Sentrum (Sandnes)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 58°51′9,5544″N 5°44′7,5948″Ø Sentrum er både et administrativt delområde, en matrikkelgård og et planområde for bysentrumet i Sandnes. Delområdet ligger i bydel Trones og Sentrum, mens planområdet også strekker seg inn i Austrått, Sandved og Hana bydeler. I begge tilfellene er arealet ca. 1 km². Denne artikkelen tar for seg planområdet, for området som tilhører delområdet og gården, men ligger utenfor sentrum og er utelatt, se Norestraen.

Sandnes sentrum er et av to regionsentra i byområdet Stavanger/Sandnes og utgjør bykjernen i Sandnes. Sentrum hadde i 2005 1583 innbyggere og ca. 5300 arbeidsplasser. Arealet er 1,04 km².

Områder[rediger | rediger kilde]

Områdene som inkluderes i planområdet men ligger utenfor delområdet er henholdsvis nordøstre og nordvestre del av grunnkretsene Brueland og Austråttbakken sør i sentrum og søndre del av grunnkretsen Nedre Hana på nordøstsiden av Vågen.

Brualand[rediger | rediger kilde]

Brualand ligger sør for Skeiane og består av den nest nordligste parken i Gandsparkene langs Storåna, bebyggelse langs Jærveien og et handlesenter.

Indre Havn[rediger | rediger kilde]

Indre Havn

Indre Havn er industrikaien langs Elvegata fra gjestehavna i Vågen til Jernbanekaien ved Strandgata og sentrums nordlige grense. Kommunen har vedtatt å flytte havneaktiviteten ut av sentrum, og hele området vil bli revet og gjort offentlig, med promenade langs sjøen og offentlige, nærings- og boligbygg.

Langgata og kvadraturen[rediger | rediger kilde]

Hele Sandnes by var tiltenkt kvadratisk kvartalstruktur, men bare området rundt Langgata og Krossen vest for jernbanen ble gjennomført. Her er små hus ordnet i klassiske bykvartaler som tok form ettersom byen vokste fra Norestraen mot Vågen. Krossen med omkringliggende kvartaler ble etablert i 1872 som byens sentrum og handelssenter. En ny østre innfartsvei ble anlagt fra Austrått for å lede trafikken hit, og aktiviteten var så stor at området fikk kallenavnet «Chicago» av innbyggerne. Da jernbanen kom i 1878 ble det nytt liv i det tidligere handelssenteret på Neset i andre enden av Langgata, og grunnlaget var lagt for et sammenhengende handelssentrum som i dag er Norges lengste gågate.[1]

Nedre Hana[rediger | rediger kilde]

Sentrumsdelen av området er dominert av moderne utvikling. Småbåthavn langs kaien, bioteknologisenteret Hanabryggene og senteret Hana Sanz (tidl. Sandnes Aducerverk) dominerer. Tradisjonell småbebyggelse har måttet vike for utvikling og vegutvidelser.

Skeiane[rediger | rediger kilde]

Skeiene

Utdypende artikkel: Skeiene

Skeiane er området nord for Brualand og var stedets største handelssenter fram til bydannelsen i 1860. Familien som drev handel ble boende – og dermed skatteytere – utenfor kommunen og et nytt sentrum ble etablert i Krossen. Fra 1955 til 1996 lå byens hovedstasjon her, den er nå holdeplass for lokaltog. Skeianetunet i Skeianeparken er fredet, og en del bygninger er bevarings- eller verneverdige. Høyland Sparebanks første egne lokaler lå her. Banken er nå en del av SR-bank. Rådhuset og byens gamle godsstasjon ligger på Skeiane.

Vågen[rediger | rediger kilde]

Vågen er området rundt den innerste viken i byen. Tradisjonelt byens store industriområde, med teglverk, garnspinneri, sykkelfabrikk, konfeksjon, møller og siloer. I dag finnes det ingen industri, de bygninger som ikke er revet eller er bevaringsverdige er bygget om til kontorer og boliger. Per 2007 bygges Indre Vågen ut mens Vågen sør og øst er under planlegging. I Vågen ligger byens gjestehavn, politistasjon, bibliotek, kjøpesenteret Amfi Vågen, hotell, serveringssteder, samt en rekke offentlige tjenester. Cycleeurope (tidligere Øglænd) har kontorer her og på Mauritz Kartevolds plass ved gjestehavna ligger Sandnes Kulturhus. Først fra 2000-årene er det bygget boliger.

Vågsgjerd[rediger | rediger kilde]

Vågsgjerd er kvartalene sør for Vågsgjerdveien mot Skeiene og er et av byens gamle arbeiderstrøk. Området ligger like sør for det gamle industriområdet i Vågen og består av småbyhus, enkelte med hager. En del bygninger er bevaringsverdige, mens industri har utvidet på bekostning av tradisjonell bebyggelse. Jernbanen og trafikkerte veier deler strøket opp, og et halvt kvartal ble revet i 2007. Kommuneplanen beskriver åpning av elven som renner under strøket, som vil medføre en fullstendig ombygging av både gatenett og kvartaler.

Opphavet til navnet er sannsynligvis et gjerde fra 1500-tallet som fulgte dagens Høylandsgate. Gjerdet er nevnt i en dom i en nabotvist fra 1597. En annen mulighet er et steingjerde som gikk fra Vågsgjerdveien og utgjorde den første bygrensen.

Jernbanen[rediger | rediger kilde]

Jernbanen har siden den kom delt sentrum i to, først på bakkenivå med planoverganger, siden 1955 på høybane på mur tvers gjennom byen. I 1996 ble Sandnes stasjon lagt til Rutebilstasjonen som ligger midt i byen og utgjør byens absolutte sentrum, midt mellom sentrums forskjellige områder. Den gamle godsstasjonen med tilhørende industri dominerer Brueland og er omregulert.

Ifølge kommuneplan skal det etableres fire nye jernbaneunderganger som vil supplere dagens åtte i sentrum for å lette på murens inntrykk av en delt by.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Sentrum har en rekke gallerier og utesteder, scener og kino. Sandnes kulturhus ligger i Vågen, like ved tomt for ny estetisk videregående skole. Fra den skal det opprettes en kulturakse nordvestover via framtidige kulturinstitusjoner på Olav Vs plass til Olav Kyrres gate med kommunens kulturkontor, Rådhusteateret og videre til Sandnes Sykehus som skal bygges om til kultursenter.

I Krossen har Jærmuseet et helt kvartal, med blant annet Abelloftet som ligger i Huset Vårt, tidligere produksjonslokale for Øglænd, senere et av Norges første kjøpesentre. Her ligger også bevaringsverdige Krossens Havremølle som er bygget om til museum, og det regionale Vitensenteret er under bygging.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hanaveien før og nå». Sandnesposten. 26. november 2009. s. 42.