Sigvardt Pran
| Sigvardt Pran | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. feb. 1898 | ||
| Død | 8. des. 1975 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Nordisk Folkereisning Det Norske Selskab | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Krigskorset (1949) Offiser av Kroneordenen Ridder av Æreslegionen | ||
Sigvardt Adelsten Rosenqvist Pran (født 15. februar 1898, død 8. desember 1975) var en norsk offiser og skogeier, kjent for sin innsats i april 1940, som han ble dekorert med Krigskorset med sverd for.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Pran ble offiser i 1919. Han tok i 1921 den militære høyskole og studerte utenlands i Storbritannia og Frankrike.[1] I 1930 oppnådde han kapteins grad. Han var i 1934 adjutant hos kong Haakon. Fra 1937 til 1939 arbeidet han som stabssjef i Forsyningskorpset.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
I 1940 var Pran kompanisjef i Hedmark.[1] Under den tyske invasjonen deltok Pran i kampene mot de tyske styrkene. 14. april 1940 ved Strandlykkja og Lundehøgda ledet Pran en avdeling på 40 mann som klarte å stanse det tyske angrepet. Dette ble ansett å være viktig da det ga tid til å organisere forsvaret ved Tangen.[2] For denne innsatsen ble kaptein Pran i statsråd 28. oktober 1949 tildelt Krigskorset med sverd. Begrunnelsen lød: «for særlig fremrakende [sic] føring av sin avdeling og fremrakende [sic] tapperhet under kampene på Strandløkka og Lundehøgda 1940, hvor han ble såret.»[3] Samtidig ble også major Olaf Helset og løytnant Sven Holmsen hedret med samme utmerkelse. Avisen Verdens Gang omtalte hvordan deres innsats ved Midtskogen og Tangen-avsnittet utgjorde «bedrifter tydelig avtegner seg i forgrunnen blant det foreliggende rapportmateriale».[2] Løytnant Holmsen, som lå i framskutt stilling og slo tilbake tysk angrep, var Prans nestkommanderende og overtok kommandoen da Pran ble såret.
Pran ble arrestert av okkupantene 16. august 1943 og sendt til Tyskland, der han satt fangenskap i Schildberg og Luckenwalde inntil freden kom.[4]
Videre karriere[rediger | rediger kilde]
Etter krigen ble Pran utnevnt til oberst. Fra 1946 til 1956 var han sjef for Jegerkorpset. Han gikk deretter ut av tjenesten i Forsvaret for å bli gårdbruker og forvalte sine skogeiendommer i Sør-Odal.[1]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Pran ble utover Krigskorset også tildelt Deltagermedaljen. Han var offiser av den belgiske Kroneordenen og ridder av den franske Æreslegionen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1964, Oslo: Aschehoug, 1964, s. 488.
- ^ a b «"General Helset har æren for at Konge og Regjering ble reddet"», Verdens Gang, 29. oktober 1949, s. 1 og 16.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 192.
- ^ Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Oslo: Universitetsforlaget, 1995, s. 523.