Seilfisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Seilfisk
Indo-stillehavsk seilfisk (Istiophorus platypterus)
Indo-stillehavsk seilfisk (Istiophorus platypterus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Istiophorus
Lacépède, 1801
Norsk(e) navn: seilfisk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Beinfisker
Orden: Piggfinnefisker
Familie: Seilfisker
Antall arter: 2
Habitat: hav
Utbredelse: tropiske og subtropiske områder
Arter:

Seilfisk er to fiskearter i slekten Istiophorus. De lever i varmere deler av alle hav i verden. De er blå til grå i fargen og har en karakteristisk erektil ryggfinne kjent som et seil, som strekker seg langs nesten hele ryggen. Et annet bemerkelsesverdig særtrekk er langstrakt nebb, som ligner på sverdfiskens og andre Marlin-fisker. Seilfisker blir derfor beskrevet som nebbfisker av sportsfiskere.

Begge arter av seilfisk vokser raskt, og blir 1,2–1,5 m lange i løpet av ett år. De spiser ved overflaten eller litt dypere. Føden er fisk og blekksprut. Individer har blitt målt i hastigheter opp til 110 km/t, som er den høyeste hastigheten som er pålitelig rapportert om en fisk.[1] Vanligvis blir ikke seilfisk lengre enn 3 meter og veier sjelden over 90 kg.

Seilet holdes normalt foldet ned og til siden når den svømmer, men det kan reises når seilfisken føler seg truet eller opphisset, slik at den virker større enn den faktisk er. Denne taktikken har også vært observert under fôring, da en gruppe seilfisk bruke sine seil til å «gjete» en fiskestim eller blekksprut.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haulin' Bass – elasmo-research.org. Besøkt 19. mars 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]