Sem nevest efrejtora Zbrujeva

Sem nevest efrejtora Zbrujeva
orig. Семь невест ефрейтора Збруева
	Generell informasjon
Genre	Filmkomedie
Utgivelsesår	1970
Nasjonalitet	Sovjetunionen
Lengde	97 min.
Språk	Russisk
	Bak kamera
Regi	Vitali Melnikov
Manus	Vladimir Valutskij
Musikk	Georgij Portnov
Foto	Dmitriij Dolinin, Jurij Veksler
	Foran kamera
Medvirkende	Semjon Morozov, Natalja Varlej, Marianna Vertinskaja, Irina Yuryevna Kuberskaya, Yelena Solovey, Tatjana Fjodorova, Natalja Tsjetverikova
	Annen informasjon
Farve/s.hv	Farger
Filmselskap	Lenfilm
Premiere(r)	1970
	Eksterne lenker
	IMDb;

Sem nevest efrejtora Zbrujeva (originaltittel: Семь невест ефрейтора Збруева) er en sovjetisk film fra 1970, regissert av Vitalij Melnikov.^[1]^[2]

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Mens han tjenestegjorde i militæret som Gefreiter, utmerker Kostya Zbruev, noe som bringer ham på forsiden til det (fiktive) magasinet Skillful Warrior. Kvinner fra hele Sovjetunionen begynner å skrive brev til ham. Zbruev valgte de syv mest lovende brevene, og når han blir demobilisert begynte han å lete etter det han håper er sin fremtidige kone. Men han går glipp av å møte den første bruden, på grunn av problemer med toget. Zbruev velger deretter å reise videre på sin reise.

Den andre bruden bor på en sovesal, sammen med flere andre arbeidere, i den fiktive byen Krasnopryadsk. Hun oppfører seg ofte barnslig, klosset og sjenert. Så etter å ha tilbrakt flere timer sammen med henne, bestemmer Zbruev seg for å reise videre. Den tredje bruden er en anerkjent skuespillerinne som bor i Moskva, og stadig er omsvermet av en rekke tilhengere. Men Zbruev innser raskt at hennes turbulente livsstil er alt for mye for ham, og han reiser snart videre.

Den fjerde bruden bor i en liten by i nærheten av Moskva, og arbeider som sykepleier. Hun har omhyggelig planlagt sitt fremtidige liv sammen med Kostya. Inkludert jobben som ambulanse-sjåfør som hun ønsker at han skal begynne på, deres fremtidige leilighet, og barna de burde få sammen. Forferdet over alt dette tar Kostya snart farvel, og reiser sin vei. På vei til neste destinasjon med tog, møter Kostya en ung ortodoks prest som tilfeldigvis også er på leting etter en kone. Av kjedsomhet forteller Kostya historien sin, og viser til og med fotografier av de unge kvinnene. Presten ser ut til å gjenkjenne brud nummer 7, noe Kostya avfeier som tilfeldigheter.

Men Kostya gir imidlertid presten informasjon om den fjerde bruden, som han tror kan passe perfekt sammen med presten. Brud nummer fem, Galina Listopad, er en Komsomol-leder og arbeider ved en enorm byggeplass i Sibir. Hun er sjarmerende, lystig og energisk, og fremstår som den beste bruden så langt. Men det avsløres snart at hun allerede er gift. Det viser seg at hun har signert brevet som en del av sine mange Komsomol-plikter, muligens uten å forstå hva det egentlig stod i brevet. Kostya kommer til den sjette bruden, Valentina Olenyova, som også bor i en liten landsby i Sibir. Hun er hyggelig og arbeidsom. De liker øyeblikkelig hverandre, og tilbringer en natt sammen. Men så fornærmer Kostya henne med en uforsiktig bemerkning, og han blir kastet ut av leiligheten hennes.

Adressen til brud nummer 7, er en avsidesliggende utpost i Det fjerne østen. Ved ankomst blir Kostya møtt av en kraftig mann som presenterer seg som direktør for en fabrikk. Han innrømmer at kvinne nr. 7 egentlig aldri har eksistert. Mannen skrev brevet selv, og fotografiet var et retusjert bilde fra et kjent ikon (det var også grunnen til at presten kjente igjen bildet) men direktøren mener at Kostya er nødvendig som jeger på hjem-stedet hans, på grunn av Kostyas suverene skyte-ferdigheter. Oppgitt og uten noe annet sted å reise til, vurderer Kostya å bli værende.