Sixtus av Siena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sixtus av Siena (eller Sixtus Senensis) (født 1520, død 1569) var en katolsk teolog, som hadde konvertert fra jødedommen etter å ha studert med fransiskanerne.

Han ble dømt for vranglære men ble reddet av en dominikansk inkvisitor, den senere pave Pius V som tilbakekalte fordømmelsen når Sixtus trakk sine påstander og lovet å gå over til dominikanerordenen i stedet. Han er ansett som en av de to utmerkede dominikanske autoritetene fra sin generasjon.[1] Han var elev av Lancelotto Politi og han kritiserte senere noen av Politis skrifter offentlig.

Sixtus etablerte begrepet «deuterokanonisk» for å beskrive bestemte skrifter i det gamle testamentet som ikke hadde blitt akseptert som en del av bibelen som forekom i septuaginta.

Hans verk Bibliotheca sancta ex præcipuis Catholicæ Ecclesiæ auctoribus collecta[2] (Venezia 1566) omhandler de gamle forfattere og deres verker, den beste måten å oversette og forklare hellige tekster og han gir en omfattende liste over bibelske oversettelser i totalt åtte bøker. Det var den første i genren encyclopediske dogmatiske studielister av dogmer og kirketradisjoner etter Konsilet i Trient.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den andre var Santes Pagnino (Benedict Ashley, History of the Dominican Order).
  2. ^ "Sacred library collected from the precepts of the authorities of the Catholic Church".

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Warwick Montgomery, 1963. "Sixtus of Siena and Roman Catholic Biblical Scholarship", Archiv für Reformationsgeschichte 54 p 214ff.
  • Fernando Dominguez, "Sixtus von Siena", in: Lexikon für Theologie und Kirche 3 IX, 647.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]