Silent Night, Bloody Night

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Silent Night, Bloody Night
Amerikansk filmplakat
Generell informasjon
SjangerThriller / Grøsser
Utgivelsesår1972
Prod.landUSA
Lengde1 t. 25 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense18 (video) (Norge)
Bak kamera
RegiTheodore Gershuny
ProdusentAmi Artzi
Jeffrey Konvitz
ManusforfatterTheodore Gershuny
Jeffrey Konvitz
Ira Teller
MusikkGershon Kingsley
SjeffotografAdam Giffard
KlippTom Kennedy
Foran kamera
MedvirkendePatrick O'Neal
James Patterson
Mary Woronov
John Carradine
Annen informasjon
BudsjettUSD 295 000 (estimat)
Prod.selskapArmor Films Inc.
Cannon Productions
Jeffrey Konvitz Productions
Zora Investments Associates
Premiere12. november 1972 (USA)
Eksterne lenker

Silent Night, Bloody Night er en amerikansk thriller-grøsser fra 1972 regissert av Theodore Gershuny. Filmens handling spinner rundt et stort gods på landet som har stått tomt etter at godseieren omkom en bisarr ulykke for 20 år siden. Nå ønsker hans barnebarn å selge det, men da begynner også husets mørke fortid å komme brutalt til syne. Sentrale roller spilles av Patrick O'Neal, James Patterson, Mary Woronov og John Carradine.

Filmen er også kjent under titler som Death House og Night of the Dark Full Moon.

Handling[rediger | rediger kilde]

Mary Woronov som Diane
Patrick O'Neal som advokat John Carter

julaften 1952 kommer den eksentriske godseieren Wilford Butler løpende ut av hovedinngangen fra sin herregård i fyr og flamme. Han dør av skadene og politiet konkluderer med at det var en ulykke.

Etter den uhyggelige hendelsen ønsker innbyggerne i det lille tettstedet å kjøpe huset for å kunne rive det ned en gang for alle. Huset eies av Jeffrey Butler (Wilfreds barnebarn), men han har lenge nektet å selge. Men etter 20 år tilbyr han å selge det for $50 000. Butler sender sin advokat, John Carter, for å avklare formalitetene. Advokaten bestemmer seg for å tilbringe natta i det gamle huset i påvente av at kommunens representantene skal bestemme seg. Men husets historie er langt fra over og i løpet av natta blir både advokaten og hans kjæreste drept av en mentalpasient på rømmen. Jeffrey Butler er også på vei til bygda for å ta en siste kikk på huset før han selger det. Ettersom huset er låst når han kommer dit så oppsøker han en dame i byen, Diane Adams, og ber om hjelp til å komme inn. I sitt forsøk på å komme inn i huset snubler de over flere og flere spor av husets fortid – en grusom fortid som blir brettet frem.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Hele filmen

Silent Night, Bloody Night er en litt glemt grøsser som ble produsert på et lavt budsjett. Den er noe stillfaren og til tider forvirrende, men har en særegen atmosfære som er litt utypisk for skrekkfilmer fra den tiden.[1] Den har også innslag av krim i handlingen. Det blir hevdet at filmen var med å bane vei for slasherfilm-sjangeren på 1970- og 1980-tallet.[2] Den blir også sakt å hatt innflytelse på skrekkfilmer som Halloween og Det er morderen som ringer.[3]

Den amerikanske filmkritikeren Leonard Maltin gav den 2 av 4 stjerner.[4]

Silent Night ble ikke vist på kino i Norge, men ble utgitt på video rundt 1982/83 av VCM, som en del av deres «Panter Film»-serie.[5]

I rollene[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Here’s the perfect streaming slasher for Halloween fans». The Verge. 20. oktober 2018. Besøkt 14. mars 2019. 
  2. ^ Ziemba, Joseph A. (22. desember 2004). «SILENT NIGHT, BLOODY NIGHT». Bleeding Skull. Arkivert fra originalen 16. mai 2008. Besøkt 30. mai 2008. «...it was one of the first, paving the way for countless slashers during the next two decades» 
  3. ^ Raffel, Lawrence P. «Silent Night, Bloody Night». Monsters at Play. Arkivert fra originalen 5. desember 2007. Besøkt 30. mai 2008. «Silent Night was obviously a major influence on many a horror film, including Halloween, Black Christmas..» 
  4. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  5. ^ «silent night bloody night | Norsk VHS.com» (engelsk). Besøkt 14. mars 2019. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]