Sikanere
Sikanere (latin sicani) var det ene av tre opprinnelige folkegrupper som i henhold til Thukydid var bosatt på Sicilia før fønikere, grekere og kartagere koloniserte øya. De andre to var sikelere og elymere. Sikanerne bodde hovedsakelig på den midtre delen av øya og deres hovedstad var Hykkara, dagens Carini.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det er antatt at sikanere er blant de eldste innbyggerne av Sicilia med et nedskrevet navn. Den greske historikeren Thukydid[1] hevdet at de hadde innvandret fra Iberia, kanskje Catalonia,[2][3] og støttet seg på den sicilianske historikeren Antiochos fra Syrakus for denne informasjonen. Grunnlaget for å hevde dette er ukjent.[4] Viktige historiske bevis har blitt avdekket i form av grottemalerier av sikanere som er datert til slutten av pleistocentiden, det vil si en gang rundt 8000 f.Kr.[5] og dette er antagelig årsaken til hvorfor historikeren Timaios fra Tauromenion betraktet dem som urbefolkningen.[6] En del av dagens forskere mener at sikanere kan ha vært en illyrisk stamme som hadde fått kontroll over det området som tidligere hadde vært befolket av innfødte stammer.[7] Arkeologisk utgravninger har vist at de hadde mottatt en del mykensk innflytelse.[8]
Elymere er antatt å være det neste dokumenterte folket som bosatte seg på Sicilia, kanskje fra Egeerhavet eller fra Anatolia. De bosatte seg i det nordvestlige hjørnet av øya, og tvang sikanere til flytte seg østover. Sikelere var de neste som ankom, og antagelig fra det italienske fastlandet, kanskje i områdene rundt Liguria. De bosatte seg i den østlige delen av Sicilia. Historiske nedtegnelser begynner fønikerne som etablerte handelskolonier på øya på 1000-tallet f.Kr. og særlig med grekerne som grunnla kolonien Siracusa i 735 f.Kr. som til sist ble den største greske bystaten på Sicilia. Andre greske kolonier etablerte seg rundt på øya. Kartago, som ble kalt for punere av romerne, overtok de fønikiske koloniene. De innfødte stammene på Sicilia ble gradvis innlemmet og absorbert av de puniske og greske koloniene og forsvant til sist og holdent som egne, særskilte folk under den romerske overherredømmet.
Språk[rediger | rediger kilde]
Noen få korte inskripsjoner på sikanernes eget språk skrevet med det greske alfabetet har blitt funnet.[9] Med unntak av noen navn har det ikke vært mulig å oversette språket og det er derfor ikke klassifisert på grunn av manglende data.[10]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Italikere
- Italiske språk
- Karthagos historie (omfatter også Sicilia)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Thucydides, His. VI,2,3,4.
- ^ «Sicily: Encyclopedia II – Sicily – History» Arkivert 31. desember 2013 hos Wayback Machine.. Experience Festival. 7. oktober 2007.
- ^ «Aapologetico de la literatura española contra los opiniones». Ensayo historico. 7. oktober 2007.
- ^ «Greek Identity in the Western Mediterranean». 2004.
- ^ «Sicilian Peoples: The Sicanians». Best of Sicily.
- ^ Som rapportert i Diodorus Siculus V,6,1-3.
- ^ Fine, John (1985): The ancient Greeks: a critical history. Harvard University Press. s. 72. ISBN 0674033140.
- ^ Fine, s.72
- ^ The World's Writing Systems. 1996:301.
- ^ «'Sicanian' at Linguist List». Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 24. august 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Sicilian Peoples: The Sicanians, ved Vincenzo Salerno