Sheela na gig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En av de mest rendyrkede Sheela-skulpturene er denne fra 1100-tallet i Church of St Mary and St David i Kilpeck, Herefordshire, England[1]

Sheela na gig er en type skulpturer som viser en kvinne som blotter underlivet mot tilskueren. De finnes på kirker og andre middelalderbygninger og er vanligst forekommende i Irland og England,[2] men finnes også i Spania, Frankrike og andre land. I Norge finnes slike figurer på Nidarosdomen, Stiklestad kirke og Sakshaug gamle kirke.[3][4] Figurene finnes både som relieffer og som rundmodellerte skulpturer.

Kvinnen i Nidarosdomen befinner seg under takskjegget på Olavskapellet i søndre tverrskip; hun beskrives som «helt naken, og med begge hendene bak ryggen bretter hun skjødet åpent».[5] Figuren på Stiklestad kirke er mer naturalistisk framstilt, med krone og kappe og har blitt beskrevet som en madonna på en trone.[3] Figuren ved nordportalen på Sakshaug gamle kirke en av flere med et kongleformet skjød.[3]

Navnet Sheela na gig – som er kjent med flere skrivemåter, er irsk, men har en uklar opprinnelse og betydning. En mulig forklaring er sammenhengen med «Sile i n-a giob» - «Sheela på huk». Navnet ble første gang nedskrevet i Irland i 1840.[3]

Det er flere teorier om opphavet til og betydningen av figurene.[6] Hun kan være en førkristen fruktbarhetsgudinne som på uforklarligvis har sneket seg inn i middelalderens kirkekunst – selv om det er lite dekning for den teorien i det tilgjengelige materialet. Hun kan også ha blitt brukt som en beskyttelse mot onde makter eller som en advarsel mot kjødets lyst.

Polly Jean Harvey har en sang kalt «Sheela na gig» på debutalbumet Dry (1992).

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Romansk kunst: arkitektur, skulptur, malerkunst. Köln: Könemann. 2000. s. 341-343. ISBN 3829044321. 
  2. ^ Ireland’s Síle na Giġ; irelands-sheelanagigs.org
  3. ^ a b c d Sverre Krüger. «Sheela-na-gig, provokasjon - konflikt - forløsning» Spor - fortidsnytt fra midt-Norge; nr 2, 1994
  4. ^ Morten Stige. «Obskøne bilder i norsk middelaldersk kirkekunst». Romanske stenarbeider; bind 5. Hikuin forlag, 2003, side 141-160, ISBN 87-90814-11-8
  5. ^ Museet i Erkebispegården. Trondheim: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl. 1997. s. 22 og 24. ISBN 8276930298. 
  6. ^ Theories; sheelanagig.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]