Simeon av Russland
| Simeon av Russland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. sep. 1316 Moskva (Storfyrstedømmet Moskva) | ||
| Død | 27. apr. 1353 (36 år) Moskva (Storfyrstedømmet Moskva) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Augusta Anastasia of Lithuania Eupraxia Fedorovna Maria Alexandrovna of Tver | ||
| Far | Ivan I av Russland | ||
| Mor | storfyrstinne Jelena | ||
| Søsken | Ivan II av Moskva Andrei Ivanovich | ||
| Barn | Vasilisa Simeonovna | ||
| Nasjonalitet | Period of appanages | ||
| Gravlagt | Erkeengelkatedralen | ||
Simeon av Moskva (russisk: Симеон Иванович) med tilnavnet Simon den stolte [Gordij] (født 7. november 1316 i Moskva, død 27. april 1353) var storfyrste av Moskva og Vladimir.
Han var av rurikidenes slekt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Delingen av Ivan Is arveland[rediger | rediger kilde]
Simeon var den eldste sønnen til Ivan I. Etter farens død fikk Simeon, likesom hver av hans brødre og som Ivans enke, hver sin fjerdedel av Fyrstedømmet Moskva. Til Simeons arvedel var imidlertid alle de viktigste byene: Moskva, Mozjajsk og Kolomna, og dessuten storfyrsteverdigheten over Vladimir. Mulige familiestridigheter unnvek han ved en fordragelig regulering med sine lillebrødre. Slik gav de avkall på å utøve overhøyhet over sine områder; de beholdt imidlertid alle inntekter derfra.
Storfyrste[rediger | rediger kilde]
Etter å ha blitt storfyrste av Moskva (1340) fikk Simeon tillatelse fra den Gyldne horde å innta den fyrstelige tronen i Vladimir (1341), men Moskva forble riktets hovedstad. I sin utenrikspolitikk orienterte han seg rundt Horden og førte kamp mot Litauen (felttoget til Smolensk i 1351). Hans felttog mot Torzhok (1341) styrket hans makt i Novgorod og la grunnen til Moskvas senere ødeleggelse av republikken.
Pesten[rediger | rediger kilde]
Svartedauden var kjent i det som i dag er det sørlige Russland og i Ukraina så tidlig som i 1346. Den rammet Skandinavia i 1349, Pskov i begynnelsen av 1352 og Novgorod i august 1352; ved årets utgang var, fortelles det, to tredjedeler av Pskov døde. Det samme mønsteret gjentok seg i Litauen og i det nordøstlige Rissland.[1]
I 1353 ankom pestsykdommen Moskva. Den tok livet av metropolitanerkebiskop Theognostus, Simeon, hans to sønner, og hans bror Andrej som bare overlevde Simeon med seks uker. Før sin død rakk han å innsette Aleksius som metropolitten av Moskva, etter den pestdøde Theognostus, og sikret sin enke økonomisk. Simeons testamente anses som den første bruk av papir i Russland; tidligere var det pergament som ble benyttet.
Simeon er begravet i Arkhangelskkatedralen i Kreml. Kort forut for sin død hadde han avlagt klosterløfte.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Karamzin, 1352
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jeremiah Curtin: The Mongols in Russia, Adamant Media Corporation, 2002
- Nikolaj Karamzin: Istoria gosudarstva rossiyskogo (История государства российского), bd. 4 ckaspitel 10, 1815
- A. N. Mouravieff: A History of the Church of Russia, Kessinger Publishing, 2004