Secessio plebis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Secessio plebis var en uformell maktutøvelse av plebeierne i den romerske republikk, lik dagens form for streik. Under en secessio plebis ville plebeierne ganske enkelt forlate byen i stort kvantum og overalte all drift til patrisierne (adelen). Av den grunn betydde en secessio at alle butikker og virksomheter ble stengt, og bydriften opphørte. Dette var et svært viktig våpen under stenderkampene, der plebeierne kjempet om å få de samme politiske rettighetene som patrisierne. Siden plebeierne utgjorde majoriteten av bybefolkningen og sto for all produksjon, måtte patrisierne gi etter.

Man er usikker på hvor mange secessio det var. Cary & Scullard hevder det var fem mellom 494 og 287 f.Kr.