Sibirertebusk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sibirertebusk
Sibirertebusk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Caragana arborescens
Lam.
Norsk(e) navn: sibirertebusk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: erteblomstordenen
Familie: erteblomstfamilien
Underfamilie: Faboideae
Tribus: Galegeae
Slekt: ertebuskslekta
Habitat: åpen skog
Utbredelse: naturlig i temperert Asia; forvillet andre steder
Kultivaren 'Pendulua'

Sibirertebusk (Caragana arborescens) er en løvfellende busk i erteblomstfamilien.

Den blir 2–6 m høy. Stammen og større greiner er mørkegrå, og yngre greiner er grønne til gulbrune. Akselbladene er tornelignende og 5–10 mm lange. Bladene er finnete med 8–16 småblad. Småbladene er 1–2 cm lange og 0,5–1 cm brede. De gule blomstene sitter enkeltvis eller opptil 5 sammen. Belgen er 3,5–6 cm lang.

Sibirertebusk vokser vilt i skogkanter og åpen skog. Den er naturlig utbredt i nordlige Kina (Heilongjiang, Xinjiang), Kasakhstan, Mongolia og Sibir. Den er vanlig forvillet i Øst-Europa.

I Norge er sibirertebusk en vanlig hageplante, som ofte brukes til klipte hekker. Det finnes en hengende form 'Pendula', som podes på stammen til en vanlig sibirertebusk. Arten tåler kulde, vind, tørke og mager jord og kan dyrkes til herdighetssone 8, altså i hele Norge. Den sprer seg raskt fra hager til skog og skrotemark, spesielt på indre Østlandet og i indre Sogn, Trøndelag og Nordland. I Fremmedartslista 2018 er sibirertebusk vurdert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Ltteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]