Seiko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seiko
Org.formKabushiki kaisha
BransjeKlokkeprodusent
Etablert1881[1]
Forgjenger(e)K. Hattori & Co.
MorselskapSeiko Group
DatterselskapSeiko Instruments (2009–)
Wako
Eierandel iGrand Seiko
HovedkontorGinza[2]
LandJapan
Produkt(er)klokke
armbåndsur
Grunnlegger(e)Kintaro Hattori
Nettstedwww.seiko.co.jp (ja)
www.seiko.co.jp (en)
www.seiko.co.jp (ja)
www.seiko.co.jp (en)
www.seiko.co.jp (zh)
Grand Quartz, produsert i 1979.

Seiko Holdings Corporation (セイコーホールディングス株式会社 Seikō Hōrudingusu Kabushiki-gaisha), mer kjent som bare Seiko (uttales sey-koh), er en japansk produsent av armbåndsur.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet startet i 1881, da Kintarō Hattori åpnet en klokke- og smykkebutikk som han kalte "K. Hattori" (服部時計店 Hattori Tokeiten) i Ginza-området av Tokyo. 11 år senere, i 1892, begynte han å produsere klokker under navnet Seikosha (精工舎 Seikōsha). Ifølge selskapets offisielle historie "A Journey In Time: The Remarkable Story of Seiko" (2003), er Seiko et japansk ord, som betyr "suksess".

De første urene som ble produsert med merket Seiko dukket opp i 1924. I 1969 introduserte Seiko «Astron», verdens første quartz-klokke. På introduksjonstidspunktet kostet den like mye som en middels stor bil. Senere laget de den første quartz-kronografen. I 1985 etablerte Seiko og Orient en felles fabrikk. Seikos produkter benyttes ofte som offisiell tidtaker under store idrettsarrangementer, som OL og VM i fotball i Argentina (1978), Spania (1982), Mexico (1986) og Italia (1990).

Selskapet ble stiftet som K. Hattori & Co., Ltd. i 1917, omdøpt til Hattori Seiko Co., Ltd. i 1983, og til Seiko Corporation i 1990. Etter å ha omstrukturert og skilt ut virksomhetene i underselskaper (som Seiko Watch Corporation og Seiko Clock Inc.), ble det et holding-selskap i 2001 og fikk sitt nåværende navn Seiko Holdings Corporation fra juli 2007.

Produkter[rediger | rediger kilde]

Seiko Premier armbåndsur

Seiko er nok best kjent for sine armbåndsur og er en av svært få ur-produsenter som produserer alle sine klokker og urverk i sin helhet på egen fabrikk. Til og med små deler som oljen som brukes til smøring av urverk, det selvlysende på viserne og urskivene produseres på Seikos fabrikker.

Seiko produserer både mekaniske ur og quartz-ur i varierende prisklasser, fra US$ 50 og opp til $US 100 000.[3][4] Seikos mekaniske ur er mest verdsatt blant samlere, fra Seikos «5»-serie (5-tallet reflekterer de fem grunnleggende egenskaper ved uret, støtsikkert, vanntett, automatisk, samt dag- og datovisning) som er de vanligste; Seikos automatiske chronometer-serie; «Bell-Matic» med mekanisk alarm; til de høyt prisede «Credor»-, «King Seiko»- og «Grand Seiko»-seriene. «Kinetic»-klokkene står for en stor del av Seikos salg. Disse kombinerer de selvtrekkende egenskapene til et automatisk ur med et quartz-urs nøyaktighet. Det er ikke batteri i mekaniske ur og Kinetic-ur, de er i sin helhet drevet av bevegelsene til bæreren.

Seiko produserer også annet elektronisk utstyr. I 1980-årene produserte selskapet en rekke digitale synthesizere, som f.eks. Seiko DS-250. I dag produserer musikk-divisjonen metronomer og stemme-apparater.

Spring Drive[rediger | rediger kilde]

7. oktober 2005 annonserte Seiko verdenslanseringen av Seiko Spring Drive, et nytt mekanisk urverk som gir nøyaktighet som et quartz-ur og 72 timer gangreserve, mot gjennomsnittlig 40 timer for andre mekaniske ur. I disse klokkene ordnes reguleringen med en "Tri-synchro Regulator", hvor en oscillerende quartz-krystall regulerer farten til urverket og dermed nøyaktigheten.

Seiko i film og media[rediger | rediger kilde]

Forskjellige Seiko-ur ble brukt av Roger Moore som James Bond i fire filmer fra 1977-85. Sean Connery brukte også en Seiko som Bond i Never say never again fra 1983. Jason Bourne bruker en Seiko kronograf i boken The Bourne Identity av Robert Ludlum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Research Organization Registry Data (ROR release v1.19)[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «企業概要・アクセス | グループについて | セイコーホールディングス», besøkt 24. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Spring Drive Sonnerie Arkivert 23. mars 2009 hos Wayback Machine.
  4. ^ Road to BASEL WORLD 2006 — CREDOR NODE SPRING DRIVE SONNERIE Arkivert 1. februar 2009 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]