Sikksakktannspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Siksaktannspinner»)
Sikksakktannspinner
Nomenklatur
Notodonta ziczac
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Eligmodonta ziczac
Populærnavn
sikksakktannspinner[1]
(siksaktannspinner)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieTannspinnere
SlektNotodonta
Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norge nord til Nordland

Sikksakktannspinner (Notodonta ziczac) er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Denne brunlige arten med karakteristiske vingetegninger finnes nord til Nordland i Norge.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (vingespenn 34 – 46 mm), kraftig, lysbrun spinner med avlange vinger. Den kjennes lett på den kommaformede tegningen på forvingene. Kroppen er tykk og sylindrisk, hodet middels stort. Antennene er fjærformede og omtrent halvparten så lange som forvingen hos hannen, trådformede og vel en tredjedel så lange som forvingen hos hunnen. Behåringen på brystet er gjerne tydelig trefarget: ganske mørk sjokoladebrun på de fremre og bakre delene, lyst gulbrun i midten og grå på sidene. Forvingen er lyst gulgrå i den fremre halvdelen, lys okerbrun i den bakre. I vingens fremre halvdel er det et, ofte utydelig, mørkt tverrbånd ca. en tredjedel ut i vingen og en markert, mørk, kommaformet tegning rundt midten. Langs ytterkanten går det en mer eller mindre tydelig, lys bord. Forvingen har en bred og mørk "tann" av skjell litt innenfor midten av bakkanten. Begge vingepar er kantet med ganske tette, grå hårfrynser. Bakvingen er hvitgrå med en diffus, mørkere flekk ved bakhjørnet. Larven er naken, brun med en lys sidestripe, unntatt de to bakerste kroppsleddene som er brunoransje. Den har spisse pukler på det femte, sjette, sjuende og nestsiste kroppsleddet, og som andre Notodonta-arter holder den gjerne kroppen i S-form. Fullt utvokst er den 35 – 45 mm lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sikksakktannspinneren forekommer i mange ulike habitater der det finnes osp eller vier-(Salix) arter. Det skal helst være forholdsvis lysåpen skog, den finnes også gjerne i hager og parker. Den er utbredt, men sjelden tallrik. Larven lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), hyppigst på selje, men også på vier-arter og osp. I sør flyr arten i to årlige generasjoner, i mai – juni og i juli – august, lenger nord er det bare én generasjon som er på vingene i juni – juli. De voksne sommerfuglene flyr om natten og hannene kommer gjerne til lys. Etter paringen legger hunnen 200 – 250 egg, enkeltvis eller to-tre sammen, på undersiden av vertsplantenes blader. Nyklekte larver gjemmer seg på undersiden av bladene, senere sitter de gjerne på kanten av bladet de er i ferd med å fortære. Man finner ofte denne artens larver sammen med larvene til andre tannspinnere, særlig stjertspinnere (Clostera spp.) og gaffelstjerter (Dicranurini). De utvokste larvene kryper ned på bakken, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe, som enten klekkes etter et par uker (vårgenerasjonens avkom) eller overvintrer (høstgenerasjonens avkom).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten forekommer fra Nord-Afrika, gjennom det meste av Europa, østover gjennom Tyrkia og Russland til Jakutia i Sibir. I Norge er den forholdsvis vanlig i Sør-Norge opp til bjørkebeltet, med spredte funn nord til Rana i Nordland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 22. juli 2020. Besøkt 22. juli 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sikksakktannspinner&oldid=23006748»