Hopp til innhold

Sibirgran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sibirgran
Nomenklatur
Picea obovata
[Picea abies subsp. obovata]
Populærnavn
sibirgran
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieFurufamilien
SlektPicea
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Sibir

Sibirgran (vitenskapelig navn Picea obovata, eller Picea abies subsp. obovata) er en art eller underart i slekten gran i furufamilien. Mange forskere anser den som en underart av vanlig gran (Picea abies).[1]

Arten blir inntil 40-50 meter høy, men er smalere og slankere enn vanlig gran. Årskuddene er fint behåret, og konglene kan bli inntil 3 cm tykke og 8 cm lange, hengende med avrundede skjell, i motsetning til de spisse skjellene hos den vanlige grana. Det finnes mellomformer av sibirgran, også i Norden.

Sibirgrana vokser vilt i Sibir og Mongolia. Noen vokser også lenger vest i Europa, og hos oss finner vi den i nord fra russegrensa gjennom det nordlige Finland ned til Bottenviken, videre i Sverige i innlandet ned til Jämtland. I Norge vokser den vilt på indre Finnmarksvidda langs Anarjokka og i Pasvikdalen. I Norge og Finland finnes det også hybrider mellom denne og andre graner.

Referanser og lenker

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stenberg, Lennart et. al., Gydlendals Store nordiske flora, 2007, side 62.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Y. Tsuda m.fl. (2016). «The extent and meaning of hybridization and introgression between Siberian spruce (Picea obovata) and Norway spruce (Picea abies): cryptic refugia as stepping stones to the west?». Molecular Ecology. 25 (12): 2773–2789. ISSN 1365-294X. PMID 27087633. doi:10.1111/mec.13654. 
  • M.M. Tollefsrud m.fl. (2015). «Late Quaternary history of North Eurasian Norway spruce (Picea abies) and Siberian spruce (Picea obovata) inferred from macrofossils, pollen and cytoplasmic DNA variation». Journal of Biogeography. 42 (8): 1431–442. ISSN 0305-0270. doi:10.1111/jbi.12484. 
  • A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 135–136. ISBN 82-10-01282-7. 
  • «Picea obovata». The Gymnosperm Database. Besøkt 11. april 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]