Shanghaighettoen

Shanghaighettoen (eller Restricted Sector for Stateless Refugees, 無国籍難民限定地区, Mukokuseki nanmin gentei chiku) også kjent som Hongkou-gettoen^[1] var et område på ca. 2,5 km² i distriktet Hongkou i det da japanskokkuperte Shanghai i Kina der rundt 20 000 jødiske flyktninger, for det meste fra Det tredje rike, tok tilflukt og slik unnslapp holocaust.^[2]

Området kom i stand etter den japanske okkupasjon av Shanghai i 1937. Japanerne regulerte ikke innreise til Shanghai, som da var en sterkt skadet og ikke særlig attraktiv by, med det resultat at det var mulig å reise dit uten innreisevisum. Derimot var det ikke mulig å forlate Det tyske rike uten utreisevisum. Mange slike visa ble utstedt fra 1938 til 1940 av den kinesiske generalkonsul i Wien, Ho Feng Shan, stikk i strid med offisielle anvisninger fra egen ambassade, fra ambassadør Chen Jie i Berlin. Likeså utstedte den japanske diplomat Sugihara Chiune i Litauen lignende visa.

I Shanghai fantes det allerede to jødiske menigheter: Én for baghdadijøder, og én for russiske jøder som var flyktet fra Russland etter oktoberrevolusjonen. Blant de jøder som klarte å redde seg ut fra det tyskkontrollerte Europa var det også en rekke ledere og elever fra europeiske yeshivaer (yeshivot).

Fotografen Arthur Rothstein, på oppdrag fra United Nations Relief and Rehabilitation Administration, dokumenterte forholdene i gettoen i 1946.^[1]