Sixtus av Siena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sixtus av Siena (eller Sixtus Senensis) (født 1520, død 1569) var en katolsk teolog, som hadde konvertert fra jødedommen etter å ha studert med fransiskanerne.

Han ble dømt for vranglære men ble reddet av en dominikansk inkvisitor, den senere pave Pius V som tilbakekalte fordømmelsen når Sixtus trakk sine påstander og lovet å gå over til dominikanerordenen i stedet. Han er ansett som en av de to utmerkede dominikanske autoritetene fra sin generasjon.[1] Han var elev av Lancelotto Politi og han kritiserte senere noen av Politis skrifter offentlig.

Sixtus etablerte begrepet «deuterokanonisk» for å beskrive bestemte skrifter i det gamle testamentet som ikke hadde blitt akseptert som en del av bibelen som forekom i septuaginta.

Hans verk Bibliotheca sancta ex præcipuis Catholicæ Ecclesiæ auctoribus collecta[2] (Venezia 1566) omhandler de gamle forfattere og deres verker, den beste måten å oversette og forklare hellige tekster og han gir en omfattende liste over bibelske oversettelser i totalt åtte bøker. Det var den første i genren encyclopediske dogmatiske studielister av dogmer og kirketradisjoner etter Konsilet i Trient.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den andre var Santes Pagnino (Benedict Ashley, History of the Dominican Order).
  2. ^ "Sacred library collected from the precepts of the authorities of the Catholic Church".

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Warwick Montgomery, 1963. "Sixtus of Siena and Roman Catholic Biblical Scholarship", Archiv für Reformationsgeschichte 54 p 214ff.
  • Fernando Dominguez, "Sixtus von Siena", in: Lexikon für Theologie und Kirche 3 IX, 647.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]