Selektiv spiseforstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Selektiv spiseforstyrrelse, også kalt unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse[1], (engelsk: Avoidant restrictive food intake disorder (ARFID)) er en spiseforstyrrelse som innebærer at pasienten har et svært begrenset kostholdsrepertoar, fordi personen bevisst unngår bestemte typer matvarer.[1][2][3] Diagnosen Avoidant restrictive food intake disorder (ARFID) ble anerkjent i 2013 da den ble beskrevet i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, som er en diagnosemanual for psykiske lidelser utgitt av American Psychiatric Association.[2]

Det mest unike med selektiv spiseforstyrrelse er manglende evne til å spise enkelte nye typer mat, spesielt på grunn av særtrekk i aroma og tekstur. En person med lidelsen har en tendens til å rangere matvarer som ofte spises som trygg mat, og unngå andre typer matvarer.

Kategorisering[rediger | rediger kilde]

Personer med selektiv spiseforstyrrelse kan være forskjellige. Det finnes forøvrig tre kategorier:

  • Gruppe A omfatter personer som ekskluderer hele matvaregrupper, eksempelvis frukt eller grønnsaker, fra kostholdet.
  • Gruppe B omfatter personer som kan nekte å spise mat av en bestemt farge eller med en bestemt struktur.
  • Gruppe C omfatter personer som kan avvise mat på grunn av matens konsistens.

Autisme[rediger | rediger kilde]

Symptomer på selektiv spiseforstyrrelse kan finnes ved andre lidelser. Hos 80 % av barn med en utviklingshemming finnes det også en spiseforstyrrelse av denne typen.[4] Barn kan vise symptomer på tvangslidelse eller autisme, men selv om mange har symptomer på disse lidelsene, vil dette vanligvis ikke kvalifisere til en diagnose. Det er strenge atferdsmønstre og vanskeligheter med å tilpasse seg noe nytt som er de vanlige symptomer hos personer på det autistiske spekteret.[5]

En studie utført av Schreck ved Pennsylvania State University har sammenlignet spisevanene til barn med autisme (ASD) og etter å ha analysert spisemønstrene foreslo de at barn med en grad av autisme har høyere grad med å utvikle en selektiv spising.[6][7]

Angstlidelse[rediger | rediger kilde]

En annen årsak til at noen unngår, eksluderer eller nekter spesifikke matvarer kan være forårsaket av en angst for å bli presentert for ny mat. Inkludert dette kan de være såre for forandring. Andre spiseforstyrrelser som anoreksi har en frykt for å gå opp i vekt, men selv om ikke det angår selektiv spiseforstyrrelse kan mange av de psykologiske symptomene være like.[8]

Behandling[rediger | rediger kilde]

For voksne[rediger | rediger kilde]

Kognitiv atferdsterapi er en vanlig behandlingsmetode. I de fleste tilfeller er tilstanden assosiert med tidligere erfaringer, og kognitiv terapi kan da hjelpe den enkelte til å bli kvitt symptomene.

I andre tilfeller kan eksponeringsterapi være formålstjenlig. Da starter man med mild til moderat eksponering for nye matvarer, og hensikten vil da være at den enkelte gradvis kan utvide kostholdsrepertoaret. Selv om denne behandlingen kan fungere, trengs det fortsatt mye forskning før man med sikkerhet kan fastslå at eksponeringsterapi vil kunne behandle og kurere tilstanden effektivt for et stort antall pasienter.

For barn[rediger | rediger kilde]

Barn med denne spiseforstyrrelsen kan ha nytte av et firetrinns hjemmebehandlingsprogram basert på prinsippene for systematisk desensibilisering. De fire stadiene i behandlingen er registrering, belønning, avslapping og gjennomgang:[8]

  • I registreringsfasen oppfordres barnet til å føre en logg over spiseatferden sin, uten å endre på vanene og følelsene omkring maten.
  • I belønningsfasen lager barnet en liste over matvarer som det har lyst til å prøve. Disse matvarene trenger ikke være så ulike det barnet allerede spiser. Det kan være samme matvarer de spiser, bare at det er tilberedt på en annen måte.
  • Avslappingsfasen er viktigst for de barna som lider av alvorlig angst når de blir presentert for matvarer de ikke spiser. Barnet skal lære seg å holde seg rolig for å redusere angsten som oppstår i møte med den nye maten. Barnet jobber seg gjennom en liste over angstproduserende stimuli hvor de kan lage en historielinje med behagelige bilder og scenarier. Historiene kan omfatte en introduksjon av nye matvarer ved hjelp av et menneske eller en fantasibasert figur. Barnet lytter til historien før de nye matvarene spises som en måte å forestille seg at de er inkludert i historien idet barnet slapper av.[8]
  • I gjennomgangsfasen veileder terapeuten barnet og foreldrene gjennom en én-til-én-økt, for at alle de berørte skal få et klart bilde av barnets prosess.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stranden, Anne Lise (27. juli 2017). «Barn som er kresne på mat kan ha en spiseforstyrrelse». forskning.no. Besøkt 5. februar 2022. «Mange små barn nekter plent å spise annet enn noen få favoritt-matvarer. | Den ene uken vil de kanskje bare spise grillpølse, og den andre uken nekter de å innta noe annet enn loff uten pålegg. | Naturlig nok kan dette bekymre foreldrene. En trøst kan være at kresenheten for de fleste går over når de nærmer seg skolealderen. | Men for noen barn kan dette dreie seg om det som kalles unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse.» 
  2. ^ a b «Kinkighet med maten kan vara ätstörning». forskning.se (svensk). 11. juli 2017. Besøkt 5. februar 2022. «Barn som tidigare har kallats kräsna eller kinkiga med maten kan i själva verket lida av selektiv ätstörning. Sedan diagnosen blev känd 2013 har antalet fall ökat i Sverige, men än så länge finns det inte tillräckligt med forskning på vare sig orsaker eller behandling. | De flesta barn har mer eller mindre ihållande perioder av viss kräsenhet med maten. Ena veckan kan det vara bara grissini som gäller, den andra är det bara korv som går ner. För de flesta går denna kräsenhet över med åldern, men för vissa kan den hålla i sig i hela livet. En liten procent av dessa kan dessutom lida av diagnosen ”selektiv ätstörning”, även känd under sin engelska förkortning ARFID, Avoidant restrictive food intake disorder. (---) Diagnosen är sedan 2013 erkänd och beskriven i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, en diagnosmanual för psykiska sjukdomar som ges ut av American Psychiatric Association.» 
  3. ^ Fisher, Martin M.; Rosen, David S.; Ornstein, Rollyn M.; Mammel, Kathleen A.; Katzman, Debra K.; Rome, Ellen S.; Callahan, S. Todd; Malizio, Joan; Kearney, Sarah (1. juli 2014). «Characteristics of Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder in Children and Adolescents: A “New Disorder” in DSM-5». Journal of Adolescent Health. 55 (1): 49–52. doi:10.1016/j.jadohealth.2013.11.013. 
  4. ^ [Chatoor, I.; Hamburger, E.; Fullard, R.; Fivera, Y. (1994). A survey of picky eating and pica behaviors in toddlers. Scientific Proceedings of the Annual Meeting of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 10: 50.
  5. ^ Nicholls, D., Christie, D., Randall, L. and Lask, B.. (2001). Selective Eating: Symptom, Disorder or Normal Variant. Clinical Child Psychology and Psychiatry. Vol 6(2): 257–270.
  6. ^ Evans, E. (2013). Selective Eating and Autism Spectrum Disorder. I Behavioral Health Nutrition. Besøkt 2. april 2013. Arkivert kopi. Arkivert originalt fra 19.07.2013. Besøkt 16.04.2013
  7. ^ [Schreck KA, Williams K, Smith AF. A comparison of eating behaviors between children with and without Autism Journal of Autism and Developmental Disabilities 2004; 34: 433-438.
  8. ^ a b c Nicholls, D., Christie, D., Randall, L. and Lask, B.. (2001). Selective Eating: Symptom, Disorder or Normal Variant. Clinical Child Psychology and Psychiatry. Vol 6(2): 257–270.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Selektiv_spiseforstyrrelse&oldid=22236662»