Sigtrygg Caech
Sigtrygg Caech | |||
---|---|---|---|
Født | ukjent | ||
Død | 927 Jorvik, England | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | søster av Adalstein av England, navn ukjent | ||
Barn | Olav Kvåran | ||
Annet navn | Sitric Uí Ímair, også Sigtrygg Blinde | ||
Regjeringstid | 917–921(Dublin) 921–927(Jorvik) |
Sigtrygg Caech eller Sitric Uí Ímair (død 927) var en norrøn-gælisk konge av Dublin og senere Jorvik. Tilnavnet Caech kommer fra irsk og skal henspille på at han hadde dårlig syn.
Ulsterannalene forteller om to viking flåter som kommer til Irland i 917, en ledet av Ragnvald og den andre av Sigtrygg, begge tilhørende Ivarætten. De utkjemper et slag mot den irske overkongen Niall Glundub, hvor irene blir drevet på flukt. Etter dette tar Sigtrygg Dublin (Áth Cliath) i besittelse.[1] Ragnall Uí Ímair drar videre til Skottland[2], erobrer Jorvik (York) og blir konge der.
Annalene forteller om fortsatt krigføring mellom Sigtrygg og Niall Glundub i 918, og i 919 mobiliserer Niall alle sine allierte og angriper Dublin. Det ender med et totalt nederlag for Niall, han selv og mange andre irske småkonger blir drept i slaget.[3] Dette var sannsynligvis det mest alvorlige nederlaget noen irsk konge led mot norrøne styrker, og etter dette virker Sigtryggs posisjon som hersker i Dublin sikker.
Men Sigtrygg forlater Dublin allerede året etter (eller i 921). Den fromme annalisten beskriver det som at han forlater gjennom Guds kraft.[4] Sannheten var nok at det var verdslig maktbegjær snarere enn gudsfrykt som førte Sigtrygg ut fra Dublin, han hadde ambisjoner andre steder og siktet seg inn mot å bli konge i Jorvik. Det ble han også etter Ragnalls død i 921.
I 926 ble han gift med kong Adalstein av Englands søster, noe som ser ut til å ha vært del av en politisk strategi fra Adalsteins side for å øke sin innflytelse i nord. Sigtrygg døde året etter, i 927.
Sigtryggs sønn Olav Kvåran skulle senere etterfølge ham både som konge i Dublin og i York.