Seks tenkehatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Seks tenkehatter®, originalt navn Six Thinking Hats®, er en tenkemetode utviklet av Edward de Bono og ble beskrevet i en bok med samme navn av de Bono. Boken ble utgitt første gang i 1985 og kom ut på norsk i 2006.

Edward de Bono klassifiserer menneskelige erkjennelser og tenkemåter i ulike typer, tilnærminger og orienteringer og finner at de fleste mennesker bare utnytter en eller to slike tilnærminger. Han mener at mennesker utvikler vaner i tenkearbeidet og dermed faller ned på denne begrensede bruk av mulige tenkesett. Seks tenkehatter ble til ved at de Bono identifiserte de ulike tilnærmingene og beskrev hvordan systematisk bruk av tilnærmingene kunne tillæres. Han mener at møter og gruppesamarbeid kan effektiviseres ved å være bevisst på å bruke tilnærmingene.

de Bono kom fram til seks slike tilnærminger, hver symbolisert med en hatt med en tydelig farge. Derav navnet på metoden. Seks tenkehatter realiserer Parallell tenking (Parallel Thinking™) og er dessuten et hjelpemiddel til sidestilt tenking. De seks hattene er navngitt med farge. Metoden kan brukes både individuelt og i grupper, og en tenker seg at personene enten tar på seg virkelige hatter eller bruker hattene billedlig i en rolle for tilnærmingen. Hattene og funksjonene de representerer:

Hvit hatt representerer informasjon, statistikk og fakta, ingen tolking eller meninger. Objektivt.
Rød hatt representerer intuisjon og følelser som ikke skal rettferdiggjøres eller forklares. Subjektivt.
Svart hatt representerer forbehold og forsiktighet, fokuserer på farefulle sider. Objektivt.
Gul hatt representerer positive, konstruktive muligheter og håp. Tillater visjoner og drømmer. Objektivt og spekulativt.
Grønn hatt representerer det kreative og brukes til idéskaping og løsningsforslag. Lete etter alternativer. Spekulativt.
Blå hatt representerer kontroll og organisering, en metatenking. Overblikk.

Påstått nytte av å bruke Seks tenkehatter-metoden er:

  • produktivitetsøking i beslutningstaking
  • forbedring av tenkeprosessen ved at en ting utføres ad gangen
  • forbedring av kommunikasjon
  • oppmuntring til kreativ, parallell og sidestilt tenking
  • unngår uproduktive debatter

de Bono hevder at nøkkelen til å lykkes med Seks tenkehatter-metoden er et forsiktig og overveid fokus på diskusjonen på en spesifikk tilnæring etter behov i gruppesamarbeid. For eksempel kan man sammenkalle til et møte for en gjennomgang av et spesielt problem for å komme fram til en løsning på problemet. Seks tenkehatter-metoden kan da brukes i en sekvens for først å kartlegge problemet, deretter utvikle et sett av løsningsalternativer og til slutt å velge et alternativ til løsning ved kritisk undersøkelse av løsningssettet.

Eksempelvis kan et møte starte med alle med blå hatt for å diskutere ledelse og gjennomføringen av møtet og for å komme fram til målsettinger. Så kan diskusjonen gå over til rød hatt tenking med formål å samle opp meninger og reaksjoner på problemet. Denne fasen kan også fastsette rammer som skal gjelde for den løsningen som gruppen skal fram til. Videre kan diskusjonen bevege seg til grønn hatt for idégenerering. En neste fase kan være suksessive vekslinger mellom hvit hatt og svart hatt for å få fram faktainformasjon og kritikk mot løsningssettet.

Ettersom alle deltakerne i en gruppe fokuserer på en spesiell tilnærming (farge) ad gangen, heller gruppen mot å samarbeide bedre enn om en person skulle få lov til å reagere emosjonelt (rød hatt) samtidig som en annen person forsøker å være nøytral (hvit hatt) og enda en annen person samtidig opptrer kritisk til punktene som kommer fram fra diskusjonen (svart hatt).

Kritikk mot som er reist mot metoden går på at metoden ble utviklet for møter der deltakerne er fysisk tilstede, at tidsbruket pr hatt må disiplineres og at deltakerne må skoleres til bare å tenke i en tilnærming eller retning ad gangen. [1].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Basert på en:Six Thinking Hats pr 04:06, 9 June 2006
  • de Bono, Edward: Seks tenkehatter, Oslo, Flux forlag, 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]