Shehri

Shehri
Brukt i	Oman
Region	Dhofar
Antall brukere	30 000
Lingvistisk; klassifikasjon	Afroasiatisk; Semittisk; Sørsemittisk; Sørarabisk; Shehri
	Språkkoder
ISO 639-3	shv
Glottolog	sheh1240

Shehri (arabisk: شحرية), også kjent som jibbali (eller «fjellspråk»), er et moderne sørarabiske språk som snakkes av en minoritet av den innfødte befolkningen i kystbyene og i fjellområdene og ørkenområdene i Dhofar-området i det sørvestlige Oman, så vel som på øya Al-Hallaniyah, den eneste bebodde øya i den omanske øygruppen Kuria Muria. Det totale antallet Jibbali-talende er sannsynligvis mellom tretti og femti tusen.^[3]

Mens den tidvis forveksles som en dialekt av arabisk av selv omanske arabere, tilhører shehri til en gren av de semittiske språkene. Det er best kjent som språket til opprørerne i Dhofar i løpet av Dhofaropprøret langs landets grense med marxistiske Sør-Jemen på 1970-tallet.

Alternative navn eller skrivemåter for språket er geblet, sheret, sehri, shahari, jibali, jibbali, ehkili og qarawi. Som de fleste talere av moderne sørarabiske dialekter i Oman og Jemen er mange shehritalere tospråklige i lokale dialekter av arabisk, særlig dialekten dhofari. I tillegg er det hovedsakelig et muntlig språk, og de som har det som morsmål, bruker det ikke som skriftspråk. Alt dette har konsekvenser for språkets overlevelse i det lange løp.

Eksistensen av shehri ble først gjort oppmerksom av europeere av Fulgence Fresnel (1795–1855), den franske konsulen i Jidda.^[4] I en serie av artikler i 1838 beskrev Fresnel en rekke fonetiske og grammatiske trekk, blant annet noen verbparadigmer, og ga til og med en oversettelse av en del av et bibelvers (Første Mosebok 37:2)^[5] på shehri.^[4] Språket har endret seg betydelig i løpet av det siste førti år, sammen med hele landet Oman. Arabisk innflytelse på språket har vært omfattende, og yngre talere kan knapt snakke en setning uten å inkludere mange arabiske ord og uttrykk.^[6]