Simon Kildal
- Se også Simon Nicolai Kildal
| Simon Kildal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. jan. 1761 Trondenes | ||
| Død | 19. juli 1822 (61 år) Sørsand | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete | |||
| Barn | Simon Nicolai Kildal | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen (1813) | ||
Simon Kildal (født 25. januar 1761 på Trondenes prestegård, død 19. juli 1822 på Sørsand) var en norsk prest.
Kildal var sønn av presten i Trondenes, Simon Kildal (1701–1761), og Mette Marie Lassen (død 1771). Faren døde samme dag sønnen ble født, og gutten vokste etter morens død i 1771 opp hos onkelen Peder Leth, sogneprest i Kvæfjord. I 1774 ble han elev ved Trondhjems katedralskole og ble student ved Københavns Universitet i 1778. Etter teologisk embetseksamen ble han misjonær blant samene i Varanger. Fra 1788 var han sogneprest i Måsøy, og fra 1791 i Steigen. Fra 1809 var han sogneprest i Trondenes og fra 1817 dessuten prost i Senja prosti.
Simon Kildal gjorde mye for å forbedre skolevesenet der hvor han var prest. Han utga også skolebøker og en ABC. Sønnen, Simon Nicolai Kildal, som også var prest, var kapellan hos faren og ble hans etterfølger som sogneprest i Trondenes. Han ledet dessuten Trondenes seminar, som ble opprettet i 1826.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Kildal, Simon», i Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880
- Einar Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre. Oslo: Gyldendal, 1979, s. 39–40.