Seven-card stud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Seven-card stud er en variant av stud poker. Og har vært et av de mest poplulære spillene på vestlige kasinoer inntil Texas hold'em ble poplulært. Spillet bruker samme rangering av pokerhender som andre pokerspill som Texas hold'em og Draw Poker. Vanlige former er No Limit, Pot Limit eller Limit.

Ved No Limit kan en spiller satse så mye som en spiller har av sjetonger. Ved Pot Limit kan en spiller ikke satse mer en det som ligger i potten fra før. I Limit vil det være fastsatt hvor mye som kan satses ved hver satsningsrunde, og en spiller kan ikke høyne mer enn det er satset. Det kan i tillegg kun høynes fire ganger før satsningen er "kappet" og ytterligere høyninger ikke er tillat. (i seven-card stud vil det som oftest bety at det kan satses det dobbelte av bring-in på de to første satsningsrundene og det dobbelte av dette på de neste satningsrundene).

Rask oversikt over spillet[rediger | rediger kilde]

Hver spiller mottar to private kort som spilleren selv kun ser og et åpent kort som hele bordet kan se. Så mottas et tre åpne kort til og til slutt et privat, med satsningsrunde mellom hver runde med utdeling av kort.

Til slutt vinner den med den beste pokerhånden på fem kort av de syv kortene hver spiller har mottatt.

I motsetning til Texas hold'em hvor alle spiller skal bruke de kortene som vises for alle til å lage sin beste pokerhånd kan en spiller bare bruke sine egne åpne kort for å danne en pokerhånd på fem kort.

Regler[rediger | rediger kilde]

Før hver runde betaler hver spiller en ante i potten, et beløp som er fastsatt på forhånd. Hver spiller mottar deretter to private kort og et åpent som alle kan se. Hvis det spilles med bring-in vil den spilleren med det laveste åpne kortet være tvunget til å betale en bring-in, spillet går da til venstre hvor de andre spillerne ha valg mellom å syne bring-in budet, kaste seg, eller høyne.

Har to spillere samme åpne kort og ingen andre et høyere åpent kort vil hvem som skal betale bring-in bestemmes av verdien på fargen. Det spilles med forskjellig rangering av fargene overalt i verden, en rangering kan være alfabetisk: hjerter, kløver, ruter, spar.

Eksempel: En spiller har 2♠ som åpent kort, mens en annen har 2♥. Spilleren med 2♥ vil da foreta bring-in ettersom det er fastsatt at hjerter er laveren enn spar. En slik rangering brukes bare for å bestemme hvem som skal foreta bring-in ved slike situasjoner. Ikke for å rangere pokerhender.

Spilles det ikke med bring-in (noe som er vanlig i hjemmespill) vil den med det høyeste åpne kortet begynne satsningsrunden. Da vil ikke valør brukes for å bestemme hvem som begynner, men den første til venstre for dealeren.

Etter den første satsningsrunden svir dealeren et kort og deler ut et nytt åpent kort til hver spiller. (Å svi et kort vil si å legge det øverste kortet i kortstokken vekk). Den spilleren med den beste pokerhanden av de to kortene som vises skal da starte satsningsrunden. Denne spilleren kan da checke (ikke satse noe), kaste seg eller satse. Spillet går dermed til venstre for den med den beste pokerhanden.

Dette gjentar seg til hver spiller har fire åpne kort og den siste satsningsrunden er ferdig. Da deler dealeren ut et privat kort til hver spiller. Den spilleren med den beste pokerhånden av de nå fire åpne kortene begynner og spillet fortsetter til venstre for den spilleren. Etter denne siste satsningsrunden vises kortene og den som har den beste pokerhånden av fem kort vinner potten.

Eksempelrunde[rediger | rediger kilde]

I dette eksempelet spiller fire spillere: Kari er dealer; Per sitter til venstre for henne; Trine til hans venstre; og Trond til venstre for Trine.

Hver spiller betaler en ante på 2 sjetonger. Kari gir hver spiller to private kort og et åpne, hun begynner med Per og slutter med seg selv. Hun gir ut et kort av gangen.

Per får 4♠ som sitt åpne kort, Trine K♦, Trond 4♦ og Kari 9♣. Siden de spiller med bring-in betaler Trond bring-in på 10 sjetonger (hans 4♦ er lavere enn Pers 4♠ etter fargerangeringen). Han hadde muligheten å satse mer, men valgte å bare betale bring-in på 10. Kari må nå velge om hun vil syne de 10 sjetongene eller kaste seg. Hun syner. Per kaster seg, han snur dermed sitt åpne kort ned og kortene legges vekk. Trine høyner til 30. Trond kaster seg og Kari syner.

Kari gir nå ut det andre åpne kortet til de to gjenværende spillerne. Trine får J♣ mens Kari får K♥. Karis "hånd" består nå av K♥ 9♣ mens Trine sin består av K♦ J♣ som er høyest og dermed skal hun starte satsningsrunden. Hun checker, det gjør også Kari.

Og et nytt åpent kort blir delt ut: Kari får T♥ (T = 10) mens Trine får K♣. Trine viser nå et par i konger (K♦ J♣ K♣) og starter derfor satsningsrunden ettersom Kari ikke viser et par. Trine satser 40 sjetonger og Kari syner.

Neste runde mottar Kari T♦ mens Trine mottar 3♠. Kari har dermed et par i T visende (9♣ K♥ T♥ T♦). Men Trines par i konger er fortsatt høyest og hun starter derfor satsningsrunden. Hun satser 40 sjetonger og Kari syner. Så deles det ut et privat kort som kun spillerne selv kan se. Trine starter satsningsrunden ettersom dette kortet ikke endret ved de åpne kortene. Hun checker, Kari satser 80 og Trine syner.

Nå er alle satninsrundene ferdig og begge spillerne skal vise alle kortene sine. Kari viser 9♥ 5♦ 9♣ K♥ K♣ 3♠ 5♠ , den beste fem korts pokerhånden hun kan ha er K-K-9-9-5 som gir henne to par. Trine viser Q♠ 2♥ K♦ J♣ T♥ T♦ A♦ , hun har dermed A-K-Q-J-T som gir henne en straight med ess på topp. Dermed vinner Trine potten

Se også[rediger | rediger kilde]