Sentrifugalregulator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tegning av en klassisk sentrifugalregulator
Watts regulator (venstre) og
Porterscher regulator (høyre)

En sentrifulgregulator er et maskinelement som utnytter «sentrifugalkreftene» til å regulere turtallet til en maskin.

Sentrifugalregulatoren ble i 1788 innført av James Watt som et standardelement i alminnelig maskinbygging. James Watt benyttet sentrifugalregulatoren til å regulere sin forbedrede dampmaskin slik at den løp med nær konstant turtall. Dimensjoneringen av innsvingningsforløp, stabilitet og reguleringskarakteristikk dannet grunnlaget for den moderne, matematiske reguleringsteknikken.[1] Tidligere var sentrifugalregulatoren benyttet i møller til samme formål. Forsatt brukes den i fordelere i bensinmotorer for å regulere fortenningen ved høyere turtall.

Funksjon og oppbygning[rediger | rediger kilde]

Tyngdekraft som motkraft[rediger | rediger kilde]

Boulton & Watt maskin fra 1788

De tidlige systemene, slik de ble benyttet på dampmaskiner, ble utformet som to lodd som roterte rundt en vertikal aksel. Regulatoren styrer dampmengden til sylinderne i maskinen. Ved start er dampventilen helt åpen og maskinen begynner å gå. Etter som turtallet øker, svinger loddene ut til siden for derved å gi større sentripetalkrefter til å balansere den økende rotasjonsavbøyningen. Via koblinger reduseres damptilførselen. Dette vil stille seg i balanse og maskinen går med nær konstant turtall. Dersom belastningen på maskinen tiltar, vil turtallet reduseres. Dette «oppdager» sentrifugalregulatoren og åpner for mer damp og turtallet øker igjen.

Fjær som motkraft[rediger | rediger kilde]

For å oppnå at regulatoren kunne plasseres fritt uten hensyntagen til noen orientering av en vertikal akse gikk en over til å benytte en fjær som motkraft.

Eksempler:

  • Nummerskiven i eldre telefonapparater: disse trekkes tilbake av en fjær. Nummerskiven må ha en jevn bevegelse for at nummerpulsene skal bli jevne. En sentrifugalregulator virker som en trommelbrems.
  • De tidligste sveivegrammofonene og finere utgaver av spilledåser ble utstyrt med sentrifugalregulator for å sikre jevn og noenlunde korrekt omdreiningshastighet. Regulatoren justerte da trykket på en bremsearm mot en skive som var montert på drivakslingen.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Maxwell, James Clerk (1868). «On Governors». Proceedings of the Royal Society of London. London: Royal Society of London. 16: 270-283. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]