Seilfisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Seilfisk
Indo-stillehavsk seilfisk (Istiophorus platypterus)
Indo-stillehavsk seilfisk (Istiophorus platypterus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Istiophorus
Lacépède, 1801
Norsk(e) navn: seilfisk
Hører til: Istiophoridae,
piggfinnefisker,
Percomorpha
Antall arter: 2
Habitat: hav
Utbredelse: tropiske og subtropiske områder
Arter:

Seilfisk er to fiskearter i slekten Istiophorus. De lever i varmere deler av alle hav i verden. De er blå til grå i fargen og har en karakteristisk erektil ryggfinne kjent som et seil, som ofte strekker seg langs hele ryggen. En annen bemerkelsesverdig egenskap er langstrakt nebb, som ligner på sverdfiskens og andre Marlin-fisker. De blir derfor beskrevet som nebbfisker av sportsfiskere.

Begge arter av seilfisk vokser raskt, og blir 1.2-1.5 m lange i løpet av et enkelt år. De spiser oppe ved overflaten eller i litt dypere ned. De spiser fisk og blekksprut. Individer har blitt målt i hastigheter opp til 110 km/t, som er den høyeste hastigheten pålitelig rapportert om en fisk.[1] Vanligvis blir ikke Seilfisk lengre enn 3 meter og veier sjelden over 90 kg.

Seilet holdes normalt foldet ned og til siden når den svømmer, men det kan reises når Seilfisken føler seg truet eller opphisset, slik at fisken ser mye større enn den faktisk er. Denne taktikken har også vært observert under fôring, da en gruppe Seilfisk bruke sine seil til «gjete» en fiskestim eller blekksprut.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haulin' Bass – elasmo-research.org. Besøkt 19. mars 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Istiophorus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Istiophorus – detaljert artsinformasjon