Sergio Pignedoli
| Sergio Pignedoli | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 4. juni 1910[1] Castelnovo ne’ Monti | ||
| Død | 15. juni 1980[1] (70 år) Reggio Emilia[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1933–), katolsk biskop (1951–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1980) Kongedømmet Italia (1910–1946) | ||
| Gravlagt | Felina[3] | ||
| Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Sergio Pignedoli (født 4. juni 1910 i Felina ved i Castelnovo ne' Monti i provinsen Reggio Emilia i Italia, død 15. juni 1980 i Reggio Emilia) var pavelig diplomat, titulærerkebiskop, kuriebiskop og en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var en ledende skikkelse i Den katolske kirkes ledelse, og en av pave Paul VIs nærmeste allierte og betrodde.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Pignedoli studerte i Reggio Emilia, i Milano og i Roma (Lateranuniversitetet og Gregoriana).
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet den 1. april 1933. Så var han i neste to år viserektor for presteseminaret i Reggio Emilia, til han i 1934 ble kapellan vedUniversità Cattolica del Sacro Cuore (UCSC) i Milano. Fra 1940 til 1943 var han feltprest i Andre verdenskrig.
Etter virke i sitt hjembispedømme i Nord-Italia i 1943 ble han hentet til tjeneste i Statssekreteriatet i Vatikanets og samtidig tilsynsprest for hele Iden italienske peiderbevegelse, og etterhvert kom han inn i det pavelige diplomati.
Før og under Det hellige år 1950 satt han som seøretær for dets planleggingskommisjon.
Erkebiskop, pavelig nuntius til Bolivia[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt den 22. desember 1950 av pave Pius XII til titulærbiskop av Iconium og pavelig apostolisk nuntius til Bolivia. Han ble bispeviet februar 1951 dav patriarken av Venezia, kardinal Adeodato Giovanni Piazza; medkonsekratorene var kurieerkebiskopen Valerio Valeri og hans hjemstedsbiskop Beniamino Socche av Reggio Emilia.
Nuntius til Venezuela[rediger | rediger kilde]
Den 19. oktober 1954 ble han apistolisk nuntius til Venezuela.
Hjelpebiskop i Milano[rediger | rediger kilde]
Så var han hjelpebiskop i Milano i fem år.
Apostolisk delegat i Afrika[rediger | rediger kilde]
Den Den 23. september 1960 ble han igjen pavelig diplomat, som pavelig delegat til Sentral-Vestre-Afrika.
Fra 1962 til 1965 deltok Pignedoli på Annet Vatikankonsil.
Apostolisk nuntius til Canada[rediger | rediger kilde]
Den 1. juni 1964 ble han nuntius til Canada i tre år. I 1966 fikk han i oppdrag av paven å presedere den vietnamesiske bispekonferanses ekstraordinære møte.
Kuriebiskop[rediger | rediger kilde]
Den 10. juni 1967 ble han utnevnt til sekretær for Kongregasjonen for troens utbredelse.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Pave Paul VI kreerte ham til kardinal i 1973 og utnevnte ham til president for Sekretariatet for de ikke-kristne.
I mai 1974 mørre kardinal Pignedoli sammen msgr Verrazano A. C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada, oog hadde en grundig samtale som sosiale spørsmål.[4] Pignedoli etablerte også vennskapsbånd til Shōchō Hagami, en stor acharya innen tendaibuddhismen og en av de mest prominente japanske buddhister på 1900-tallet som spilte en ledende rolle i å fremme gjensidig respekt og forsoning blant Asias tre monolittiske religioner.
Pignedoli var blant kardinalelektorene under de to konklavene i 1978, som valgte pave Johannes Paul I (august) og pave Johannes Paul II (oktober). Han ble av mange selv ansett som en papabile ved begge konklavene.[5][6] I det første konklavet i 1978, som pave Johannes Paul I skulle komme ut av, var hans kandidatur støttet av den progressive fløyen som stod i motsetning til kardinal Giuseppe Siri, en kandidat fra den konservative side.
Pignedoli døde av lungeemboli under et besøk i sine hjemtrakter nord i Italia, i en alder av 70 år.[7]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1829
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
- Kardinal Antonio Agliardi (1832-1915) *1896
- Kardinal Basilio Pompilj (1858-1931) *1911
- Kardinal Adeodato Giovanni Piazza (1884-1957) *1930
- Kardinal Sergio Pignedoli (1910-1980) *1951 [8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 122870782[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani sergio-pignedoli, besøkt 21. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 27651341, besøkt 21. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Audio and Transcript of Room Conversation with Catholic Cardinal May 24, 1974, Rome». prabhupadavani.org. Prabhupada Vani. Besøkt 24. desember 2015.
- ^ Time Magazine. After Paul: The Leading Contenders 21. august 1978
- ^ Time Magazine. A "Foreign" Pope 30. oktober 1978
- ^ Time Magazine. Recent Events 30. juni 1980
- ^ www.catholic-hierarchy.org pigne, lest 5. januar 2021