Militærtromme
Militærtrommen kom til Norge trolig på 15-1600 tallet. De første skriftlige beleggene for bruken av militærtrommer i Norge stammer fra 1522.
Militærtrommen ble innført i landet da den danske kong Christian IV i 1628 opprettet det første moderne forsvaret i Norge som en erstatning for den tidligere bondehæren. Norge ble nå oppdelt i fire regimenter, som ble underdelt i flere kompanier. I hvert kompani skulle det være to tamburer som sammen med 1-2 regimentspipere hadde ansvaret for å oppildne i kamp, samt spille signaler og kommandoer. Trommen ble brukt sammen med fløyten innen infanteriet, og sammen med trompeter innen artilleri og kavaleri. Andre instrumenter som f.eks. skalmeie og pauke ble også brukt i militærmusikken. Inspirasjonen til bruken av trommen i militær sammenheng stammer trolig fra korstogene der europeerne kom i kontakt med det orientalske trommespillet.
En standard militærtromme var 16" i diameter, og ca. 37 cm høy. Frem til 1735 ble sargen tilvirket av tre. Trommen hadde trådstramming og var spent med kalveskinn. Sargen var rød både på utsiden og innsiden, mens selve trommekjelen var i regimentets farger. Etter fredslutningen i 1720 ble sargen også dekorert med riksvåpen.
Etter 1735 ble det gjort ulike forsøk på å erstatte de tidligere tresargene med messingsarger, og dette ble etter hvert standarden for militærtrommene. Etter hvert ble militærtromma også mindre for at den skulle være enklere å håndtere i felten.
Siden alle kompanier i Norge var pålagt å ha tamburer, ble trommekulturen spredt utover hele landet og ble etter hvert en del av den norske folkemusikken, for eksempel gjennom trommeslåttene.