Senkapitalisme

Senkapitalisme er et begrep som tradisjonelt sett har blitt brukt av nymarxister for å beskrive kapitalismen i etterkrigstiden. Senkapitalismen, som inkluderer høykonjukturen etter andre verdenskrig, anses som en historisk begrenset fase. I 2010-årene kom begrepet igjen på moten for å beskrive moderne forretningskultur, men da ofte på en ironisk måte.

Historisk bruk av begrepet

Begrepet «senkapitalisme» ble først brukt av Werner Sombart i hans magnum opus Der Moderne Kapitalismus, som ble utgitt fra 1902 til 1927, og påfølgende skrifter. Mot slutten av 1930-tallet og på 1940-tallet begynte begrepet å bli brukt av sosialister i Europa, da flere økonomer, blant annet Joseph Schumpeter og Paul Samuelson, mente kapitalismen var dømt til undergang.

Den marxistiske økonomen Ernest Mandel populariserte begrepet med sin doktorgradsavhandling Late Capitalism fra 1972.

Moderne bruk av begrepet

I nyere tid har «senkapitalisme» blitt en samlebetegnelse for ulike fenomener som uttrykker kapitalismens påvirkning på menneskeliv og psyke, ofte benyttet i en kritisk og satirisk sammenheng. Denne bruken formidler også en mening om at moderne kapitalisme ikke kan fortsette som den gjør for alltid, fordi problemene som skapes av næringslivet under dette systemet blir for store og uhåndterlige.

Se også

• Cyberpunk
• Det postindustrielle samfunn
• Hvor går grensen?
• Nyliberalisme
• Overvåkingskapitalisme
• Thomas Malthus

Referanser

Oversettelse

Denne artikkelen er helt eller delvis oversatt fra artikkelen «Late capitalism» på Wikipedia på engelsk. Se originalartikkelens historikkside for informasjon om opprinnelig(e) bidragsyter(e).