Seksualmoral

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Seksualmoral er det settet av moralske normer som gjelder for den seksuelle atferd mellom mennesker.[1][2] Seksualmoralen henger nøye sammen med øvrige normer og regler som gjelder i samfunnet, både religiøse, juridiske og etiske.[1][2]

Når synet på seksualitet og samliv veksler, fører det til endringer både i seksualmoralen og lovverket.[1] Forandringene i siste del av 1900-tallet og især på 1970-tallet var først og fremst et økt antall personer med førekteskapelige forbindelser, lavere alder for første samleie, økning i antall utenomekteskapelige forbindelser, flere aborter, mer bruk av prevensjon, større åpenhet overfor seksuelle spørsmål, friere salg av pornografi, større toleranse for alternative livsstiler, seksualvaner og samlivsformer og større frihet for kvinner til å ta seksuelle initiativ.[1] Forandringene avstedkom tilsammen en slik omvelting i synet på kjønnsliv og seksualvaner at det kan beskrives som en seksuell revolusjon av et slag som blant annet Wilhelm Reich mente var nødvendig for menneskenes åndelige og personlige frigjøring.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Egidius, Henry (2000). Psykologisk leksikon. Oslo: Aschehoug. s. 451-452. ISBN 8203225055. 
  2. ^ a b «seksualmoral». Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 13 : Samf-Stt. Oslo: Kunnskapsforl. 1998. s. 125. ISBN 8257304921.