Secesjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utstillingslokalet til Wiener Secession

Secesjon (tysk: Secession eller Sezession, både c og z uttales som ts) (lat. secessio spalte av som på tysk er blitt å bryte ut), er en betegnelse for grupper av spesielt tyske og østerrikske kunstnere som brøt med de anerkjente akademiske kunstinstitusjonene. Målet var å føre kunsten ut av inngrodde mønstre og videre, på den tid mot impresjonismen og art noveau.

Den første secesjonen fant sted i Paris i 1890, da Meissonnier og Puvis de Chavannes åpnet Salon au Champs-de-Mars. Dette førte etter hvert til lignende fenomener i andre land.

De betydeligste gruppene fantes i München (1892), Wien (1897) og Berlin (1899). Også Ungarn og Transilvania (nå en del av Romania). Wiener-secesjonen av 1897 omfattet blant andre Gustav Klimt og art nouveau-stilen.

Berlin-secesjonen, som var den mest avantgardistiske, oppsto da kunstnerforbundet refuserte Munchs malerier (1892), men ble formelt stiftet først i 1898.

Allerede i 1910 gikk Berliner Sezession i oppløsning for å bli avløst av Neue Sezession som ble dannet med medlemmer som Emil Nolde, Max Pechstein og andre kunstnere som senere stiftet Die Brücke, samt Vasilij Kandinskij.