Senterkvinnene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Senterkvinnene er Senterpartiets kvinneorganisasjon.

Starten[rediger | rediger kilde]

Starten på dagens Senterkvinner var et konstituerende møte på Håndverkeren i Oslo den 29. juli 1953. Representanter fra Buskerud, Akershus og Vestfold valgte et arbeidsstyre som konstituerte seg på følgende vis:

Leder: Signe Bjanes (Akershus) Nestleder: Ingrid Vinbæk (Buskerud) Sekretær: Blandina Lien (Akershus) Varasekretær: Borghild Hunskaar (Vestfold)

Det som imidlertid sto i fokus på møtet var hvordan en skulle får aktivisert kvinnene i bygdene slik at flere kvinnegrupper kunne bli dannet og man;

«… opfordrer alle bygdestyreformenn til å få kvinner med i bygdestyrene så vi kan komme i kontakt med disse og muligens få holt et møte i den bygd og få vekket kvinnene og få danet en kv[inne]gr[uppe].»

3. og 4. mai 1962 fant Senterkvinnenes første landsmøte sted på Leangkollen i Asker. 30 representanter fra 16 fylker samt styrets 5 representanter stilte. Selve partiet, ungdomsorganisasjonen, SP-pressen og søsterorganisasjoner i Sverige og Finland var også representert. Organisasjonen kom inn i fastere former. Marie Anvik ble valgt til formann, Lillian Rugtvedt til nestformann og Gerd Berger, Agnes Kvåle samt Olina Storsand til styremedlemmer.

På det første landsmøtet hold Karen Grønn-Hagen, Senterpartiets første faste kvinnelige stortingsrepresentant og første kvinnelige statsråd, et foredrag om «Kvinnene i politikken». Marie Anvik, som blir regnet som Senterkvinnenes første leder, innledet til diskusjon om «Hva kan gjøres for å få en bedre husmorvikarordning?». Disse to temaene er representative for hvilke sakstyper Senterkvinnene har vært opptatt av. Kvinner og politikk har gjennomgående vært et aktuelt tema, men med litt ulike vinklinger opp gjennom tiden. Et par eksempler er kvinnerepresentasjon og kommunalpolitikk og kvinner. Diskusjonen om husmorvikarordningen kan stå som et eksempel på Senterkvinnenes engasjement i saker som omhandler nærmiljø, familie, likestilling, omsorg og yrkesliv. Engasjement for kvinner og barn i den tredje verden ble mer fremtredende på 1970-tallet. Aksjon mot pornografi og prostitusjon har også stått sentralt innenfor Senterkvinnene fra slutten av 1970-tallet. Ifølge Senterkvinnenes årsmelding fra 1978-1980, var det Senterkvinnene som tok initiativet til en fellesaksjon mot pornografi i 1977.

Ledere[rediger | rediger kilde]

  • 1953 - 1954: Signe Bjanes (Akershus)
  • 1954 - 1958: Ingrid Vinbæk (Buskerud)
  • 1958 - 1968: Marie Anvik (Vestfold), regnes som organisasjonens første leder, da formelt stiftelsesmøte ble avholdt mai 1962.
  • 1968 - 1970: Gerd Berger
  • 1970 - 1976: Marie (Tullemor) Larsen (Akershus)
  • 1976 – 1982: Ambjørg Sælthun (Sogn og Fjordane)
  • 1982 - 1984: Solveig Rosnes (Østfold)
  • 1984 - 1988: Anne Lise Hessen Følsvik (Møre og Romsdal)
  • 1988 - 1994: Ragnhild Queseth Haarstad (Hedmark)
  • 1994 - 1998: Marit Tingelstad (Oppland)
  • 1998 - 2000: Johanne Gaup (Finnmark)
  • 2000 - 2005: Inger S. Enger (Oppland)
  • 2005 – 2010: Margaret Eide Hillestad (Oslo)
  • 2010 – 2014 : Bjørg Bergheim (Sogn og Fjordane)
  • 2014 - Beate Marie Dahl Eide (Telemark)

Såkvinna[rediger | rediger kilde]

Senterkvinnenes hedersbevisning «Såkvinna» ble første gang utdelt på landsmøtet i 1978. Dette året ble den tildelt to personer. Marie Anvik fra Sandar i Vestfold, Senterkvinnenes første leder. Den andre kvinnen var Karen Grønn-Hagen fra Tynset i Hedmark, Senterpartiets første kvinnelige statsråd og stortingsrepresentant.

Følgende personer har mottatt hedersbevisningen gjennom årene:

  • 1978 - Marie Anvik
  • 1978 - Karen Grønn-Hagen
  • 1988 – Ambjørg Sælthun
  • 1990 – Gerd Berger
  • 1994 – Ingebjørg Wærstad Goverud
  • 1996 – Målfrid Belbo
  • 2000 – Ragnhild Queseth Haarstad
  • 2002 – Laila Steindal
  • 2002 – Aslaug Unneberg

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]