Shadow of the Colossus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Shadow of the Colossus
Shadow of the Colossus logo.png
UtviklerTeam Ico
UtgiverSony Interactive Entertainment
Distributør PlayStation StoreRediger på Wikidata
RegissørFumito Ueda
ProdusentKenji Kaido
DesignerFumito Ueda
KomponistKow Otani
Plattform PlayStation 2, PlayStation 3Rediger på Wikidata
Utgivelse
18. oktober 2005
SjangerAction-eventyrspill
ModusEnspiller
AldersgrensePEGI: 12[4]
ESRB: Teen[5]
Nettstedwww.jp.playstation.com/scej/title/wander/ps2/st.html

Shadow of the Colossus (ワンダと巨像 Wanda to Kyozō, «Wander og kolossen») er et action-eventyrspill utviklet av Team Ico og gitt ut av Sony Computer Entertainment for PlayStation 2. Spillet ble gitt ut i Nord-Amerika og Japan i oktober 2005 og i PAL-regionene i februar 2006. Spillet ble regissert av Fumito Ueda og utviklet av Team Ico. Shadow of the Colossus er en åndelig oppfølger til Ico.

Spillet handler om en ung mann som heter Wander (ワンダ Wanda), som går inn i et forbudt land. Wander er på reise for å gjenopplive en jente som heter Mono (モノ), og underveis må han bekjempe seksten enorme vesener kalt kolosser. Han har med seg hesten sin, Agro (アグロ Aguro). Spillet er uvanlig innen action-eventyrsjangeren, siden det verken finnes byer eller huler å utforske, og heller ingen andre spillfigurer som man skal snakke eller samarbeide med. Det finnes ingen andre fiender som skal beseires utenom kolossene. Shadow of the Colossus har blitt beskrevet som et puzzlespill, siden hver koloss har en svakhet som man må finne ut av og utnytte før den kan bli beseiret.

Shadow of the Colossus anses ofte som et viktig eksempel på hvordan videospill kan være kunst på grunn av sitt minimalistiske design, engasjerende spillopplegg og følelsesfulle handling. Det har fått god kritikk av media, og solgte mange eksemplarer sammenlignet med Ico, delvis på grunn av en større markedsføringskampanje. Lydsporet fikk også ros. Spillet har vunnet flere priser for lydsporet, designet og spillets generelle kvalitet. Spillet har også blitt kåret til et av de beste videospillene av blant annet GamesRadar, PlayStation: The Official Magazine, IGN og Complex.

En nyutgave av spillet med HD-grafikk ble utviklet av Bluepoint Games, og gitt ut i en samling kalt The Ico & Shadow of the Colossus Collection for PlayStation 3 i september 2011. En nyutgave til PlayStation 4 ble gitt ut i februar 2018.

Spillet[rediger | rediger kilde]

I Shadow of the Colossus starter hovedpersonen Wander i midten av et stort område, og begynner med å lete etter en koloss, for så å bekjempe den.[6] Etter å ha bekjempet en koloss, drar han til tempelet og bruker det som utgangspunkt for å bekjempe resten av kolossusene.[7] For å finne hver enkelt koloss må Wander løfte sverdet sitt i et solopplyst område for å reflektere lysstråler. Disse vil samle seg når sverdet peker i retning mot den neste kolossen som skal beseires. Reisene til de ulike kolossene er som regel ikke enkle. De er ofte lange og går gjennom varierende terreng. I tillegg må man ofte ta omveier. De fleste kolosser befinner seg langt unna tempelet, gjerne på toppen av klipper eller i urgamle bygninger.[7][8]

Når man har funnet en koloss, må man finne ut hvilke svakheter den har for å kunne bekjempe den. Hver koloss befinner seg i et unikt miljø, og flere av dem kan ikke beseires med mindre man drar nytte av omgivelsene. De to første kolossene bekjempes i et relativt åpent, stort og flatt område, mens senere kolosser befinner seg i mer kompliserte miljø, for å fremme tanken om at man må bruke omvgivelsene for å beseire kolossene.[9][10] Hver koloss har minst ett svakt punkt, som vises med et glødende segl. Dette seglet kan lyse opp og identifiseres ved bruk av det reflekterende lyset fra Wanders sverd.[9][11][12] Alle kolossene har i ulik grad pels og andre ting på seg som Wander kan bruke til å klatre opp på dem. Kolossene vil prøve å riste av seg Wander hvis han prøver å klatre opp på dem.[7] Wander kan bare holde seg fast på en koloss i et begrenset tidsrom.[13]

Spillet viser hvor mye liv Wander og kolossene har igjen. En koloss vil miste mye liv når den blir angrepet på ett av sine svake punkter. Wander kan bli skadet av en koloss eller om han faller ned fra en stor høyde. Wander bruker hovedsakelig sverd, pil og bue,[11] men han kan få tak i andre våpen ved at spilleren fullfører «Time Attack»-oppgaver, som kan spilles etter at man har fullført spillet en gang. Disse oppgavene går ut på at man bekjemper kolossene innen en viss tid.[14]

Selv om kolossene er de eneste fiendene i spillet, finnes det også noen dyr i miljøet. Bare ett av disse påvirker spillets gang; hvis man spiser halen til en viss type firfisle, så får Wander full utholdenhet. På samme måte finnes det frukt i spillet som øker mengden liv Wander har.[15]

Agro og miljøet[rediger | rediger kilde]

Wander har en hest som heter Agro som spiller en stor rolle i spillet.[16][17] Agro fungerer hovedsakelig som et transportmiddel, men er også viktig for å bekjempe noen av kolossene.[18] Det finnes likevel flere områder hvor man ikke kan komme til med hest. Noen av kolossene befinner seg i områder hvor man må forbi større hindringer, og man må gjerne klatre eller svømme for å komme seg fram.[9] I den engelskspråklige versjonen av spillet omtales Agro som en hingst, men regissøren Fumito Ueda har sagt at hesten er en merr.[19]

Omgivelsene blir brukt mer til spillerens fordel i senere deler av spillet. De to første kampene er relativt enkle og foregår på store, flate landområder. Det eneste målet i de innledende kampene er å finne ut hvordan man klatrer opp på kolossene, og angriper det svake punktet deres.[9][10] Senere kreves det derimot at omgivelsene blir brukt på et eller annet vis for at kolossene skal bli bekjempet.[20][21]

Synopsis[rediger | rediger kilde]

I løpet av Shadow of the Colossus får spilleren lite informasjon om figurenes bakgrunn og forhold til hverandre,[7] og foretrekker heller en minimalistisk fremgangsmåte i hvordan det legger frem handlingen.[22] Spillet er satt i en fantasiverden,[23][24] hovedsakelig på en stor og ubefolket halvøy. Halvøya er adskilt fra resten av verdenen av en fjellkjede i nord og et hav i sør og øst. Det finnes ruiner og andre gamle bygninger i området som tyder på at det tidligere har vært befolket.[21][25][26][27]

Før spillet starter, har Wander reist gjennom kløften i nord for å komme seg til det forbudte landet og krysser en stor steinbro for å komme seg til hovedområdet i spillet. Broen ender opp ved et tempel kalt Shrine of Worship, som ligger i midten av dette området. Her finnes det blant annet innsjøer, høysletter, canyoner, huler og ørkener, i tillegg til noen menneskeskapte bygg.[7][21]

Figurer[rediger | rediger kilde]

Fumito Ueda, spillets designer og regissør, med Wander på hesten Agro i bakgrunnen.
Foto: Javier Candeira

Hovedpersonen i spillet er Wander, en ung mann med ett mål: å gjenopplive en jente kalt Mono. Det eneste en vet med sikkerhet om henne er at hun var en jomfru som ble ofret på et eller annet vis fordi hun visstnok hadde en forbannet skjebne. Wander og Mono ble designet med langt hår fra starten av, siden det skulle stå i kontrast med spillfiguren Yordas korte hår i Ico.[28] Wander blir assistert av sin lojale hest Agro, den eneste som hjelper han med å bekjempe kolossene i spillet (Wander får riktignok også litt hjelp fra en skapning kalt Dormin (ドルミン Dorumin) hvis Wander har problemer med å bekjempe enkelte av kolossene.). Handlingen dreier seg hovedsakelig om disse figurene, men det finnes noen andre figurer, blant annet Lord Emon (エモン).

Dormin er en mystisk, åndelig skapning som snakker med to stemmer samtidig, en mannlig og en kvinnelig. Ifølge legendene i spillet kan Dormin gjenopplive de døde. Det er derfor Wander er på vei til Dormin, selv om det er forbudt å dra dit. Han trenger Dormins hjelp for å gjenopplive Mono. Dormin tilbyr Wander å gjenopplive Mono, i bytte mot at Wander bekjemper alle 16 kolossene. Navnet Dormin er Nimrod stavet baklengs. På grunn av dette har det blitt spekulert av David Ciccoricco fra Brown University at navnet kan være en referanse til den bibelske kongen.[29]

Lord Emon er en sjaman som i starten av spillet forklarer opphavet til landet Wander har kommet seg til og understreker at det er forbudt å gå inn i det. Han blir fremstilt som en magiker, og at han vet mye om Dormin. Han leder en liten gruppe krigere og er ute etter Wander, for å forhindre han i å fullføre ritualet med Dormin for å gjenopplive Mono, siden dette ritualet også er forbudt.

Kolossene er armerte og ofte enorme, med ulike former. Noen ligner mennesker, mens andre ligner mer på rovdyr. De befinner seg på vidt forskjellige steder: noen er under vann, andre flyr i luften og noen holder seg på land. Kroppene deres består av en blanding av organisk og uorganisk materiale, som stein, jord, pels, og noen ganger ruiner. Noen av kolossene er fredelige og vil bare angripe hvis de selv blir angrepet først, mens andre er aggressive og vil angripe Wander med én gang.[30] De befinner seg på bestemte steder i det forbudte landet og våger seg ikke utenfor områdene sine. Når en koloss har blitt bekjempet, blir liket liggende igjen som en jordhaug.[31][32]

Handling[rediger | rediger kilde]

Shadow of the Colossus begynner med at Wander rir på hesten Agro mens han bærer med seg Monos lik. Han reiser langs broen til det forbudte landet. Ifølge Lord Emon hadde Wander stjålet et eldgammelt sverd før spillet startet; det eneste sverdet som kunne drepe kolossene. Wander finner veien til tempelet i midten av det forbudte landet. Etter hvert dukker flere menneskelignende skyggeskapninger opp, og disse er i ferd med å angripe Wander. Han vifter med sverdet og får dem til å forsvinne. Etter at skyggeskapningene forsvinner, dukker Dormins stemme opp ovenfra. Han er overrasket over at Wander har sverdet. Wander sier at han ønsker å gjenopplive Mono. Dormin sier at han kan gjøre det, hvis Wander kan bekjempe de 16 kolossene. Dormin advarer Wander om at prisen for å gjenopplive Mono blir høy, men han reiser ut for å bekjempe kolossene likevel.

Det Wander ikke vet, er at kolossene inneholder deler av Dormins essens, som ble fordelt blant kolossene for å gjøre Dormin maktesløs. Når Wander bekjemper en koloss, slippes Dormins essens løs fra denne kolossen og blir tatt opp av Wander. Etter at Wander har drept åtte kolosser, begynner huden hans å bli blekere og håret hans å bli mørkere som følge av dette. Etter at han har drept tolv kolosser, får spilleren vite at Wander blir jaktet på av Lord Emon og krigerne hans. Dormin forteller Wander at han burde kjappe seg. På vei for å bekjempe den siste kolossen befinner Wander seg på en lang bro som plutselig kollapser. I siste sekund blir Wander kastet til side av Agro, som lar Wander falle i elven under broen og overleve.

Etter å ha mistet Agro ved broen, fortsetter Wander videre mot den siste kolossen idet Lord Emon og krigerne hans ankommer tempelet tidsnok til å se følgene av kolossenes nederlag. Wander dukker også etter hvert opp i tempelet, med blek hud og og nå med horn. Lord Emon beordrer sine krigere til å drepe Wander, som han mener har blitt forhekset og at han har stjålet sverdet han bruker. Wander går mot Mono, men blir knivstukket gjennom hjertet. Lord Emon finner ut at Dormin har tatt over Wanders kropp, som blir forvandlet til en skyggekjempe. Mens Lord Emons krigere flykter, kaster han det eldgamle sverdet i en dam i den bakre delen av tempelet. Dette skaper en lysvirvelvind som drar både Dormin og Wander til seg, og Dormin blir forseglet i tempelet igjen. Lord Emon og krigerne hans forlater deretter området og ødelegger broen, for å ødelegge er den eneste veien inn og ut av det forbudte landet. Emon håper likevel at Wander overlevde, slik at han kan sone for det han har gjort. Bakerst i tempelet våkner Mono, nå gjenopplivet, og finner Agro som kommer haltende inn i tempelet med et skadet bakben. Mono følger Agro til dammen som Wander og Dormin ble dratt til og finner et guttespedbarn med små horn. Hun tar med seg barnet og følger hesten til en hemmelig hage i tempelet idet spillet slutter. Dette spedbarnet er Wander.[33]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Opphav[rediger | rediger kilde]

Shadow of the Colossus var Team Icos andre prosjekt. Utviklingen av det begynte i 2002 med en gruppe på 35 personer, igjen med Fumito Ueda som regissør og Kenji Kaido som produsent.[34][35] Prosjektet hadde sitt opphav i en av ideene Ueda kom opp med like etter at Ico ble sendt inn for å bli publisert i 2001.[36][37][38] Siden det ikke hadde blitt lagt noen konkrete planer som følge av Ico, begynte Ueda å undersøke de ideene han hadde som han ikke kunne handle ut ifra tidligere.[39] Etter å ha undersøkt mulighetene sine, valgte han å utforske en som falt godt sammen med hans egne preferanser som spiller.[36][39] Ueda tok blant annet inspirasjon fra The Legend of Zelda, ettersom han hadde hatt lyst til å lage et spill som Zelda og designet møtene med colossiene som en form for omvendt Zelda-dungeon.[40][41]

Ueda så for seg et spill som brukte grusomhet som en måte å uttrykke seg på.[39] Han mente at det var et tema som ofte hadde dukket opp i andre samtidsspill som Grand Theft Auto III og ville ta det i bruk i et spill han skulle designe.[39] I en diskusjon med Kaido fortalte Ueda at han hadde lagt merke til at han hadde spilt gjennom en rekke spill hvor en måtte slåss med store bosser, og at en måtte skyte på dem på avstand for å beserie dem.[42] Ueda mente at de bosskampene kunne forenkles en del hvis man heller kunne komme seg innpå bossen og heller klatre på dem og beseire dem med et stikkvåpen istedenfor.[42][43] Ut ifra dette og hans barndomsfasinasjon med monsterfilmer,[37] valgte han å forme handlingen i sitt neste spill slik at hovedfiguren ville møte på enorme skapninger,[18] hvilket førte til at spillet ville følge et større eventyr, noe Ueda mente var en sentral del av det som påvirket spillets stil og identitet.[39]

Opprinnelig ble Uedas ide vurdert av Team Ico samtidig som de utviklet et annet spill.[37][38] Ifølge Ueda var ikke dette andre spillet tilknyttet hans ide, og det hadde ikke blitt gitt et arbeidsnavn eller disposisjon en gang.[37][38] Mens Shadow of the Colossus i sin fullførte form endte opp som et spill «for gutter og menn» i følge Ueda, skulle dette andre spillet heller appellere til et kvinnelig publikum.[37] Det hadde et grensesnitt, utseende og fokus som var drastisk annerledes sammenlignet med Shadow of the Colossus.[37] Det brukte ikke 3D-grafikk, og ble til slutt gravlagt til fordel for Uedas ideer som ble til Shadow of the Colossus,[37] ettersom det hadde kommet lenger i utviklingen.[38]

Før prosjektet ble startet for fullt, tok Team Ico for seg muligheten om spillet skulle være en direkte oppfølger til Ico.[18] Dette forslaget var flere imot på grunn av at det spillets handling var stort sett selvstendig og at det ikke var noe sterk etterspørsel for et nytt Ico-spill spesifikt.[44] Ifølge Ueda, så så Team Ico for seg at en oppfølger til Ico ville innebære at de måtte utvikle en rekke spillnivåer med innviklede puzzles,[klargjør] noe de helst ville unngå.[42] Ueda selv var aldri knytte spillet spesifikt til Ico.[45] Etter lange diskusjoner valgte de å ikke utvikle en oppfølger til Ico, men heller et nytt selvstendig spill, som inntil videre skulle få arbeidsnavnet «Nico», et teleskopord av «Next» og «Ico» eller «Ni» (japansk for tallet 2) og «Ico».[46][47][48] Til å begynne med skulle «Nico» være et online flerspillerspill, i motsetning til Ico, og kom dermed ikke til å trenge komplisert nivådesign.[42] Målet derifra var ifølge Kaido å lage en demo som kunne vise frem spillverdenen og det andre de ville få frem.[18] Utviklingen begynte med en gang etter at Ico kom ut i Japan i desember 2001.[18][49]

Tidlige prototyper[rediger | rediger kilde]

For å utvikle konseptvideoen sin til «Nico», dannet Team Ico en liten intern gruppe som besto av Ueda, en spilldesigner og cirka 10 animatører.[39] Denne konseptvideoen skulle fungere som en mal for spillet.[18] Det første storyboardet som tok for seg denne videoen ble til i januar 2002, mens selve videoen ble ferdig i mai.[50] Videoen viser tre gutter med horn og masker som rir utover et enormt landskap og ser ut til å angripe det som ble den andre kolossen i spillet.[51][52] Videoen ble visualisert gjennom Icos spillmotor og rendret i sanntid på PlayStation 2.[18] Gjennom det fant de ut av hvor mye av det de så for seg faktisk kunne gjøres med konsollen.[18]

Ifølge Kaido var denne videoen såpass godt produsert at den ble brukt som referanse gjennom hele produksjonen.[18] Selv om noe av det visuelle ble endret sammenlignet med denne demoen, så ble kjernetemaet, det å slåss mot en enorm fiende og å utforske et enormt landskap, tatt i fullstendig grad med over i sluttproduktet.[18] Demoen viser også at noen ting ble utelatt fra spillet.[48] Blant annet vises det an en skulle kunne opp ned fra en beseiret koloss og ned på hesten sin mens den galloperer forbi.[48] Videoen ble senere vist frem under D.I.C.E. Summit i 2003,[48][51] og igjen i 2006 hvor da Kaido og Ueda diskuterte spillutviklingen med Lorne Lanning.[51]

I juni 2002 begynte Team Ico å arbeide med å lage en prototype av «Nico» for å kunne begynne å teste arbeidet sitt.[50] Som produsent ga Kaido utviklerne oppgaver som besto av å få med enkelte funksjoner som han mente var viktig å ha med.[51] En av de var det han kalte for «organisk kollisjonsdeformasjon», altså det at spillfigurene skulle virke livsnære i forhold til spillfysikken og kolossiene.[51] For eksempel, hvis en koloss holdt ut armen sin vannrett ut, skulle en spiller fint kunne forvente å kunne gå ut på den armen som om den var en hvilken som helst annen flat overflate.[51] Ueda og utviklerne brukte over seks måneder på å få denne funksjonaliteten til å fungere.[50] En annen prioritet var å programmere inn scenarier hvor spillfiguren kunne bli ristet av en koloss eller unngå eller ikke unngå å bli trampet på.[45]

I mai 2003 hadde Team Ico en versjon av spillet som var klar til demonstrasjon under følgende produksjonsmøte.[50] Sony ga umiddelbart tillatelse til å begynne med fullverdig utvikling av spillet, som da begynte i samme måned.[50] Igjen i 2003 ble «Nico»-demoen vist frem i Sony-kontorer verden over blant andre kommende PlayStation 2-spill.[48] Team Ico prøvde å arbeide på spillet i skjul, men noen bilder av «Nico»s ryttere ble lekket ut på internett.[34] Da dette skjedde begynte det å spekuleres i hva Icos oppfølger kom til å bli.[34] Ifølge Ueda gjenbrukte Team Ico mye av det de hadde fra Ico for å raskere komme i gang med konseptvideoen og minimere kostnader.[45] Han la frem at «Nico» ikke var direkte koblet til Ico til tross for lignende spillstil,[45] og at hans medkolleger ikke tenkte på spillet som en oppfølger.[53] Siden har det derimot kommet frem at både samtidskilder og nyere kilder omtaler spillet både som en åndelig oppfølger og som en prequel.[34][36][54][55]

Selv om Team Ico hadde grundig undersøkt programmeringsrammeverket de brukte, det samme de brukte i Ico, etter å ha sett gjennom det begrensede antallet ansatte de hadde som kunne jobbe på spillet og hva de hadde erfaring med, så konkluderte de at de ikke var kvalifiserte til å lage et onlinespill.[42] De forlot dermed den tankegangen og omformulerte planene sine til et enspillerspill.[42] De valgte også å legge fra seg de verktøyene de hadde brukt i Ico og valgte heller å lage nye og lage en ny og dedikert spillmotor.[56][36] De hadde opprinnelig planlagt å fortette å bruke utviklingsvanene de hadde fra før av,[57] men med nye verktøy og ny teknologi måtte så godt som alt nybygges fra bunnen av.[58]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Ueda og produsenten Kenji Kaido hadde høye ambisjoner med produksjonen. Ueda mente at bare en eller to av de 500 grafikerne som søkte om å få jobbe på Shadow of the Colossus, oppfylte kriteriene hans, i tillegg til at han ofte krevde gjennomgående endringer i designet for å få det til å passe med hans visjon for spillet.[51] Kaido utfordret programmererne til å bruke realistisk anatomi og fysikk i kampene med kolossene og i måten Wander beveger seg på. Ett eksempel: Hvis en koloss rister på seg, ville Kaido at Wander skulle bevege på seg og flytte på seg på en realistisk måte som følge av kolossens bevegelser. Han kalte dette for «spillerdynamikk- og reaksjoner» og «organisk kollisjonsdeformasjon».[51] Den realistiske fysikkmotoren produserte også en bieffekt: At de raskere kolossene også måtte være mindre.[45]

Ueda ønsket at spillet skulle være unikt og forandre oppfatningene av hvordan bosser i videospill kan være.[55] For å oppnå dette designet han spillet slik at de eneste fiendene i spillet var de 16 kolossene, og at man bare kunne bekjempe én av gangen, slik at hver av dem vil være distinktive i adferden sin.[45][59] Delvis var begrensningen av antallet fiender i spillet til bare de 16 kolossene for å skille spillet fra andre, men det var også for å fokusere designet på kolossene, slik at kvaliteten på dette området ville være høyest mulig.[60] I forbindelse med fokuset på kolossene, og at Ueda foretrekker enkle kontroller i spill, ble én av knappene på kontrolleren dedikert spesifikt til å sikte på kolossene i kamp.[59]

Ueda var også opptatt av å etablere et kameratskap mellom spilleren og en følgesvenn, på samme måte som i Ico.[59] I Ico ble dette presentert ved at at spilleren måtte samarbeide med og beskytte Yorda mens man navigerte seg gjennom spillmiljøet.[61] På samme måte er forholdet mellom Wander og Agro viktig i Shadow of the Colossus.[18] Agro skulle være en realistisk representasjon av en hest. Agro ignorerer noen ganger kommandoer. Ueda sa at «en ekte hest adlyder ikke alltid. Den er ikke som en bil eller motorsykkel. Den svinger ikke hver gang man sier «sving!»».[59] Likevel ble noe av denne realismen ofret, siden han fikk utviklerne til å finne en balanse mellom hvor ofte Agro ignorerer spilleren og at spillet blir vanskelig eller irriterende for spilleren på grunn av det.[59]

Samtlige elementer i spillet – lydene, spillingen og grafikken – ble brukt for å framstille Wander som en ensom helt. Belysningen var spesielt viktig i å skape en mørk og fryktinngytende setting for det forbudte landet, mens Wanders sverd ville fungere som et verktøy for å navigere seg gjennom spillet.[61] På samme måte som Ico bruker Shadow of the Colossus en distinkt måte å belyse spillmiljøet. Spillmotoren bruker blant annet lav fargemetthet, uskarpheter i bevegelser og bloom-belysning.[18][20][62]

Sammenlignet med Ico ble det tatt mer hensyn til trendene i spillmarkedet i Shadow of the Colossus. Kenji Kaido har beskrevet Ico som et slags eksperiment, mens Shadow of the Colossus tok med seg det utviklerne likte fra Ico og la til ting fra spill som solgte bra på den tiden. Dette var i håp om å få spillet til å selge bedre enn det Ico gjorde. Dette førte til at Shadow of the Colossus endte opp med å bli mer actionfylt enn Ico.[63]

Ico, sammen med Shadow of the Colossus, ble gitt ut som en ny HD-versjon for PlayStation 3 verden over i september 2011.[64] Det ble først annonsert under Tokyo Game Show i 2010. Bluepoint Games hjalp Team Ico med utviklingen av disse nyutgavene. Begge spillene fikk grafiske oppgraderinger som dro nytte av PlayStation 3-konsollens bedre maskinvare, i tillegg til at HD-TV-er hadde blitt vanligere, og derfor kjører i en høyere oppløsning enn spillene på PlayStation 2 gjorde.

Lyd[rediger | rediger kilde]

Selv om spillet har et omfattende lydspor spilt av et orkester, så høres kun musikken i mellomsekvenser og under kampene med kolossene. Mens Wander er i tempelet eller underveis mot kolossene, spilles det ikke musikk, de eneste lydene som kan høres kommer fra Wander, Agro og omgivelsene.[65] Den åpne naturen i spillet, i tillegg til mangelen på synlig liv og ingen bakgrunnsmusikk, skaper en atmosfære som forsterker inntrykket at Wander er ensom,[61][66] på samme måte som det gjøres med Ico i Ico.[21] All musikken i spillet er komponert av Kow Otani.[67]

7. desember 2005 ble et album med all musikken fra spillet sluppet ut i Japan, kalt Wander and the Colossus Original Soundtrack: Roar of the Earth (ワンダと巨像　オリジナル サウンドトラック大地の咆哮 Wanda to Kyozō Original Soundtrack: Daichi no Hōkō).[67] Albumet vant Electronic Gaming Monthlys «Soundtrack of the Year»-pris i 2006.[68]

PAL-utgivelsen[rediger | rediger kilde]

PAL-versjonen av spillet ble sluppet ut i februar 2006.[69] På samme måte som PAL-versjonen av Ico kom spillet ut i en pappforpakning med diverse bilder fra spillet, i tillegg til fire kort, igjen med bilder fra spillet.[70] Vedlagt var også en dokumentar som viste utviklingen av spillet, en trailer for Ico og et galleri med konseptkunst.[70] Sony Computer Entertainment ga også ut Ico på nytt i PAL-regionene samtidig som de ga ut Shadow of the Colossus, for å la de som ikke hadde kjøpt Ico da det kom ut, få muligheten til å spille det og «komplettere samlingene sine».[70][71]

Det dukket opp noe forvirring i PAL-områdene om hva hovedpersonens navn faktisk er, siden spillmanualen til denne spillversjonen feilskrev «Wander» som «Wanda», som er en feiltranslitterasjon fra japansk. Spillets offisielle tittel i Japan var Wanda to Kyozō (ワンダと巨像),[67] men ble skrevet på engelsk i spillmanualen og på spilldisken som Wander and the Colossus.[33] Den nordamerikanske utgaven av spillet brukte konsekvent «Wander» og siden denne og den japanske utgaven av spillet bruker dette navnet, anses dette som riktig.[33]

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Samling av flere omtaler
Samler Poengsum
GameRankings 91,43 %[73]
Metacritic 91/100[72]
Omtaler
Publikasjon Poengsum
1UP.com A[74]
Computer and Video Games 9/10[75]
Dagbladet Terningkast 5[76]
Edge 8/10[22]
Electronic Gaming Monthly 8,8/10[68]
Eurogamer 10/10[20]
Famitsu 37/40[77]
G4 8/10[78]
Game Informer 8,75/10[79]
GamePro 4,6/5[80]
Gamer.no 9/10[81]
Gamereactor 9/10[82]
GameRevolution A-[83]
GameSpot 8,7/10[7]
GameSpy 4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner[23]
GamesRadar 4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner[84]
GameTrailers 9.3/10[85]
IGN 9,7/10[21]
PlayStation: The Official Magazine 4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner4.5/5 stjerner[86]

Shadow of the Colossus fikk gode kritikker, med en poengsum på 91 % fra GameRankings,[73] som gjorde det til det ellevte best rangerte spillet i 2005.[87] Famitsu ga spillet 37 poeng av 40.[77] GameSpots anmeldelse ga spillet 8,7 poeng og kommenterte at presentasjonen er uten sidestykke.[7] IGN skrev at Shadow of the Colossus var en utrolig opplevelse, et spill man bare måtte ha, og ga det 9,7 poeng.[21] GameSpy beskrev det som et av de mest innovative og gripende spillene som ble gitt ut til PlayStation 2 i 2005.[23] Edge ga 8 av 10 poeng og beskrev det som fylt med ubestridelig tematisk rikdom, gripende følelser og grunnleggende kunstneriske kvaliteter som er sammensmeltet med spillets interaktivitet.[22][88] Dave Ciccoricco, en litteraturforeleser ved University of Otago, roste det for bruken av lange mellomsekvenser og landstrekninger hvor spilleren rir, det får en til å leve seg inn i fiksjonen og reflektere over spillet.[29]

Gamereactor beskrev det som unikt sammenlignet med de fleste andre spill på den tiden, i og med at det turte å gjøre ting annerledes. Man skulle ikke «fange fem høns eller samle tre edelstener for å få byens vismann til å peke deg i riktig retning»; fokuset er bare jakten på de 16 kolossene.[82] Gamer.no beskrev spillet som av den typen som det bare dukker en håndfull opp av hver spillgenerasjon. Etter at man hadde fullført det, kjente man at man hadde opplevd noe stort. Det ble også beskrevet som en milepæl i spillhistorien. Selve spillingen var ikke perfekt, men følelsen det gir en når man er nærmest unik.[81] VG beskrev spillopplevelsen som noe en aldri hadde sett maken til, og at inntrykket man satt igjen med, som utrolig sterk. VG kommenterte også at det virket som om PlayStation 2-konsollen slet med å levere spillopplevelsen utviklerne ønsket, og derfor var det ikke alltid teknisk feilfritt. Likevel ble disse problemene beskrevet som like relevante «som om jeg skulle avvise Angelina Jolie fordi hun har en litt rar tå».[89] Dagbladet skrev at Shadow of the Colossus besto nesten utelukkende av høydepunkter, og at spillverdenen var noe av det vakreste som hadde blitt laget til da, i tillegg til at selve reisen var en sann glede.[76] Aftenposten beskrev det som en unik spillopplevelse man burde få med seg.[90]

Flere anmeldere pekte på lydsporet som en av spillets sterke sider. I tillegg til at Electronic Gaming Monthly ga spillet «Soundtrack of the Year»-prisen,[68] kommenterte GameSpot at lydsporet formidlet og ofte forsterket stemningen i enhver situasjon.[7] Eurogamer beskrev lydsporet som et av de beste innen videospill noensinne.[20] Gamer.no beskrev lydeffektene i spillet som uvanlig godt laget.[81]

Spillet ble kritisert for sin til tider ujevne bildefrekvens. Mens Wander reiser rundt, kjørte spillet ganske jevnt, men det ender ofte opp med å slakke ned i hektiske situasjoner, som oftest mens man slåss med kolossene.[7] Kameraet i spillet fikk også kritikk; GameSpy beskrev det som en like stor motstand som kolossene, siden det klarer å sentrere seg selv til veldig uheldige tider.[23] Måten Agro ble styrt på og oppførte seg i spillet fikk både ros og ris. Nettsiden Thunderbolt skrev at realismen i Agros adferd og bevegelser skapte en unik spillopplevelse, mens Edge skrev at å kontrollere Agro ble klumsete, grovt og uforutsigbart.[22] Gamereactor mente det samme om Wander.[82] Lengden på spillet ble også kritisert av GameRevolution og GameSpot,[7][83] som mente det var for kort, med en vanlig spilletid på rundt seks til åtte timer for å fullføre det, i tillegg til at det var liten vits i å spille det på nytt.[7][83]

Priser[rediger | rediger kilde]

Shadow of the Colossus har mottatt flere priser. Under Game Developers Choice Awards i 2006 mottok det prisene for beste figurdesign, beste spilldesign, beste bildekunst og årets spill, i tillegg til tre «Innovation Awards».[91][92] Under D.I.C.E. Summit i 2006 vant spillet prisen for «Outstanding Achievement in Art Direction» fra Academy of Interactive Arts & Sciences,[93] i tillegg til at det mottok en av to «Special Rookie Awards» fra Famitsu Awards i 2005.[94][95][96] Det ble nominert til prisene for beste originalmusikk,[97] beste kunstgrafikk[98] og beste PS2-spill,[99] i tillegg til prisen for mest plagsomme bildefrekvens under Gamespots priser i 2005.[100] Fra IGN fikk det i 2005 prisene for beste eventyrspill og beste kunstdesign.[101][102][103] IGN nevnte også Agro som en av de beste følgesvennene i hele videospillhistorien.[104]

To år etter Shadow of the Colossus ble lansert listet IGN det opp som det nest beste PlayStation 2-spillet noensinne.[105] Det er listet av GamesRadar som det tiende beste videospillet noensinne.[106] Avslutningen ble også valgt ut som det fjerde beste øyeblikket i et videospill av GamePro i juli 2006.[107] Leserne av PlayStation Official Magazine - UK stemte det frem i 2010 som det åttende beste PlayStation-spillet sluppet ut så langt.[108] Destructoid har Shadow of the Colossus som nummer én på sin liste over de 50 beste videospillene sluppet ut i 2000-årene.[109] IGN valgte også ut Shadow of the Colossus som det beste videospillet sluppet ut i 2005,[110] og som det nest beste videospillet sluppet ut i 2000-årene, bak Half-Life 2.[111] I 2012 valgte Complex ut Shadow of the Colossus som det nest beste PlayStation 2-spillet noensinne, bak God of War II.[112] I 2015 ble spillet valgt ut som det fjerde beste videospillet sluppet ut siden 2000 av USgamer.[113] Spillet ble nominert som årets plattformspill under Gullstikka 2006, men tapte for New Super Mario Bros..[114] Det ble også nominert som årets spill av VG i 2006, men tapte for The Legend of Zelda: Twilight Princess.[115]

Salg[rediger | rediger kilde]

Shadow of the Colossus endte opp med å selge bra; over 140 000 eksemplarer i løpet av den første uken etter det ble sluppet ut i Japan, som gjorde det til det bestselgende spillet i sin tid. Nesten 80 % av den første forsendelsen ble solgt i løpet av de første to dagene.[116] Shadow of the Colossus solgte bedre enn Ico, som i sin tid fikk gode kritikker, men ikke solgte spesielt godt.[117] Spillet havnet på Sonys «Greatest Hits»-liste 6. august 2006.[118][119] I motsetning til Ico gikk Shadow of the Colossus gjennom en stor markedsføringskampanje for å fremme salget.[120] Det ble reklamert for i tidsskrifter, på TV og gjennom en viralmarkedsføringskampanje i oktober 2005.

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

Shadow of the Colossus hadde en stor rolle i Mike Binders film Reign Over Me fra 2007. I filmen spiller Charlie Fineman (Adam Sandler) for å lette sin depresjon, mens deler av spillet gjenspeiles i filmen; de falne kolossene assosieres med verdens handelssenter i New York etter terrorangrepet 11. september 2001, hvor Finemans kone og barn døde. Det at hovedpersonen prøver å gjenopplive sin nærmeste er også en likhet mellom filmen og spillet. Sandler skal ha gitt en detaljert beskrivelse av kontrollene i spillet i en scene med Don Cheadle, som spiller med en gammel venn.[121]

Shadow of the Colossus skal også ha inspirert dusinvis spill,[122] blant annet Dark Souls,[123] Jotun,[124] Fe[125] og Praey for the Gods.[126] I 2009 ble et deathcore-band med navnet «Shadow of the Colossus» startet opp i Sacramento.[127][trenger bedre kilde] Flere av sangene er inspirert av spillet.[128][trenger bedre kilde] Shadow of the Colossus har også blitt brukt som argument for at videospill kan være kunst.[129][130]

Fumito Ueda, som var hoveddesigneren bak Ico og Shadow of the Colossus, gikk videre og utviklet The Last Guardian. Team Ico ble oppløst i 2011,[131] men prosjektet ble tatt opp igjen av genDesign i 2014, mens Ueda fortsatte som hoveddesigner, sammen med noen andre utviklere fra Team Ico.[132][trenger bedre kilde] Utviklingen startet i 2007,[133] da av Team Ico, men spillet ble ikke gitt ut før desember 2016.[134] I 2009 ble det kunngjort at det var planlagt å lage en film basert på Shadow of the Colossus.[135] Per 2017 er status for denne filmen fortsatt ukjent.[136]

Nyutgave til PlayStation 4[rediger | rediger kilde]

Sony kunngjorde at en nyutgave av Shadow of the Colossus til PlayStation 4 skulle komme ut under Electronic Entertainment Expo i 2017.[137] Denne nyutgaven kom ut 6. februar 2018.[138] Den ble utviklet av Bluepoint Games, som også utviklet nyutgaven til PlayStation 3. De nylagde spillets grafikk helt fra bunn av, men kjernen i spillet og spillingen forblir det samme, men med en nyere kontrollordning.[139] Ueda har siden forlatt Sony, men han ga utviklerne hos Bluepoint Games en liste med anbefalte endringer til spillet, men han har sagt at han ikke tror at noen av disse endringene kommer til å bli implementert, og at de heller ikke kommer til å ta med noen av kolossiene som ikke ble tatt med i originalspillet.[140]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Som en del av The Ico & Shadow of the Colossus Collection.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Shadow of the Colossus (2005) PlayStation 2 release dates - MobyGames». MobyGames (engelsk). Arkivert fra originalen 22. september 2015. Besøkt 30. januar 2017. 
  2. ^ a b «The Ico & Shadow of the Colossus Collection (PlayStation 3)». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 23. august 2016. Besøkt 30. januar 2017. 
  3. ^ «ICO & Shadow Of The Colossus Classics HD Coming 28 September». PlayStation Blog Europe (engelsk). 7. juni 2011. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. Besøkt 30. januar 2017. 
  4. ^ «PEGI Pan European Game Information - Advanced Search». PEGI (engelsk). Arkivert fra originalen 30. januar 2017. Besøkt 30. januar 2017. 
  5. ^ «ESRB rating search - Shadow of the Colossus». ESRB (engelsk). Arkivert fra originalen 30. januar 2017. Besøkt 30. januar 2017. 
  6. ^ «Shadow of the Colossus: The 16 Colossi Ranked». Nerd Reactor (engelsk). Arkivert fra originalen 6. september 2016. Besøkt 31. januar 2017. 
  7. ^ a b c d e f g h i j k Shoemaker, Brad (17. oktober 2005). «Shadow of the Colossus for PlayStation 2 Review». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juli 2016. Besøkt 31. januar 2017. 
  8. ^ «Guides: Shadow of the Colossus Walkthrough». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 13. august 2012. Besøkt 31. januar 2017. 
  9. ^ a b c d Dunham, Jeremy (2005). «Pre-E3 2005: Shadow of the Colossus». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 11. januar 2016. Besøkt 31. januar 2017. 
  10. ^ a b Sulic, Ivan (2005). «A Colossus Falls». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mai 2011. Besøkt 31. januar 2017. 
  11. ^ a b Kohler, Chris (26. oktober 2005). «Colossus Is Giant Leap for Games». Wired (engelsk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2008. Besøkt 31. januar 2017. 
  12. ^ Dunham, Jeremy (2005). «E3 2005: Shadow of the Colossus Update». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mai 2011. Besøkt 31. januar 2017. 
  13. ^ «Beauty of the Beast». Edge (engelsk). Future Publishing (142): 52–59. November 2004. 
  14. ^ «Time Attack Mode - Team Ico Collection Wiki Guide - IGN». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 8. januar 2017. Besøkt 2. februar 2017. 
  15. ^ «Shadow of the Colossus Guide». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 13. august 2012. Besøkt 31. januar 2017. 
  16. ^ «Shadow of the Colossus manual» (engelsk). Sony Computer Entertainment. 2005. s. 14–17. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juni 2021. Besøkt 31. januar 2017. 
  17. ^ Suttner 2016, s. 24
  18. ^ a b c d e f g h i j k l Gantayat, Anoop (2005). «Wanda and Colossus». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 31. januar 2017. 
  19. ^ «GlitterBerri's Game Translations » The Graphic Designers Tell It Straight (Part 4)». Glitterberri (engelsk). Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 31. januar 2017. 
  20. ^ a b c d Reed, Kristan (2005). «Review – Shadow of the Colossus». Eurogamer (engelsk). Arkivert fra originalen 9. desember 2008. Besøkt 31. januar 2017. 
  21. ^ a b c d e f Roper, Chris (2005). «Shadow of the Colossus Review». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 31. mai 2012. Besøkt 31. januar 2017. 
  22. ^ a b c d «Edge Christmas 2005». Edge (engelsk). Future Publishing (157): 98–99. 2005. ISSN 1350-1593. OCLC 770897155. 
  23. ^ a b c d «GameSpy: Shadow of the Colossus - Page 1». GameSpy (engelsk). Arkivert fra originalen 6. november 2015. Besøkt 31. januar 2017. 
  24. ^ «PS2 News: An epic called Wanda: Sony's "awesome" PS2 works uncovered - ComputerAndVideoGames.com». Computer and Video Games (engelsk). 18. september 2009. Arkivert fra originalen 18. september 2009. Besøkt 31. januar 2017. 
  25. ^ «G4 - Feature - Shadow of the Colossus Preview». G4 (engelsk). Arkivert fra originalen 4. januar 2006. Besøkt 31. januar 2017. 
  26. ^ «Shadow of the Colossus - New York Magazine Video Game Review». New York (engelsk). Arkivert fra originalen 13. februar 2015. Besøkt 31. januar 2017. 
  27. ^ «TrustedReviews - Shadow of the Colossus». Trusted Reviews (engelsk). Arkivert fra originalen 24. mars 2007. Besøkt 31. januar 2017. 
  28. ^ Famitsu 2006, s. 173
  29. ^ a b Ciccoricco, Dave. «Ciccoricco: "Play, Memory": Shadow of the Colossus and Cognitive Workouts» (engelsk). Arkivert fra originalen 28. september 2011. Besøkt 31. januar 2017. 
  30. ^ «Press Start Online - Shadow of the Colossus». Press Start Online (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juli 2006. Besøkt 31. januar 2017. 
  31. ^ Gillett, Nick (10. februar 2006). «Preview». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Arkivert fra originalen 10. januar 2017. Besøkt 31. januar 2017. 
  32. ^ «Shadow of the Colossus Cheats, Codes, Unlockables - PlayStation 2 - IGN». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 27. april 2011. Besøkt 31. januar 2017. 
  33. ^ a b c «Shadow of the Colossus - Plot and Theories FAQ». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 20. april 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  34. ^ a b c d Mielke, James; Rybicki, Joe (oktober 2005). «A Giant In The Making». Official U.S. PlayStation Magazine. 97 (engelsk). s. 84–88, 90–92, 94. 
  35. ^ Cifaldi, Frank (14. februar 2006). «DICE Feature: 'Climbing The Colossus: Ueda, Kaido On Creating Cult Classics'». Gamasutra (engelsk). Arkivert fra originalen 27. august 2021. Besøkt 29. august 2022. 
  36. ^ a b c d Frechter, Brady (juli 2005). «Cover Story: Shadow of the Colossus». Play. 43 (engelsk). Fusion Publishing. s. 20–27. 
  37. ^ a b c d e f g Wiborgh, Thomas (september 2010). «Sökaren». LEVEL. 65 (svensk). s. 40–45. 
  38. ^ a b c d «ワンダと巨像 大地の咆哮» (PDF). King Records (japansk). 2005. s. 5-6, 8. Arkivert (PDF) fra originalen 21. august 2021. Besøkt 29. august 2022. 
  39. ^ a b c d e f «Fumito Ueda – 2005 Developer Interview - shmuplations.com». Shmuplations (engelsk). 26. desember 2021. Arkivert fra originalen 27. juni 2022. Besøkt 29. august 2022. 
  40. ^ Rogers, Tim (25. oktober 2005). «Shadow of the Colossus». Insert Credit (engelsk). Arkivert fra originalen 21. februar 2017. 
  41. ^ Hurel, Matthieu (24. januar 2017). «Eiji Aonuma : "un Zelda où l'on prend plaisir à se perdre"». Gamekult (fransk). Arkivert fra originalen 26. juli 2022. Besøkt 29. august 2022. 
  42. ^ a b c d e f «Team ICO: Interviews». IGN (engelsk). 29. september 2011. Arkivert fra originalen 22. november 2013. Besøkt 29. august 2022. 
  43. ^ Suttner 2016, s. 21
  44. ^ Bramwell, Tom (20. september 2004). «Wanda and the Colossus details». Eurogamer (engelsk). Arkivert fra originalen 17. september 2021. Besøkt 29. august 2022. 
  45. ^ a b c d e f «A Colossus speaks». PlayStation New Zealand (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2006. Besøkt 1. februar 2017. 
  46. ^ Lewis, Ed (21. juli 2004). «NICO Semi-Confirmed». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 1. februar 2017. 
  47. ^ «インタビュー『ワンダと巨像』 - 電撃オンライン». Dengeki Online (japansk). Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 1. februar 2017. 
  48. ^ a b c d e «NICO: the game that never was». PlayStation Australia (engelsk). Arkivert fra originalen 29. august 2006. Besøkt 1. februar 2017. 
  49. ^ Saeki, Kenji (21. desember 2001). «PS2ゲームレビュー「ICO」». Impress Watch (japansk). Arkivert fra originalen 9. desember 2008. Besøkt 29. august 2022. 
  50. ^ a b c d e 『ICO/ワンダと巨像 Limited Box』特典ブックレット. 2011. (japansk)[trenger bedre kilde]
  51. ^ a b c d e f g h Kosak, Dave (13. februar 2006). «Making Colossal Games». GameSpy (engelsk). Arkivert fra originalen 16. desember 2012. Besøkt 29. august 2022. 
  52. ^ «Colossal Expectations». GamesTM. 72 (engelsk). Imagine Publishing. juli 2008. s. 8–11. 
  53. ^ «Beauty of the Beast». Edge. 142 (engelsk). Future Publishing. November 2004. s. 52–59. 
  54. ^ «The Long-Awaited Spiritual Successor to ICO Arrives Mid-February in E…». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 5. desember 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  55. ^ a b McNamara, Andy; Berghammer, Billy (2006). «Colossal Creation: The Kenji Kaido and Fumito Ueda Interview». Game Informer (engelsk). Arkivert fra originalen 3. september 2006. Besøkt 1. februar 2017. 
  56. ^ Famitsu 2006, s. 202
  57. ^ «インタビュー『ワンダと巨像』». Dengeki Online (japansk). 28. oktober 2005. Arkivert fra originalen 3. oktober 2011. Besøkt 29. august 2022. 
  58. ^ «Man in the Shadow». Eurogamer (engelsk). 21. september 2005. Arkivert fra originalen 22. januar 2009. Besøkt 29. august 2022. 
  59. ^ a b c d e «Shadow talk». 1UP.com (engelsk). Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 1. februar 2017. 
  60. ^ Kohler, Chris (9. mars 2006). «Behind the Shadow: Fumito Ueda». Wired (engelsk). Arkivert fra originalen 9. desember 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  61. ^ a b c «A giant in the making». 1UP.com (engelsk). Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 1. februar 2017. 
  62. ^ «3Dゲームファンのための「ワンダと巨像」グラフィックス講座». Impress Watch (japansk). Arkivert fra originalen 16. februar 2006. Besøkt 29. august 2022. 
  63. ^ «- Vi måtte se hva som er populært - Spill - Dagbladet.no». Dagbladet (norsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 2. februar 2017. 
  64. ^ Shuman, Sid (15. september 2010). «Ico and Shadow of the Colossus Collection hits PS3 Spring 2011 with 3D». PlayStation Blog (engelsk). Arkivert fra originalen 7. juli 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  65. ^ «GameChew.com - Review - Shadow of the Colossus». GameChew (engelsk). Arkivert fra originalen 21. juni 2006. Besøkt 1. februar 2017. 
  66. ^ «| insert credit | review | shadow of the colossus |». Insert Credit (engelsk). Arkivert fra originalen 4. september 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  67. ^ a b c «KICA-1379 | Wander and the Colossus Original Soundtrack: Roar of the... - VGMdb». VGMdb (engelsk). Arkivert fra originalen 22. juli 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  68. ^ a b c «Shadow of the Colossus Electronic Gaming Monthly». Electronic Gaming Monthly (engelsk) (186). november 2005. 
  69. ^ «IGN: Shadow of the Colossus». IGN (engelsk). 2006. Arkivert fra originalen 8. desember 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  70. ^ a b c «PAL Colossus gets exclusive content». Computer and Video Games (engelsk). Arkivert fra originalen 30. juli 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  71. ^ «PS2 Interview: Fumito Ueda - ComputerAndVideoGames.com». Computer and Video Games (engelsk). Arkivert fra originalen 25. juli 2011. Besøkt 1. februar 2017. 
  72. ^ «Shadow of the Colossus for PlayStation 2 Reviews». Metacritic (engelsk). Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  73. ^ a b «Shadow of the Colossus for PlayStation 2». GameRankings (engelsk). Arkivert fra originalen 11. mai 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  74. ^ Mielke, James (14. oktober 2005). «Shadow of the Colossus Review». 1UP.com (engelsk). Arkivert fra originalen 22. juni 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  75. ^ «PS2 Review: Shadow of the Colossus - ComputerAndVideoGames.com». Computer and Video Games (engelsk). Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 1. februar 2017. 
  76. ^ a b «Gigantenes kamp - Spill - Dagbladet.no». Dagbladet (norsk). Arkivert fra originalen 16. april 2009. Besøkt 2. februar 2017. 
  77. ^ a b «ワンダと巨像 まとめ [PS2] / ファミ通.com». Famitsu (japansk). Arkivert fra originalen 8. april 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  78. ^ «G4 - Feature - Shadow of the Colossus Review». G4 (engelsk). Arkivert fra originalen 28. januar 2007. Besøkt 1. februar 2017. 
  79. ^ «A CLASSIC TALE OF DAVID AND GOLIATH». Game Informer (engelsk). oktober 2005. s. 142. ISSN 1067-6392. OCLC 870151871. «A truly unique experience that inspires emotions in a way few games can. It has its share of problems, but I love it just the same.» 
  80. ^ «Review: Shadow of the Colossus for PS2 on GamePro.com.». GamePro (engelsk). Arkivert fra originalen 17. desember 2007. Besøkt 1. februar 2017. 
  81. ^ a b c «ANMELDELSE: Shadow of the Colossus -». Gamer.no (norsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 2. februar 2017. 
  82. ^ a b c «Shadow of the Colossus anmeldelse». Gamereactor (norsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 2. februar 2017. 
  83. ^ a b c «Shadow of the Colossus Review». GameRevolution (engelsk). Arkivert fra originalen 11. januar 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  84. ^ «Shadow of the Colossus review | GamesRadar+». GamesRadar (engelsk). Arkivert fra originalen 24. september 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  85. ^ «Shadow of the Colossus Review». GameTrailers (engelsk). 17. oktober 2005. Arkivert fra originalen 2. juli 2014. Besøkt 1. februar 2017. 
  86. ^ PlayStation: The Official Magazine (engelsk). oktober 2005. s. 98. ISSN 1940-0721. OCLC 173000574. «If you can appreciate artistry in games, if you hanker for an experience that transcends genre, if you want to see what happens when a creative design team is allowed to ignore sales numbers and flavor-of-the-month trends, by all means bring yourself into Shadow's world.» 
  87. ^ «Gamerankings: 2005 games organized by score». GameRankings (engelsk). Arkivert fra originalen 4. august 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  88. ^ Edge 2007, s. 146
  89. ^ «Majestetisk spillopplevelse». VG (norsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 2. februar 2017. 
  90. ^ Eide, Trond. «Giganter i sikte». Aftenposten (norsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 2. februar 2017. 
  91. ^ Fahey, Rob (23. mars 2006). «Colossus looms over GDC Awards». Eurogamer (engelsk). Arkivert fra originalen 29. mars 2014. Besøkt 1. februar 2017. 
  92. ^ «Colossus casts shadow over GDC Awards». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 27. mai 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  93. ^ «GameSpy: The 9th Annual Academy of Interactive Arts and Sciences Awards - Page 2». GameSpy (engelsk). Arkivert fra originalen 5. november 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  94. ^ «"FAMITSU AWARDS 2005"大賞は『キングダム ハーツII』と『バイオハザード4』!! - ファミ通.com». Famitsu (japansk). Arkivert fra originalen 30. januar 2017. Besøkt 1. februar 2017. 
  95. ^ «受賞タイトルリスト｜ワンダと巨像». PlayStation Japan (japansk). Arkivert fra originalen 27. januar 2010. Besøkt 1. februar 2017. 
  96. ^ Gantayat, Anoop (24. april 2006). «New Awards Discovered in Famitsu Awards Presentation». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 24. desember 2015. Besøkt 1. februar 2017. 
  97. ^ «GameSpot's Best of 2005 - Special Achievement Awards». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 9. desember 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  98. ^ «GameSpot's Best of 2005 - Special Achievement Awards». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 5. desember 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  99. ^ «GameSpot's Best of 2005 - Special Achievement Awards». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 6. desember 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  100. ^ «GameSpot's Best of 2005 - Special Achievement Awards». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 8. desember 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  101. ^ «IGN.com presents The Best of 2005». IGN (engelsk). 6. desember 2013. Arkivert fra originalen 6. desember 2013. Besøkt 1. februar 2017. 
  102. ^ «IGN.com presents The Best of 2005». IGN (engelsk). 6. desember 2013. Arkivert fra originalen 6. desember 2013. Besøkt 1. februar 2017. 
  103. ^ «IGN.com presents The Best of 2005». IGN (engelsk). 6. desember 2013. Arkivert fra originalen 6. desember 2013. Besøkt 1. februar 2017. 
  104. ^ «Top 10 Tuesday: Best Sidekicks». IGN (engelsk). 28. mars 2006. Arkivert fra originalen 30. november 2014. Besøkt 1. februar 2017. 
  105. ^ «Top 25 PS2 Games». IGN (engelsk). 14. november 2008. Arkivert fra originalen 16. juli 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  106. ^ «The 100 best games ever». GamesRadar (engelsk). Arkivert fra originalen 20. januar 2017. Besøkt 1. februar 2017. 
  107. ^ «The 55 Greatest Moments in Gaming Feature on Gamepro.com». GamePro (engelsk). Arkivert fra originalen 21. juli 2006. Besøkt 1. februar 2017. 
  108. ^ «Official PlayStation readers name 50 best PlayStation games ever». The Guardian (engelsk). 1. oktober 2010. Arkivert fra originalen 5. april 2022. Besøkt 29. august 2022. 
  109. ^ «The Top 50 Videogames of the Decade (#10-1) - Destructoid». Destructoid (engelsk). Arkivert fra originalen 28. november 2014. Besøkt 1. februar 2017. 
  110. ^ «Best Videogames and Computer Games of 2005». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 6. juli 2013. Besøkt 1. februar 2017. 
  111. ^ «Best Videogames and Computer Games of the Decade 2000-2009». IGN (engelsk). Arkivert fra originalen 24. juli 2013. Besøkt 1. februar 2017. 
  112. ^ «The 50 Best PS2 Games Ever2. Shadow of the Colossus». Complex (engelsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  113. ^ «The 15 Best Games Since 2000, Number 4: Shadow of the Colossus | USgamer». USgamer (engelsk). Arkivert fra originalen 6. august 2015. Besøkt 1. februar 2017. 
  114. ^ Wærstad, Lars. «Årets beste spill i 2006». Side3 (norsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 1. februar 2017. 
  115. ^ «VG Nett kårer årets beste spill». VG (norsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 2. februar 2017. 
  116. ^ Fahey, Rob (2006). «Shadow of the Colossus goes in at number one». Games Industry (engelsk). Arkivert fra originalen 14. februar 2008. Besøkt 1. februar 2017. 
  117. ^ «PS2 Shadow of the Colossus». ControllerFreaks (engelsk). 2006. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 1. februar 2017. 
  118. ^ Surette, Tim (2006). «Five added to PS2 Greatest Hits». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  119. ^ «PlayStation 2 – Greatest Hits». PlayStation (engelsk). 2006. Arkivert fra originalen 26. august 2006. Besøkt 1. februar 2017. 
  120. ^ «Video Games Daily | News: Colossus Slays EA, Drags Ico Along». Kikizo (engelsk). Arkivert fra originalen 17. september 2009. Besøkt 1. februar 2017. 
  121. ^ Ashcraft, Brian. «Feature: The Colossus and the Comedian». Kotaku (engelsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2017. Besøkt 1. februar 2017. 
  122. ^ «Top 100: Shadow Of The Colossus is a titan of the gaming world». GamesRadar (engelsk). Arkivert fra originalen 28. juni 2015. Besøkt 1. februar 2017. 
  123. ^ «What Dark Souls Takes from Shadow of the Colossus». Destructoid (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mai 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  124. ^ «Game review: Jotun: Valhalla Edition is a 2D Shadow Of The Colossus». Metro (engelsk). 9. september 2016. Arkivert fra originalen 10. september 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  125. ^ «Fe is Inspired By The Last Guardian's Predecessor, Shadow of the Colossus». SegmentNext (engelsk). 4. juli 2016. Arkivert fra originalen 9. juli 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  126. ^ «Shadow of the Colossus-inspired game Prey for the Gods launches a Kickstarter campaign». PC Gamer (engelsk). Arkivert fra originalen 12. juli 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  127. ^ «Shadow of the Colossus - Encyclopaedia Metallum: The Metal Archives». Encyclopaedia Metallum (engelsk). Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  128. ^ «Review: Shadow of the Colossus - Shadow of the Colossus | Sputnikmusic». Sputnikmusic (engelsk). Arkivert fra originalen 11. april 2013. Besøkt 1. februar 2017. 
  129. ^ Ebert, Roger. «Okay, kids, play on my lawn | Roger Ebert's Journal | Roger Ebert». Rogerebert.com (engelsk). Arkivert fra originalen 22. desember 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  130. ^ «Masterpiece: Shadow of the Colossus». Ars Technica (engelsk). Arkivert fra originalen 25. juni 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  131. ^ Curtis, Tom. «Confirmed: Ico Creator Fumito Ueda Leaves Sony». Gamasutra (engelsk). Arkivert fra originalen 21. desember 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  132. ^ «genDESIGN Official Site». genDESIGN (engelsk). Arkivert fra originalen 4. november 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  133. ^ Sarkar, Samit (18. juni 2015). «The Last Guardian's incredible eight-year journey to the PlayStation 4». Polygon (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mai 2016. Besøkt 1. februar 2017. 
  134. ^ «The Last Guardian (Video Game 2016) - IMDb». IMDb (engelsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 1. februar 2017. 
  135. ^ Totilo, Stephen. «Shadow Of The Colossus Creator Hints At Movie Involvement, Wants PS3 Ports». Kotaku (engelsk). Arkivert fra originalen 26. juli 2012. Besøkt 1. februar 2017. 
  136. ^ «Shadow of the Colossus». IMDb (engelsk). Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 1. februar 2017. 
  137. ^ «Shadow of the Colossus is getting a remake». Destructoid (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2017. Besøkt 28. august 2017. 
  138. ^ Dayus, Oscar (31. oktober 2017). «PS4's Shadow Of The Colossus Remaster Release Date Confirmed». GameSpot (engelsk). Arkivert fra originalen 24. januar 2018. Besøkt 11. februar 2018. 
  139. ^ «'Shadow of the Colossus' was rebuilt from the ground up for PS4». Engadget (engelsk). Arkivert fra originalen 22. august 2017. Besøkt 28. august 2017. 
  140. ^ Purchese, Robert (29. juni 2017). «Fumito Ueda submitted a proposal of changes for the Shadow of the Colossus PS4 remake». Eurogamer (engelsk). Arkivert fra originalen 22. august 2017. Besøkt 28. august 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Shadow_of_the_Colossus&oldid=23249927»