Reiniusøyane
Reiniusøyane er to øyer som ligger vest for Vårsolbukta og øst for Van Muydenbukta, helt nord i stredet Bellsund, som er lokalisert langt sørvest i Nordenskiöld Land på det sentrale Spitsbergen, Svalbard. Øygruppen består av den 500 meter lange, smale Bellsundholmen i nordvest, og den 80 meter lange Sinkholmen i sørøst. Mellom disse og fastlandet (Skjerpeneset) går Holmsundet.
Her lå på en liten holme nordvest for Sinkholmen en britisk skjerpestasjon reist av Northern Exploration Company for å skjerpe etter sinkblende. Denne hadde bruforbindelse fra Bellsundholmen som også hadde et gruveanlegg.
Øyene inngikk i det som utgjorde Fangstfelt 7 (Lågneset).[1] Anleggene ble før krigen overtatt av den norske stat.
Øyene har navn etter den svenske Spitsbergen-utforskeren Gustav Paul Reinius.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 57-61.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Reiniusøyane Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
- Sinkholmen, kulturminnets beskrivelse i Riksantikvarens kulturminnedatabase.
- Bellsundholmen. kulturminnets beskrivelse i kulturminnesøk.