Seilfisk

Seilfisk
	Indo-stillehavsk seilfisk (Istiophorus platypterus)
	Nomenklatur
	Istiophorus; Lacépède, 1801
	Populærnavn
	seilfisk
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Beinfisker
Orden	Piggfinnefisker
Familie	Seilfisker
	Økologi
Antall arter:	2
Habitat:	hav
Utbredelse:	tropiske og subtropiske områder
	Inndelt i
	atlantisk seilfisk (Istiophorus albicans); indo-stillehavsk seilfisk (Istiophorus platypterus);

Seilfisk er to fiskearter i slekten Istiophorus. De lever i varmere deler av alle hav i verden. De er blå til grå i fargen og har en karakteristisk erektil ryggfinne kjent som et seil, som strekker seg langs nesten hele ryggen. Et annet bemerkelsesverdig særtrekk er langstrakt nebb, som ligner på sverdfiskens og andre Marlin-fisker. Seilfisker blir derfor beskrevet som nebbfisker av sportsfiskere.

Begge arter av seilfisk vokser raskt, og blir 1,2–1,5 m lange i løpet av ett år. De spiser ved overflaten eller litt dypere. Føden er fisk og blekksprut. Individer har blitt målt i hastigheter opp til 110 km/t, som er den høyeste hastigheten som er pålitelig rapportert om en fisk.^[1] Vanligvis blir ikke seilfisk lengre enn 3 meter og veier sjelden over 90 kg.

Seilet holdes normalt foldet ned og til siden når den svømmer, men det kan reises når seilfisken føler seg truet eller opphisset, slik at den virker større enn den faktisk er. Denne taktikken har også vært observert under fôring, da en gruppe seilfisk bruke sine seil til å «gjete» en fiskestim eller blekksprut.