tidspunktene. Det er ingen kilder som anslår tidspunkt for delingen eksakt.

Den andre halvdelen beholdt namnet Hunn og den gården var krongods da den ble delt i 1620. Hunn Vestre og Hunn Østre er fortsatt namn på disse gårdene.

Sentrum i bygda Skage er kirke-/tettstedet Hunn med Skage kirke og Hunn skole som er en 1-7 barneskole. Skolehus ble bygd her i 1890-åra og ny skole i 1956. Her ble også i sin tid Overhalla Aldersheim, Overhalla Sparebank, Skage dampmeieri og Overhalla torvstrøfabrikk anlagt. Skage frivilligsentral har tilhold i bygget til den tidligere aldersheimen (kalt - Gammelheimen). Både bankbygget og meieribygningen er bolighus. I 1913 ble Vannebo elektrisitetsverk bygd i Værnbun ved de to Vannebo gårdene. Telegraf ble bygd rundt 1880 og telefon rundt 1890.

Gårdene i bygda har gjennomgående naturnamn og det tilsier tidlig etablering. De er eldre enn heim-namna i den østre bygda Ranem. Det er også tilfelle for de to hunnagårdene og Skagga. Likevel er de fra slutten av middelalderen. Opphavsgården var derimot langt eldre. Flere gårder i bygda er fradelt denne.

Det var mange gravhauger på flere av gårdene i bygda og også i Ranem. Gunnar Groven redegjør for mange fornalderfunn i boka Det eldste Overhalla.

Rett øst for kirke-/tettstedet Hunn ble det anlagt en kavlveg med tverrgående stokklag over Tramyra/Hogsmyra. Stokklaget er avdekket slik at en kan sjå hvordan de bygde slike veger. På de samme myrområdene ble det i mellomkrigstida anlagt flere gårder i regi av Ny Jord. Trygve Sagmo skrev ei bok om dette tiltaket og om gårdene.

Tidligere forsamlingshus for bygda var Hunnasalen som brant etter hard fyring av tyske soldater en kald vinterkveld i 1942. Etter krigen ble nytt forsamlingshus bygget av U.L.Framsteg. Solvoll er fortsatt i bruk.

Andre tettbebyggelser i bygda er Melen som er den gamle markedsplassen for Midtre-Namdal. Markedet er omtalt av professor Gerhard Schøning i trebindsverket Reise Giennom en Deel af Norge fra hans besøk i daværende Overhalla i 1774. Martnan ble da styrt av eieren av Halvardmo gård på Melen - Madame Abel Hammond Holst Meyer, fra daværende Trondhjem. Hun eide over 90 gårder i området. Våningshuset hennes er flyttet til Namdal museum i Namsos. De senere år er det på nytt blitt arrangert Melamartna.

Den tredje tettbebyggelsen i bygda er Øyesvoll hvor Øyesvold Maskinfabrikk lå.

Bygda omfatter både nord og sør side av Namsen. Sørsida tilhørte daværende Hunn og Sellæg (Særgårdene) skolekretser. Like etter krigen ble skolekretsene Aunet (Vestergårdene) og Kvalstad (Nordgårdene) slått sammen med Hunn krets. I 1956 ble Sellæg og Hunn krets slått sammen. I dag er den sammenslåtte skolekretsen - Hunn skolekrets - begrenset til nordsida av Namsen. Sørsida sokner til de to andre barneskolene i bygda på Svenning og på Øysletta.

De tre grendene Nordgårdene, Sørgårdene og Vestergårdene har fått namn etter himmelretningen sett fra sentrum dvs grenda/tettstedet Hunn.

Postadressen er 7860 Skage i Namdal. Det er post i butikk på Skage samvirkelag (kalles - Spar Skage). Landhandelen på gården Hunn Østre ble avviklet da Skage samvirkelag ble etablert i 1920-åra. Namnet er noe misvisende pga at butikken ikke har vært med i kooperativ landsorganisasjon (nå - Coop). Bakeriet på Hunn Østre ble nedlagt etter krigen. Tidligere var det landhandel både på Melen og i Øyesvoll samt post i Øyesvoll hvor det også var togstasjon i likhet med på Hunn. I tillegg var det flere holdeplasser i bygda.

Inntil for få tiår sia gikk det ferje over Namsen med wiretrekk mellom Melen og Homstad på sørsida. Den siste ferja står utstilt på land ved ferjestedet på Melen. Ferja var bygd i stål ved Øyesvold Maskinfabrikk. Kåre Skarland har nylig gitt ut bok om ferjestedene i Namsenvassdraget. På 70-tallet kostet billettene 10 øre for overhallinger og 30 øre for andre.

Kjente personer fra bygda Skage er poeten Louis Kvalstad, maleren Elliot Kvalstad, katolsk pater Per Bjørn Halvorsen, ambassadør Harald Halvorsen, professor em. Kjell Ivar Vannebo, professor Ole Martin Skilleås, advokat Brynjulf Risnes.

Referanser[rediger | rediger kilde]