Simon Grundel-Helmfelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Simon Grundel-Helmfeldt

Simon Grundel-Helmfelt (født 1617, død 1677) var en svensk friherre, feltmarskalk og guvernør.[1] Helmfelt er mest kjent for sin overveldende seier i slaget ved Lund til tross for at svenskene var i sterkt mindretall i forhold til danske tropper.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Han tjenestegjorde i tredveårskrigen fra 1641 og utmerket seg ved slaget ved Leipzig (1642).

Han ble adlet i 1646, og da forandret han navnet sitt fra Grundel til Grundel-Helmfelt. Senere samme år ble han såret utenfor Rain am Lech av en muskettkule. I 1649 ble han forfremmet til oberst over artilleriet og i 1655 til general over infanteriet. I 1656 ble han utnevnt til guvernør av Riga, hvor han forsvarte byen mot tsar Aleksej og hans hær på 90 000 menn. Han ble generalguvernør av Ingermanland i 1658.[1]

Helmfelt dro tilbake til Stockholm i 1676 for å bli øverstkommanderende for den svenske hæren under den skånske krig. Han ble drept året etter i slaget ved Landskrona.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Alf Åberg: Simon Grundel-Helmfelt, Riksarkivet.se, besøkt 28. november 2016