Sesvenna
| Sesvenna | |||
|---|---|---|---|
 Sesvennafjellene mellom Ortler-Alpene (snødekt i bakgrunnen) og Silvretta (i forgrunnen) | |||
| Geografi | |||
| Hører til | Sentral-Alpene | ||
| Land |  Sveits (Graubünden) Italia (Syd-Tirol) Østerrike (Nord-Tirol) | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Piz Sesvenna | ||
| Høyde | 3 204 moh. | ||
| Beliggenhet | |||
.jpg) Beliggenheten av Sesvenna i Øst-Alpene | |||
Sesvenna er en fjellkjede i Øst-Alpene på grensen mellom den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske provinsen Syd-Tirol.
Avgrensning[rediger | rediger kilde]
Sesvenna begrenses
- i vest og nord av Nedre Engadin (mot Albula-Alpene og Silvretta),
- i øst av Reschenpasset og Øvre Vinschgau (mot Ötztal-Alpene), og
- i syd av Val Müstair og Fuornpasset (mot Ortler- og Livigno-Alpene).
Topper[rediger | rediger kilde]
De høyeste toppene i Sesvenna er
- Piz Sesvenna (3204 moh.)
- Piz Pisoc (3174 moh.)
- Piz Tavrü (3171 moh.)
- Piz Plavna (3166 moh.)
- Muntpitschen (3162 moh.)
- Foratrida (3136 moh.)
- Piz Nuna (3124 moh.)
- Piz da la Crappa (3122 moh.)
- Piz Zuort (3119 moh.)
- Piz Lischana (3105 moh.)
- Piz Plazer (3104 moh.)
- Piz Madlain (3099 moh.)
- Piz Cristanas (3092 moh.)
- Piz Foraz (3092 moh.)
- Piz Mingèr (3081 moh.)
- Piz Starlex (3075 moh.)
- Piz S-chalambert (3029 moh.)
- Piz Arpiglias (3027 moh.)
- Piz Nair (3010 moh.)
- Schadler, (2948 moh.)
- Piz Rasass (2941 moh.)
- Piz Lad (2808 moh.)
Daler og videre inndeling[rediger | rediger kilde]
Det fins en rekke mindre daler, som deler opp Sesvenna. Med unntak av den største, Val S-charl, fins det ingen bosetninger i fjellgruppa. S-charl (uttales «sj-tsjarl») er en forhenværende gruveby, der det inntil 1829 ble gravet etter sølv, bly og sink. Siden 1920 er S-charl bare bebodd sommerstid og tjener som utgangspunkt for fjellturister. Val S-charl ender i Costainaspasset, som danner forbindelsen til Lü i Val Müstair.
Geologi[rediger | rediger kilde]
Sesvenna hører til Sentral-Alpene, som vil si at metamorfe bergarter dominerer. Det forekommer imidlertid også dolomitt, og Sesvenna omtales derfor av og til som «Engadin-Dolomittene». Deler av Sesvenna ligger dessuten i et geologisk vindu, som er kjent som Engadinvinduet. Her har erosjonen blottlagt et dypere lag (såkalt penninikum), mens resten av Sentral-Alpene overveiende hører til et lag kalt østalpin (som domineres av gneis og granitt). I dette vinduet forekommer mange mineralkilder, siden dets bergarter er permeable for gasser, som så kan blande seg med grunnvannet.
Natur, kultur og historie[rediger | rediger kilde]
Sesvenna er forholdsvis uberørt av turistisk infrastruktur. Store deler av fjellkjeden er del av Sveits' nasjonalpark. Her finner man bl.a. gemser, steinbukk og sågar enkelte lammegribber og brunbjørner. Området er også ekstremt nedbørsfattig, men har en desto rikere flora.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sesvenna group – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
