Simon Ntamwana
| Simon Ntamwana | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. juni 1946 (77 år)Mukenke (Kirundo, Ruanda-Urundi) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1974–), katolsk biskop (1989–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia università urbaniana | ||
| Nasjonalitet | Burundi | ||
Simon Ntamwana (født 3. juni 1946 i Mukenke i kongedømmet Burundi i Ruanda-Urundi) er emeritert katolsk erkebiskop av Gitega i Burundi.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I 1963 begynte Simon Ntamwana på presteseminaret i Burundis hovedstad Bujumbura. Fra 1967 studerte han teologi og filosofi i Roma. Mange av hans slektninger døde i opptøyene i 1972. I 1973 ble Ntamwana ordinert til diakon.
Prest[rediger | rediger kilde]
Kardinalprefekten for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, kardinal Agnelo Rossi, ordinerte ham til prest den 24. mars 1974 i Roma. Deretter fikk han sin doktorgrad i Roma før han returnerte til Burundi i 1976.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Bujumbura den 14. november 1988. Han var den første biskopen i Burundi som ikke tilhørte den etniske gruppen tutsi, men var hutu. Kardinalprefekten for Kongregasjonen for biskoper og president for den pavelige kommisjon for Latin-Amerika, kardinal Bernardin Gantin, bispeviet ham den 5. februar året etter; medkonsekratorer var Michel Ntuyahaga, tidligere biskop av Bujumbura, og Roger Mpungu, biskop av Muyinga.
Ntamwana engasjerte seg i forsoningsarbeid og å lege sårene etter folkemordet i Burundi. Han grunnla organisasjonen «Vie Nouvelle pour la réconciliation», der prester og lekfolk viet seg til forsoningsarbeid i befolkningen og drev veldedige prosjekter for enker, foreldreløse og fanger. I februar 1995 forsøkte tutsi-aktivister som var motstandere av dialogen å myrde biskop Ntamwana, og senere mottok han ytterligere drapstrusler.
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Utnevnelse[rediger | rediger kilde]
Den 9. september 1996 drepte en væpnet bande erkebiskop Joachim Ruhuna av Gitega, en nonne og en katolsk legmann. Drapsmennene tok med seg likene, som ble funnet den 17. september i en massegrav omtrent to mil fra stedet der de tre ofrene hadde blitt angrepet. Biskop Simon Ntamwana ble utnevnt til erkebiskop av Gitega den 24. januar 1997.
Drapstruet[rediger | rediger kilde]
Etter drapet av den apostoliske nuntius erkebiskop Michael Courtney i desember 2003, anklaget erkebiskop Ntamwana opprørerne fra Forces nationales de libération (FNL) for å stå bak angrepet. FNL benektet enhver befatning med dette, og truet med å drepe ham hvis han ikke forlot Burundi innen tretti dager.[1][2]
Uttalelser om AIDS i Afrika[rediger | rediger kilde]
I mars 2009 ønsket han pave Benedikt XVIs uttalelser om kondombruk velkommen, og erklærte «Det er ikke kondomet som vil redusere antallet AIDS-infeksjoner, men absolutt en disiplin som alle må pålegge seg selv for å kunne endre holdning, en holdning som vil hjelpe ham å unnslippe en hedonisme som han ikke lenger kan kontrollere».[3]
Uttalelser om presidentvalget i 2015[rediger | rediger kilde]
Da presidentvalget i 2015 nærmet seg, uttalte han at «(v)i tror at president Pierre Nkurunziza har fullført sine to perioder godt». Uttalelsen ble oppfattet som at erkebiskopen var imot den sittende presidentens kandidatur for en tredje mandatperiode.[4] Nkurunziza ble likevel gjenvalgt, og døde i 2020; det ble antatt at covid-19 var dødsårsaken, selv om den offisielle kunngjøringen sa noe annet.
Fratreden[rediger | rediger kilde]
Erkebiskop Simon Ntamwanas aldersbetingede fratreden ble innvilget av pave Frans den 19. februar 2022.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Kardinal Bernardin Gantin (1922-2008) *1957
- Erkebiskop Simon Ntamwana (1946-) *1989[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «BURUNDI: L'archevêque Simon Ntamwana ne cèdera pas à la terreur». IRIN. 2. januar 2004.
- ^ Burundi: ultimatum a Mgr Ntamwana
- ^ «Sida et préservatif : de hauts prélats africains invitent l’Occident à ne pas imposer sa façon de voir les choses». Famille Chrétienne (fransk). 19. mars 2009. Besøkt 9. februar 2022. «« Ce n’est pas le préservatif qui va diminuer le nombre d’infections du Sida, mais certainement une discipline que chacun doit s’imposer pour pouvoir changer d’attitude, une attitude qui va l’aider à échapper à un hédonisme qu’il ne peut plus contrôler »»
- ^ «Elections au Burundi: le message d'une Eglise favorable à l'alternance». RFI. 16. mars 2015.
- ^ www.catholic-hierarchy.org ntamwana, lest 9. februar 2022