Shulamith Firestone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Shulamith Firestone
FødtShulamith Bath Shmuel Ben Ari Feuerstein
7. jan. 1945[1]Rediger på Wikidata
OttawaRediger på Wikidata
Død28. aug. 2012[2][3][1]Rediger på Wikidata (67 år)
New YorkRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, kvinnesaksforkjemperRediger på Wikidata
Akademisk grad LisensiatRediger på Wikidata
Utdannet ved Washington University in St. Louis, School of the Art Institute of Chicago, Telshe yeshivaRediger på Wikidata
Nasjonalitet CanadaRediger på Wikidata

Shulamith Bath Shmuel Ben Ari Firestone (født Feuerstein; 1945–2012) var en kanadisk-amerikansk feministisk forfatter og aktivist. Hun var en sentral skikkelse i den tidlige utviklingen av radikal feminisme og feminismens «andre bølge», og var med på å etablere tre radikale feministiske grupper: New York Radical Women, Redstockings og New York Radical Feminists. Innenfor disse radikale bevegelsene ble Firestone kjent som «the firebrand» (brannstifter/ildspåsetter) og «the fireball»(ildkule/stjerneskudd) for den gløden og lidenskapen hun viste.[4] Hun snakket ut der hun mente det var viktig, og deltok i flere feministiske aksjoner, blant annet en demonstrasjon ved en Miss America-konkurranse. Hun organiserte en begravelse for tradisjonell kvinnelighet kjent som «The Burial of Traditional Womanhood», protesterte i Madison Square Garden mot seksuell trakassering, organiserte abort-«speak outs» («abort-snakkut» der kvinnene ytret seg offentlig om sitt syn på abort) – og forstyrret og avbrøt abortlovgivningsmøter.

I 1970 skrev Firestone The Dialectic of Sex (oversatt til norsk i 1973 som Kjønnenes dialektikk) Boken har hatt stor betydning for feminismen.[5] Den ble viktig både i cyberfeminisme og xenofeminisme, ettersom ideene hennes var forløpere for andre emner som gjaldt teknologi og kjønn.[6][7] I sin forfatterkarriere var Firestone med på å skrive og redigere magasinet Notes.[5] Hennes siste publiserte bok var Airless Spaces, (Lufttomme Rom) fra 1998. Den besto av noveller som alle var relatert til hennes erfaring med psykiske lidelser og schizofreni.[8]

Firestone slet med schizofreni etter at hun trakk seg fra aktivisme og led av sykdommen til hun døde i 2012.[5]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Firestone ble født i Ottawa, Canada. Hun var den andre av seks søsken og den første datteren til foreldrene Kate Weiss, en tysk jøde som flyktet fra Holocaust, og selgeren Sol Feuerstein fra Brooklyn.[4] Firestones foreldre var ortodokse jøder. I april 1945, da hun var fire måneder gammel, deltok faren i frigjøringen av Bergen-Belsen konsentrasjonsleir i Tyskland.[4]

Da hun var liten, angliserte foreldrene etternavnet til Firestone og flyttet til St. Louis, Missouri, USA.[4] Faren var blitt ortodoks som tenåring, og ifølge den amerikanske forfatteren Susan Faludi, var han en streng far. En av Shulamiths søstre, Tirzah Firestone, fortalte Faludi at faren ofte lot raseriet gå ut over «Shulie». Hun opponerte mot familiens kjønnsdiskriminering, som blant annet førte til at hun måtte re brorens seng fordi hun var jente.[4] Firestones mor ble beskrevet av søsteren Tirzah som en kvinne som hadde et passivt syn på femininitet, som ble styrt av det hun betraktet som «hva jødiske kvinner gjør.»[4]

Utdannelse og aktivisme[rediger | rediger kilde]

Firestone gikk på den ortodokse jødiske skolen Telshe Yeshiva i nærheten av Cleveland. Deretter studerte hun ved Washington University I St. Louis, og i 1967 fikk hun en bachelorgrad i kunst fra School Of The Art Institute Of Chicago (SAIC). Mens hun var I Chicago startet hun sin første kvinnefrigjøringsgruppe, Westside.[9][10]

Radikal feminisme[rediger | rediger kilde]

Firestone ble ansett som en radikal feminist fordi hun mente at kvinner er en undertrykt kjønnsklasse, og at kvinners frigjøring bare kan oppnås ved å styrte det verdenspatriarkalske systemet gjennom revolusjon. Hun støttet seg til verkene til Karl Marx og Frederick Engels,[11] men kritiserte dem for deres mangel på klasseuavhengig analyse av kvinners undertrykte situasjon, og hun utvidet dermed deres analyse til å omfatte kvinners underordning. I The Dialectic of Sex hevdet hun at «feminister må stille spørsmål, ikke bare ved all vestlig kultur, men ved organiseringen av kulturen i seg selv, og ved selve organiseringen av naturen.»[11] En av hennes radikale oppfatninger var at kvinneundertrykkelse sprang direkte ut fra kvinners evne til, og sårbarhet under, graviditet og fødsel, noe menn var i stand til å utnytte. I The Dialectic of Sex argumenterte hun for at det bør investeres i avansert teknologi for å frigjøre kvinner fra fødsel.[11] Hennes syn på fødsel sjokkerte andre feminister. Perspektivene hennes i The Dialectic of Sex kan også sees på som en forløper for cyberfeminisme. Handlingene hennes i de ulike feministgruppene ble sett på som radikale fordi de grep fatt i spørsmål rundt kvinners liv som vanligvis ikke ble diskutert, spesielt ikke av kvinner. Noen av disse emnene inkluderte kvinnelig orgasme og abortsaker.

Westside[rediger | rediger kilde]

I 1967 deltok Firestone sammen med nesten 2000 andre unge aktivister på National Conference for New Politics i Chicago.[5][12] Her møtte hun Jo Freeman, og de to fant hverandre i felles opprør mot at kvinnesaker ikke ble akseptert på konferansen. De to kvinnene fremmet en resolusjon der de krevde rettferdige ekteskaps- og eiendomslover og kvinners kontroll over egen kropp.[4] De ble fortalt at resolusjonen ikke var viktig nok for en åpen diskusjon (floor discussion). De klarte til slutt å få erklæringen føyd til på slutten av agendaen, men den ble ikke diskutert. Konferansens leder, Willam F. Pepper, nektet å godkjenne noen av de kvinnene som ventet på å få uttale seg. Da fem kvinner, inkludert Firestone, stormet podiet for å protestere, klappet Pepper Firestone på hodet og sa: «Kjøl deg ned, lille venn; vi har viktigere ting å snakke om enn kvinners problemer.»[13][14] Like etter denne hendelsen innkalte Firestone og Freeman til et møte og etablerte den første kvinnefrigjøringsgruppen i Chicago.[4] De ble kjent som the Westside group (Vestkantgruppen) fordi kvinnene møttes ukentlig I Freemans leilighet På Chicagos vestkant.

Etter noen måneder startet Freeman et nyhetsbrev, Voice Of The Women’ s Liberation Movement (Kvinnefrigjøringsbevegelsens stemme). Nyhetsbrevet sirkulerte over hele USA (og i noen få andre land), og ga den nye bevegelsen sitt navn. Mange av kvinnene i the Westside group etablerte nye feministiske organisasjoner, blant annet Chicago Women’s Liberation Union.

New York Radical Women[rediger | rediger kilde]

I oktober 1967, etter at hun hadde etablert the Westside group, flyttet Firestone til New York for å flykte fra en fysisk voldelig kjæreste. I et upublisert verk skrev hun om overgrepene hun var blitt utsatt for.[4]

Etter at hun flyttet til New York, hjalp Firestone til med å grunnlegge den radikale feministiske gruppen New York Radical Women sammen med Robin Morgan, Carol Hanisch og Pam Allen.[15] The New York Radical Women var byens første kvinnefrigjøringsgruppe.[16] Gruppen skrev et manifest, kalt New York Radical Women’s Principles. I manifestet avviste de all historie som var basert utelukkende på et mannlig perspektiv. Manifestet tok for seg hvordan kvinners historie hadde blitt undertrykt, og alle som trodde på feminisme burde samarbeide for å bekjempe denne undertrykkelsen. Det var tydelig angitt i prinsippene at vold ikke var den rette handlingen for å forsøke å skape endring.

New York Radical Women-gruppen utviklet et psykologiprogram som ble ansett som radikalt. Programmet hadde som mål å lære kvinner å se på seg selv som sterke, uavhengige og selvsikre. Tanken var at kvinner dermed ikke lenger ville bli sett på som underordnet menn, og at det kunne bekjempe samfunnets nedvurdering av kvinner.

Redstockings, New York Radikale Feminister[rediger | rediger kilde]

Da NYRW dannet «bevissthetsgjøringsgrupper», var Firestone og Ellen Willis med på å grunnlegge den radikale feministgruppen Redstockings (Rødstrømper). Navnet var inspirert av Blue Stockings Society, en litterær kvinnegruppe fra det 1700-tallet.[9]

Gruppen arbeidet for at historien skulle sees fra et kvinnelig perspektiv, og mente at kvinnelige forfattere kunne bidra til å protestere mot patriarkatet. Kvinnene i Redstockings mente at bevisstgjøring var en måte å reformere historien på, og dette var deres form for motstand. De arbeidet for å øke sin egen bevissthet ved å studere kvinners liv, og de fokuserte på aspekter som barndom, jobber og moderskap.[17] I gruppene diskuterte de sine egne personlige erfaringer, i stedet for bare å fokusere på eksisterende skriftlig materiale om et emne. Kvinnene brukte også visse generaliseringer og teorier på seg selv og observerte virkelige følelser og opplevelser for å fremme forståelse. De forsto at bevisstgjøring kunne bidra til å vurdere og avvise gamle ideer og presentere samfunnet for nye. Massebevissthet kunne føre til handling i større skala. Det var imidlertid ikke i gruppens interesse å gjøre Redstockings til en serviceorganisasjon eller en stor medlemsorganisasjon.

I likhet med New York Radical Women-gruppen mente Redstockings det var nødvendig å revolusjonere samfunnet på et psykologisk nivå. De agiterte for å få kvinner til å utforske sin egen individualitet for å motstå mannlig dominans. Hvis makt kunne tas tilbake av enkeltpersoner, ville prosessen kunne utvides til også å påvirke samfunnet.

Aksjoner som ble iverksatt av gruppen inkluderte å publisere et magasin og protestere mot en Miss America-konkurranse for å rette oppmerksomheten mot synet på kvinners utseende som var utbredt i samfunnet.[17] Gruppen kastet gjenstander som var assosiert med kvinners «lidelse for skjønnhetens skyld», som høyhælte sko og hofteholdere. Denne aksjonen var viktig, fordi den var med på å starte kvinnefrigjøringsbevegelsen.[17]

Firestone grunnla New York Radical Feminists (NYRF) i 1969, sammen med Anne Koedt, etter at de hadde forlatt Redstockings.[9] Redstockings ble oppløst i 1970.

Andre handlinger og aksjoner[rediger | rediger kilde]

Firestone deltok i mange protester og politiske aksjoner angående feministiske spørsmål, og hun organiserte til og med den første abortdemonstrasjonen (Abortion speak out).[4] Demonstrasjonen ble holdt i mars 1969 ved Judson Memorial Church[18] og besto av tolv kvinner som Firestone hadde overtalt til å dele sine personlige erfaringer i offentlighet. De feministiske gruppene som Firestone hadde hjulpet til med å etablere, deltok også i protester og gateopptredener. Noen aksjoner inkluderte forstyrrelse av abortlovhøringer og samlinger på etablissementer som forbød kvinner å delta uten mannlig følge.[14] Kvinnene deltok også i «the Burial of Traditional Womanhood» som fant sted på Arlington Nasjonale Kirkegård i 1968.[19] Der ble det holdt begravelse for en dukke i full målestokk, kledd for å ligne «den vanlige husmoren».[20] Andre aksjoner var å slippe løs mus under en brudemesse i Madison Square Garden – og fotfølging og flørting med menn på Wall Street for å rette oppmerksomheten mot seksuell trakassering.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Notes[rediger | rediger kilde]

Sammen med andre fra New York Radical Feminists opprettet og redigerte Firestone et feministisk tidsskrift, Notes. I serien produserte de Notes from the First Year (Juni 1968), Notes from the Second Year (1970), og, med Anne Koedt som redaktør mens Firestone var i permisjon, Notes from the Third Year (1971).[9] Firestone utnyttet Notes som en form for radikal, feministisk propaganda som skulle opplyse og utdanne de kvinnelige leserne.[4] Publikasjonene inkluderte emner som vaginal orgasme – og brukte slagordet «The Personal is Political» for å understreke forbindelsen mellom personlig erfaring og samfunnsmessige og politiske strukturer.

The Women’s Rights Movement in the U.S.A. : new view[rediger | rediger kilde]

Firestone publiserte essayet The Women's Rights Movement in the US: A New View i 1968. Essayet fokuserte på Firestones tro på at bevegelsen hadde potensial til å bli revolusjonerende. I essayet hevdet hun at kvinnefrigjøringsbevegelse alltid har vært radikal. Hun diskuterte suffragistene fra 1800-tallet og brukte eksempler på kvinner som stilte opp mot kirken, mot hvit mannlig makt, og mot den «tradisjonelle» familiestrukturen. I essayet protesterte hun mot bagatellisering av kvinnekampen og undertrykkelsen de kjempet mot.[21]

The Dialectic of Sex[rediger | rediger kilde]

The Dialectic of Sex : The Case for Feminist Revolution (1970) ble en klassisk tekst for feminismens andre bølge. Dette var Firestones første bok og ble utgitt da hun var bare 25 år.[22] I boken forsøkte hun å utvikle et materialistisk syn på historien, basert på kjønn,[11] og hun beskrev et ideelt samfunn, helt uten undertrykkelse av kvinner.[23] The Dialectic of Sex ble oppfattet som et utopisk manifest dedikert til å utforske, til det ekstreme, noen av motsetningene som fantes i USA på den tiden.[24] Boken ble møtt med både applaus og forargelse, og den kom til og med på bestselgerlistene.[4] Den er oversatt til flere språk, og kom på norsk i 1973 med tittelen Kjønnenes dialektikk, oversatt av Sissel Lie.

Firestone forente ideene til Sigmund Freud, Wilhelm Reich, Karl Marx, Frederick Engels og Simone De Beauvoir til en radikal feministisk teori om politikk.[25] Hun anerkjente også innflytelsen fra Lincoln H. Og Alice T. Days Too Many Americans (1964) og, bestselgeren fra 1968, The Population Bomb av Paul R. Ehrlich.

I sin bok hevdet Firestone at det moderne samfunnet ikke kan oppnå ekte likestilling før kvinners biologiske egenskaper er skilt fra deres identitet. The Dialectic of Sex ble i stor grad påvirket av Simone De Beauvoirs synspunkter.[26] Firestone støttet hennes syn på at kvinner var begrenset på grunn av sin evne til å bli gravide og føde barn. Hun koblet også ideene i boken sin til De Beauvoirs syn på at moderskap undertrykte kvinner, og at kvinner ble ofre i et patriarkalsk basert samfunn. Firestone trodde på viktigheten av å anerkjenne og skape bevissthet om historien og forgjengerne til den feministiske bevegelsen, så hun dediserte boken sin til Simone De Beauvoir.[4]

Firestone betraktet graviditet og fødsel som «barbarisk» og kjernefamilien som en viktig kilde til kvinneundertrykkelse. Prevensjon, in vitro-fertilisering og andre medisinske fremskritt betydde at sex en dag ville bli skilt fra graviditet og barneoppdragelse, og at kvinner dermed kunne bli frie. Hun håpet å ta reproduksjonen enda et skritt videre og skille den helt fra kvinnekroppen. Hun oppfordret til fremveksten av en ny type kunstig reproduksjon, referert til som «flaskebabyen», der kvinner, akkurat som menn, kunne frigjøres fra den hindringen fødsler er.[11]

Airless Spaces[rediger | rediger kilde]

Da The Dialectic of Sex ble utgitt i 1970, hadde Firestone stort sett sluttet å være politisk aktiv. Hun trakk seg fra politikken tidlig i syttiårene, flyttet til Saint Marks Place og arbeidet som kunstmaler. Mot slutten av åttiårene ble hun psykisk syk.

I 1998 publiserte hun Airless Spaces, (Lufttomme rom), en samling noveller basert på hennes egne erfaringer med å være innlagt på sykehus for schizofreni.[27][28] Historiene fokuserer på livene og kampen til forskjellige personer som kjemper med psykiske lidelser og fattigdom i New York City. Hver fortelling i boken tar for seg vanskelighetene med psykisk sykdom, så vel som følelsene av skam, ydmykelse, frykt, ensomhet og angst som følger med den. Det er en ustabilitet i livene til hver karakter med hensyn til økonomisk og sosial status, sammen med deres mentale tilstand. Airless Spaces sies å være en refleksjon av marginaliseringen Firestone opplevde som følge av sin livsstil og sine radikale feministiske idealer, samt vanskeligheter for enkeltpersoner med å unnslippe umenneskeliggjøringen innenfor det mentale helsefeltet.[24]

Psykisk sykdom og død[rediger | rediger kilde]

I mai 1974 døde broren Daniel og Firestone ble kalt hjem til St. Louis. Hun ble fortalt at han døde i en bilulykke, men fikk senere vite den egentlige dødsårsaken, et skuddsår i brystet.[4] Brorens tilsynelatende selvmord rystet familiens jødisk-ortodokse tro, og Shulamith gikk inn i en kamp mot psykiske lidelser. Hun nektet å delta på brorens begravelse og uttalte: «Enten drap eller selvmord, liv etter døden eller ikke, [hans død] bidro til min egen voksende galskap.»[29] Etter brorens død, hadde foreldrene hennes planlagt å emigrere til Israel. Dette førte til en uenighet mellom dem og Shulamith, som resulterte i at hun helt avviste foreldrene. Hun uttalte i et bekreftet brev at hun hadde «dissolved her tie of blood» (løst blodets bånd).[4]

I 1987 uttalte Shulamiths søster Tirzah: «Det var da faren vår døde at Shulie gikk inn i en psykose. Hun mistet den ballasten han tross alt ga.»[4]

Firestones tilstand ble offisielt diagnostisert som paranoid schizofreni, og hun ble gjentatte ganger innlagt på Beth Israel Medisinske Senter. Dr. Margaret Fraser, hennes psykiater, uttalte at hun led av en særdeles alvorlig form for Capgras syndrom, noe som fikk henne til å tro at menneskene rundt henne «gjemte seg bak ansiktsmasker.»[4]

Under veiledning av doktor Fraser, organiserte Firestones venner en vaktordning for å våke over og ta vare på henne etter hvert som den mentale helsen hennes forverret seg. Da Fraser flyttet, gikk ordningen i oppløsning, og Firestone ble overlatt til sin ensomhet, psykose og døden.[4]

28. august 2012 ble Firestone funnet død i leiligheten sin I New York. Da hadde hun sannsynligvis vært død en uke.[8] Ifølge søsteren, Laya Firestone Seghi, døde hun av naturlige årsaker, men på grunn av familiens sterkt ortodokse synspunkter ble det aldri foretatt en offisiell obduksjon for å bekrefte eller avsanne teorien om at hun døde av sult.[10][4] Ifølge rapporter levde hun svært tilbaketrukket og hadde lenge hatt dårlig fysisk og mental helse.[30]. I et minneessay av Susan Faludi, publisert i The New Yorker flere måneder etter Firestones død, ble flere omstendighetene omkring hennes død omtalt, blant annet hennes flere tiår lange kamp med schizofreni – og spekulasjoner om selvforskyldt sult som sannsynlige medvirkende faktorer.[4] Det ble arrangert en minnegudstjeneste til minne om henne.[4]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

The Dialectic of Sex[rediger | rediger kilde]

The Dialectic of Sex: The Case for Feminist Revolution brukes fortsatt i kvinnestudier og -forskning. Firestones anbefalinger, som å oppdra barn på en kjønnsnøytral måte, speiler idealene hun selv ønsket å oppnå.[31] Mange av hovedideene i boka er fremdeles fremtredende i den feministiske debatten om bruk av teknologiske fremskritt i reproduksjon.[7] Arbeidet til Shulamith Firestone regnes som en opprinnelse til kombinasjonen av vitenskap og teknologi med kritisk tenkning fra en feministisk vinkel. Ideene hennes blir fortsatt delt og diskutert, inkludert hennes tro på nødvendigheten av at flere kvinner skal forfølge en karriere innenfor ingeniørfag og vitenskap. Firestones synspunkter kan også finnes i vitenskapelige fremskritt som produksjon av kunstig sæd og egg og hvordan slik produksjon kan føre til eliminering av forskjeller mellom kjønnene.

Cyberfeminisme og xenofeminisme[rediger | rediger kilde]

Ideene i The Dialectic of Sex: The Case for Feminist Revolution lever videre i den grenen av feminisme som er kjent som cyberfeminisme.[7] Firestone forutså det som senere er kjent som «cyborgian feminism» (kyborgfeminisme).[32] Hun argumenterte for at kvinner trengte teknologi for å frigjøre seg fra reproduksjonsplikten.[33] Hun var en viktig teoretiker som koblet kjønnsforskjeller til synet på kvinner som rene «barnefødere» (child bearers), og hun presset på for økningen i teknologi for å avskaffe kjønnsundertrykkelse.[26] Ideene hun presenterte om teknologi, skilte seg fra mange andre forfatteres syn i hennes tid, ettersom hun introduserte teknologi som et verktøy for å tenne en feministisk revolusjon, snarere enn å fungere som en form for mannlig vold.[34] Firestones arbeid bidro til å spre en diskurs om de generelle idealene til cyberfeminisme.[35] Hun ble også en forgjenger for Donna Haraway og hennes cyberfeministiske tekster.[36] Begges verker har sammenfallende synspunkter og ambisjoner, ettersom de begge tar for seg biologi og prøver å eliminere den gjennom bruk av teknologi. De to kvinnene så for seg en fremtid der individer er mer androgyne og synet på kvinnekroppen endres. På samme måte kobler begges tekster sammen hvordan disse endringene påvirker eller vil påvirke arbeidsroller. Firestones bok skapte forståelse for kjønnstransformasjon, og disse temaene er fremdeles et grunnlag for cyberfeministisk skriving.

Enkelte temaer i The Dialectic of Sex har også bånd til i xenofeminismen.[6] Firestones ønske om å frigjøre kvinner fra reproduksjonsbyrden og eliminere bruken av kjønnsorganer for å definere et individs identitet, har forbindelser til xenofeministers ambisjon om å skape et samfunn der individer ikke tildeles egenskaper basert på deres antatte kjønn. Helen Hester, et av medlemmene som hjalp til med å skrive Xenofeminism Manifesto, relaterte sine bidrag til Firestones ideer om feminisme og teknologi.[37] Hun krediterte til og med Firestone som en av de viktigste teoretikerne som hadde bidratt til xenofeminismediskursen.

Shulie[rediger | rediger kilde]

I løpet av studiene ved School Of The Art Institute Of Chicago laget en av studentene en dokumentarfilm om Firestone. I filmen ble hun stilt spørsmål om sitt syn på utdannelse, kunst, forhold, religion, og politikk. Hun ble også filmet mens hun jobbet med maleri og fotografering, presenterte kunstverkene sine for bedømmelse av professorer, og mens hun jobbet deltid på et postkontor. Filmen ble ikke utgitt, men i 1990-årene ble den gjenoppdaget av den eksperimentelle filmskaperen Elisabeth Subrin, som forbedret (teknisk) den originale dokumentaren. Den ble utgitt i 1997 som Shulie og vant to priser, blant annet «the Independent/Experimental Film And Video Award» av Los Angeles Film-Critics Association i 1998. Filmen skildrer Firestone som ung student og hennes reise til å bli en av de mest bemerkelsesverdige andrebølgefeministene og feministiske forfatterne i det 20. århundre.[38] I 2000 år mottok dokumentaren «Experimental Award» fra the New England Film and Video Festival.[38] Filmen ble hyllet av The New Yorker for sin bruk av dialektisk tanke (et konsept omtalt I Firestones verk).[39]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 107903, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Shulamith Firestone (1945-2012)», publisert i Tablet Magazine, utgitt 30. august 2012[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Firestone, Shulamith (07 January 1945–28 August 2012), besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Faludi, Susan (8. april 2013). «Death of a Revolutionary». The New Yorker (engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 8. oktober 2019. 
  5. ^ a b c d Benewick, Robert and Green, Philip (1998). "Shulamith Firestone 1945–". The Routledge Dictionary of Twentieth-Century Political thinkers. 2nd edition. Routledge, pp. 65–67.
  6. ^ a b Angel, Maria; Gibbs, Anna. At the Speed of Light: from cyberfeminism to xenofeminism, cyberfeminism, xenofeminism and the digital ecology of bodies. Western Sydney University. 
  7. ^ a b c Paasonen, Susanna (2010). «From Cybernation to Feminization: Firestone and Cyberfeminism». I Merck. Further Adventures of the Dialectic of Sex. Further Adventures of the Dialectic of Sex: Critical Essays on Shulamith Firestone. Breaking Feminist Waves (engelsk). Palgrave Macmillan US. ISBN 9780230109995. doi:10.1057/9780230109995_4. 
  8. ^ a b Anderson, Lincoln (30. august 2012). «Shulamith Firestone, radical feminist, wrote best-seller, 67». The Villager. Besøkt 31. august 2012. 
  9. ^ a b c d http://jwa.org/encyclopedia/article/firestone-shulamith. 
  10. ^ a b Fox, Margalit (30. august 2012). «Shulamith Firestone, Feminist Writer, Dies at 67». The New York Times. 
  11. ^ a b c d e Firestone, Shulamith (1970). The Dialect of Sex: The Case for Feminist Revolution. New York: William Morrow and Company, Inc. ISBN 978-1-78478-052-4. OCLC 905734953. 
  12. ^ Fifteenth Report Un-American Activities in California 1970, Report of the Senate Fact-Finding Subcommitee on Un-American Activities to the 1970 Regular Session of the California Legislature Sacramento, California
  13. ^ Freeman, Jo (1999). «On the Origins of Social Movements». I Freeman, Jo. Waves of Protest: Social Movements Since the Sixties. Lanham: Rowman and Littlefield Publishers, Inc. 
  14. ^ a b Hall, Simon (6. juni 2011). American Patriotism, American Protest: Social Movements Since the Sixties. University of Pennsylvania Press. s. 61. ISBN 978-0-8122-0365-3. 
  15. ^ Carson, Keith.
  16. ^ Bindel, Julie (6. september 2012). «Shulamith Firestone obituary». The Guardian. 
  17. ^ a b c Sarachild, Kathie. Consciousness Raising: A Radical Weapon. 
  18. ^ «Shulamith Firestone». 
  19. ^ «Shulamith Firestone's Women's Liberation action materials from the Redstockings Archives». Besøkt 8. mai 2020. 
  20. ^ Maglaque, Erin (21. oktober 2020). «The radical legacy of Shulamith Firestone». New Statesman. 
  21. ^ Napikoski, Linda.
  22. ^ Fox, Margalit. «Shulamith Firestone, Feminist Writer, Dies at 67». 
  23. ^ Marso, Lori (red.). Fifty-One Key Feminist Thinkers. www.taylorfrancis.com. Routledge. ISBN 9781315558806. doi:10.4324/9781315558806. Besøkt 30. september 2019. 
  24. ^ a b Weeks, Kathi (oktober 2015). «The Vanishing Dialectic : Shulamith Firestone and the Future of the Feminist 1970s». 
  25. ^ Rich, Jennifer (2014) [2007].
  26. ^ a b Krstic, Iskra. «Extracorporeal Pregnancy as a Feminist Issue». Arkivert fra originalen 8. februar 2020. Besøkt 22. november 2019. 
  27. ^ Firestone, Shulamith (1. mars 1998). Airless Spaces. Semiotext(e). ISBN 1-57027-082-1. 
  28. ^ Chesler, Phyllis (2018). A Politically Incorrect Feminist: Creating a Movement with Bitches, Lunatics, Dykes, Prodigies, Warriors, and Wonder Women. St. Martin's Press. s. 190. ISBN 9781250094421. 
  29. ^ Originaltekst, gjengitt i Faludi, S. Death of a Revolutionary: «Whether murder or suicide, afterlife or no, [his death] contributed to my own growing madness»
  30. ^ Butnick, Stephanie (30. august 2012). «Shulamith Firestone (1945-2012)». Tablet Magazine. 
  31. ^ Chertoff, Emily. «Eulogy for a Sex Radical: Shulamith Firestone's Forgotten Feminism». 
  32. ^ Birns, Nicholas (1. juli 2014). «Shulamith Firestone (1945-2012): feminist radical in the east village». 
  33. ^ Hawthorne, Susan; Klein, Renate (1999). Cyberfeminism: Connectivity, Critique and Creativity (engelsk). Spinifex Press. ISBN 978-1-875559-68-8. 
  34. ^ Paasonen, Susanna. «Surfing the Waves of Feminism». Besøkt 22. november 2019. 
  35. ^ Taylor, Paul. A (2001). «The Cybercultures Reader, David Bell and Barbara Kennedy». 
  36. ^ Halbert, Debora (17. februar 2007). «Shulamith Firestone». 
  37. ^ Konior, Bogna M. «automate the womb: ecologies and technologies of reproduction. helen hester, xenofeminism». 
  38. ^ a b Elisabeth, Subrin. «Shulie». Besøkt 28. februar 2019. 
  39. ^ Brody, Richard (10. april 2015). «Recreating a Feminist Revolutionary». The New Yorker (engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 8. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]