Shona (språk)
| Shona | |||
|---|---|---|---|
| ChiShona | |||
| Brukt i |  Zimbabwe Zambia Botswana | ||
| Antall brukere | 10 759 200[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Nigerkongo Atlantisk Voltakongo Benuekongo Bantoid Sørbantoid Bantuspråk Sentralt Sone S.10 | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | sn | ||
| ISO 639-2 | sna | ||
| ISO 639-3 | sna | ||
 Wikipedia på shonaPortal: Språk | |||
Shona (ChiShona) er et bantuspråk i nigerkongo-familien som snakkes av over 10 millioner mennesker i Zimbabwe, samt 30 000 i Zambia og 10 000 i Botswana. Folkegruppa som snakker shona kalles shonaer. Shona er sammen med ndebele og engelsk offisielt språk i Zimbabwe.
Shona har et skriftspråk med en ortografi og grammatikk som ble utarbeida på 1900-tallet og fastsatt på 1950-tallet. Den første romanen på shona, Solomon Mutswairos Fesol, ble utgitt i 1957. Det blir undervist i shona på skoler, men det brukes ikke som undervisningsspråk. Det finnes litteratur på shona, og språket er beskrevet i flere ordbøker, både enspråklige og tospråklige (da for det meste shona–engelsk). Moderne shona er basert på dialektene til karangafolket i provinsen Masvingo rundt Store Zimbabwe og zezerufolket i nordlige og sentrale Zimbabwe. Alle dialekter av shona anses imidlertid som likeverdige.
Shona er del av sone S.10 i Malcolm Guthries klassifisering av bantuspråk; dette betegner et dialektkontinuum av nært beslektede språk, deriblant manyika, nambya og ndau i Zimbabwe og sentrale Mosambik, tawara og tewe i Mosambik og ikalanga i Botswana.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Shona (språk) hos Ethnologue
|
