Hopp til innhold

Sebastião Salgado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sebastião Salgado
Sebastiao Salgado (2016)
Født8. feb. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Aimorés[5][3][6]
Død23. mai 2025[7][8][3]Rediger på Wikidata (81 år)
Neuilly-sur-Seine[9][3][10]
BeskjeftigelseFotojournalist, kunstmaler, fotograf, miljøverner, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Embete
  • UNICEF Goodwill-ambassadør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne (akademisk grad: doktorgrad)
Universidade de São Paulo (akademisk grad: mastergrad)
Universidade Federal do Espírito Santo (akademisk grad: bachelorgrad)[11]
EktefelleLélia Wanick Salgado (1967–2025; avslutningsårsak: personens død)[10]
BarnGilbert Ronaldo Salgado[10]
NasjonalitetBrasil
Frankrike[12]
Medlem av
Utmerkelser
18 oppføringer
Hasselbladsprisen (1989; forrige: Édouard Boubat)
Fyrsten av Asturias' pris for kunst (1998)
Dr.-Erich-Salomon-Preis (1988)
Cherry Kearton Medal and Award (2015)
Oskar Barnack-prisen (1984)
Oskar Barnack-prisen (1991)
Alfred Eisenstaedt Awards for Magazine Photography (1998)
Premios Internacionales de Periodismo Rey de España
Lucie Awards (2004)
Den kulturelle fortjenstorden (1998)[13]
Ridder av Den kulturelle fortjenstorden (2018)[14]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres[13]
De tyske bokhandlernes fredspris (2019; taler: Wim Wenders)[15][16]
Crystal Award (2021)[17]
Praemium Imperiale (2021)[18][19]
Commander of the Order of Rio Branco
Ridder av Æreslegionen (2016)[20]
Royal Photographic Society Award (1993)[21]
Signatur
Sebastião Salgados signatur
Sebastião Salgado på Commons

Sebastião Salgado (1944–2025) var en brasiliansk økonom, dokumentarfotograf, fotojournalist og miljøaktivist. Han er omtalt som en av verdens fremste fotografer.[22] Han dokumenterte særlig sosiale forhold, miljøødeleggelser og natur[23] og var kjent for dramatiske svart-hvite-fotografier og for fotografier fra Amazonas.[24] Noen av hans mest kjente fotografier er fra gullgravere i dagbrudd i Brasil og av innfødte i Amazonas. Salgado ble ansett som en av verdens fremste dokumentarfotografer. Fotografiene kjennetegnes ved rike toner i svart-hvitt og følelsesmessig ladete motiver, med både brutalitet og skjønnhet.[25][26][27][28][29] Bildene hans har vært trykket i Life, Time, i andre ledende tidsskrifter og i flere bøker han har gitt ut, og har vært jevnlig vist på museer.[30]

Han var UNICEF-ambassadør fra 2001.[31] Han besøkte 130 land og etterlot seg et arkiv på 500.000 fotografier.[22] Salgados arbeider omfattet blant annet folkemordet i Rwanda, hungersnød i Sahel i 1984 og ettervirkning av Gulfkrigen i 1991.[25] Han var klimaaktivist og tydelig kritiker av Jair Bolsonaro på grunn av hans åpning av Amazonas for gruvedrift og nydyrking.[30]

Bakgrunn og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Han ble født i byen Aimores i delstaten Minas Gerais. Han bodde lange perioder i Frankrike. Salgado utviklet leukemi etter å ha blitt smittet av malaria i Indonesia i 2010. Han døde 23. mai 2025 i Paris.[32][22][30]

Han vokste opp på familiens gård i Minas Gerais. Salgado reiste hjemmefra 15 år gammel for å gå på internatskole i Vitória. På 1960-tallet sluttet han seg til en marxistisk gruppe. Han giftet seg med Lelia og flyttet til São Paulo. Han studerte økonomi et fag han trodde ville kunne løse Brasils problemer.[23]

Salgado overrekker boken Trabalhadores som gave til daværende president Luiz Inácio Lula da Silva i 2006.

Salgado utdannet seg opprinnelig til å bli økonom og fikk en mastergrad i økonomi fra Universitetet i São Paulo i Brasil. Han forlot Brasil i 1969 fordi den politiske aktivismen skapte problemer under militærdiktaturet og slo seg ned i Paris hvor han begynte på en doktorgrad i økonomi.[23][33] Salgado var selvlært som fotograf.[30]

Karriere som økonom

[rediger | rediger kilde]

Han begynte å arbeide som økonom for International Coffee Organization og reiste derfor ofte til Afrika på oppdrag for Verdensbanken. Han oppholdt seg blant annet flere måneder i Rwanda som han ble særlig betatt av. Hans kone Lélia kjøpte deres første kamere, et Pentax Spotmatic II, som hun skulle bruke i forbindelse med arkitektstudiene. Han ble opptatt av fotografering, laget eget mørkerom og begynte å ta sine første bilder i Afrika.[22][34]

Fotograf

[rediger | rediger kilde]

I 1973 valgte han å forlate sin karrière som økonom og byttet fagområde til fotografering. Han arbeidet først som nyhetsfotograf før han i 1975 begynte arbeidet med dokumentarbilder for fotobyrået Gamma i Paris.[22][23]

Fra utstillingen Genesis, Brasil 2014.

I 1979 begynte han det internasjonale samarbeidet med fotobyrået Magnum Photos. I 1993 utga han boken Workers, en illustrasjon av den industrielle utviklingen i åtte land. Han forlot Magnum i 1994 og startet deretter sitt eget fotobyrå som han kalte Amazonas Images.[22][34]

I arbeidet som fotograf var han ofte borte fra familien i flere måneder i strekk.[33] På 1980-1990-tallet fotograferte han de mest utfordrende situasjonene i verden og oppholdt seg blant folk rammet av krig og hungersnød. Susan Sontag kritiserte Salgado for å lage vakre fotografier av lidelse og for at personene han fotograferte er navnløse.[35]

Wim Wenders laget i 2014 dokumentaren Salt of the Earth om Salgados liv og virke. Filmen fikk spesialprisen (Prix special un Certain Regard) ved filmfestivalen i Cannes, 2014.[36] New York Times skriver at Wenders tydelig beundrer Salgado og skriver at Salgado i dokumentaren fremstår med en stillferdig karisma og at dokumentaren ikke etterlater noe tvil om Salgados talent, anstendighet og rettskaffenhet..[33] Boken Gold om gullgraverne i Serra Pelada beskrives av Spectators anmelder som Dantes Inferno med assosiasjon til byggingen av pyramidene i Egypt. Salgado var over en måned i Serra Pelada i 1986 for å fotografere aktivitetene der. Bildene er i svart-hvitt som på den tiden var gått av moten og magasinene ville ha fargebilder.[35]

«This is a beautiful book but it punches your conscience. Salgado’s great monochrome photographs of a gold rush in Brazil are simply some of the greatest pictures ever taken – and the most unsettling.»

Om boken Gold (2020), The Guardian[37]

«He had captured images in the midst of violence and danger, and others at sensitive moments of quiet and reflection. It was a romantic, narrative work that engaged with its immediacy, but had not a drop of sentimentality. It was astonishing, an epic poem in photographic form.»

British Journal of Photography[34]

Gårdsdrift

[rediger | rediger kilde]

Rundt 2004 la han stort sett bort fotograferingen, engasjerte seg i naturvern og de før-moderne innfødte folkegruppene i Amazonas, og begynte å plante skog på gården han overtok etter faren. Salgado uttalte seg kritisk til Jair Bolsonaro for å ødelegge Amazonas og de institusjonene som er opprettet for å beskytte området.[35][38]

Familiens gård i Minas Gerais dekket et areal på rundt 7000 dekar og besto opprinnelig bare av skog som faren ryddet for å gi plass til storfe. Salgado arvet området på 1990-tallet og han lot det åpne området bli plantet med trær. Området ble senere gjort om til naturreservat.[23]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Salgados sønn Juliano (til høyre) og Wim Wenders, filmfestival i München, 2014.

Han mottok Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1998. Juryen skrev at Salgado har visst hvordan man skildrer den menneskelige tilværelsen og gjengir ulikhetene i den moderne verden med en kunstnerisk behandling som er personlig, engasjert, poetisk og teknisk avansert.[39]

I 2019 mottok Salgado De tyske bokhandlernes fredspris. Han er den første fotografen som har mottatt prisen.[40] Den tyske filmskaperen Wim Wenders fremhevet i sin tale til prisvinneren særlig tre faser av Salgados karriere: Den første var boken Workers (Arbeidere). Den andre var Salgados interesse for temaet migrasjon, og den tredje hans interesse for planeten Jorden, og alle dens deler.[41]

Sony World Photography Awards' Outstanding Contribution to Photography i 2024.[25] Han var medlem av Academie des Beaux-Arts (del av Institut de France) fra 2016[30] og æresmedlem USAs Academy of Arts and Sciences fra 1992.[29]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sebastiao Salgado, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sebastiao-Salgado, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119131811, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 18. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ hdl.handle.net, besøkt 28. november 2024, «1944-02-08»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Sebastiao Salgado, photographe franco-brésilien, est mort à l’âge de 81 ans», verkets språk fransk, utgitt 23. mai 2025, besøkt 24. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ San Francisco Museum of Modern Art online collection, SFMOMA artist-ID Sebastiao_Salgado, besøkt 27. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Sebastiao Salgado, photographe de la démesure, est mort à 81 ans», verkets språk fransk, utgitt 24. mai 2025, besøkt 24. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Le Figaro, «Le photographe franco-brésilien Sebastião Salgado est mort à 81 ans», verkets språk fransk, utgitt 23. mai 2025, besøkt 24. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Le Figaro, «Le photographe franco-brésilien Sebastião Salgado est mort à 81 ans», arkiveringsdato 23. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 23. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119131811, besøkt 24. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Sebastião Salgado: referência brasileira na fotografia», besøkt 23. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Leur France rêvée. Sebastião Salgado : “Le petit pays aux si grandes idées”», arkiveringsdato 23. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 23. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Arab News, «Photographer Sebastião Salgado show opens in Jeddah», arkiveringsdato 23. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 13. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Journal de Monaco, www.harvard.edu, hefte 8409, utgitt 23. november 2018, besøkt 13. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Der Stiftungsrat hat den brasilianischen Fotografen Sebastião Salgado zum Träger des Friedenspreises 2019 gewählt. Die Preisverleihung fand am 20. Oktober 2019 in der Frankfurter Paulskirche statt. Die Laudatio hielt der deutsche Filmregisseur Wim Wenders.», arkiveringsdato 23. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 23. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «Friedenspreis des Deutschen Buchhandels „Meine Sprache ist das Licht“», arkiveringsdato 23. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, utgitt 20. oktober 2019, besøkt 21. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.weforum.org, besøkt 16. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Sebastião Salgado», arkiveringsdato 23. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Institut de France, «Annonce des lauréats du Praemium Imperiale à l’Institut de France», besøkt 23. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Le Point, «Légion d'honneur : qui sont les promus du 14 Juillet ?», arkiveringsdato 23. mai 2025, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 18. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Centenary Medal», verkets språk britisk-engelsk, besøkt 7. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ a b c d e f Staff, Guardian (11. september 2004). «Biography: Sebastião Salgado». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. oktober 2019. 
  23. ^ a b c d e Funk, McKenzie (oktober 2015). «Sebastião Salgado Has Seen the Forest, Now He's Seeing the Trees». Smithsonian Magazine (på engelsk). Besøkt 5. juni 2020. «He documented human suffering around the world. But now, back in his native Brazil, the renowned photographer is healing the devastated landscape» 
  24. ^ Malleret, Constance (23. mai 2025). «Sebastião Salgado, photographer known for Amazon rainforest images, dies aged 81». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. mai 2025. 
  25. ^ a b c «Sebastião Salgado: Legendary Brazilian photographer dies at 81». www.bbc.com (på engelsk). 23. mai 2025. Besøkt 24. mai 2025. 
  26. ^ Ionova, Ana (23. mai 2025). «Sebastião Salgado, Acclaimed Brazilian Photographer, Is Dead at 81». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. mai 2025. 
  27. ^ «Brazilian photographer Sebastião Salgado dies at 81, leaving behind a monumental legacy». AP News (på engelsk). 23. mai 2025. Besøkt 24. mai 2025. 
  28. ^ Esposito, Veronica (23. mai 2025). «Sebastião Salgado captured the world like no other photographer». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. mai 2025. 
  29. ^ a b Savarese, Mauricio (23. mai 2025). «Sebastião Salgado, photographer who documented the beauty and cruelty of life, dies at 81». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 24. mai 2025. 
  30. ^ a b c d e «Celebrated French-Brazilian photographer Sebastiao Salgado dies aged 81». France 24 (på engelsk). 23. mai 2025. Besøkt 24. mai 2025. 
  31. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. februar 2021. Besøkt 1. mars 2021. 
  32. ^ NTB (23. mai 2025). «Den prisvinnende brasilianske fotografen Sebastião Salgado er død». VG (på norsk). Besøkt 23. mai 2025. 
  33. ^ a b c Scott, A. O. (11. desember 2014). «The Eyes of a Beholder of Hardship». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. juni 2020. 
  34. ^ a b c «Sebastião Salgado: Gold». British Journal of Photography (på engelsk). 3. september 2019. Besøkt 14. juni 2020. 
  35. ^ a b c «Sebastiao Salgado – master of monochrome, chronicler of the depths of human barbarity». www.spectator.co.uk. 5. oktober 2019. Besøkt 15. juni 2020. «Gold, the new book from the Brazilian photographer Sebastiao Salgado, presents a hefty sequence of these staggering photographs. They were taken in 1986 at the Serra Pelada gold mine, a vast pit of despair and hope that for a decade sucked in gold-thirsty prospectors from across Brazil, a modern day El Dorado that created a handful of millionaires and devastated a landscape.» 
  36. ^ https://www.festival-cannes.com/en/films/the-salt-of-the-earth
  37. ^ https://www.theguardian.com/artanddesign/2020/jun/05/baroque-masterpieces-david-hockney-george-floyd-the-week-in-art
  38. ^ Esposito, Veronica (23. mai 2025). «Sebastião Salgado captured the world like no other photographer». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. mai 2025. 
  39. ^ «Sebastião Salgado - Laureates - Princess of Asturias Awards». The Princess of Asturias Foundation (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. september 2020. Besøkt 5. juni 2020. «has decided, by a majority, to grant the 1998 Prince of Asturias Award for the Arts to Sebastião Salgado, Brazilian photographer who has known how to portray the human condition and to render the inequalities of the modern world with an artistic treatment that is personal, engaged, poetic, and technically rigorous. Oviedo, 15 May 1998» 
  40. ^ «Brazilian photographer Sebastiao Salgado wins German book trade Peace Prize | DW | 18.10.2019». DW.COM (på engelsk). 18. oktober 2019. Besøkt 5. juni 2020. «The prize, which is worth €25,000 ($28,000), is awarded for contributions to literature, science or art in support of peace. This is the first time that a photographer has received it since it was established in 1950 by the German Publishers and Booksellers Association (Börsenverein des Deutschen Buchhandels), the official representative of publishing houses and bookshops in Germany.» 
  41. ^ «friedenspreis - home». www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de. Arkivert fra originalen 20. april 2019. Besøkt 23. oktober 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sebastião_Salgado&oldid=25204120»