Sebastião Salgado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sebastião Salgado
Sebastiao Salgado 2014.jpg
Sebastiao Salgado 2014
Født8. februar 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
AimorésRediger på Wikidata
Ektefelle Lélia Wanick Salgado (1967–)Rediger på Wikidata
Barn Juliano Ribeiro SalgadoRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Universidade de São PauloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Pressefotograf, kunstmalerRediger på Wikidata
Nasjonalitet BrasilRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Académie des beaux-artsRediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
Hasselbladsprisen (1989), Fyrsten av Asturias' pris for kunst (1998), Dr.-Erich-Salomon-Preis (1988), Cherry Kearton Medal and Award (2015), Hasselbladsprisen (1989), Oskar Barnack-prisen (1984), Oskar Barnack-prisen (1991), Alfred Eisenstaedt Awards for Magazine Photography (1998), Premios Internacionales de Periodismo Rey de España, Lucie Awards (2004), Den kulturelle fortjenstorden (1998)[5], ridder av Den kulturelle fortjenstorden (2018)[6], kommandør av Ordre des Arts et des Lettres[5], De tyske bokhandlernes fredspris (2019)[7][8]Rediger på Wikidata
Signatur
Sebastião Salgados signatur

Sebastião Salgado (født 8. februar 1944 i Aimorés i Minas Gerais, Brasil) er en brasiliansk dokumentarfotograf og fotojournalist. Han er omtalt som en av verdens fremste fotografer.[9] Han har særlig dokumentert sosiale forhold, miljø og natur.[10]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på familiens gård i Minas Gerais. Gården dekket et areal på rundt 7000 dekar og besto opprinnelig bare av skog som faren ryddet for å gi plass til storfe. Salgado arvet området på 1990-tallet og han lot det åpne området bli plantet med trær. Området ble senere gjort om til naturreservat. Salgado reiste hjemmefra 15 år gammel for å gå på internatskole i Vitória. På 1960-tallet sluttet han seg til en marxistisk gruppe. Han giftet seg med Lelia og flyttet til São Paulo. Han studerte økonomi et fag han trodde ville kunne løse Brasils problemer.[10]

Utdannelse og yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Salgado overrekker boken Trabalhadores som gave til daværende president Luiz Inácio Lula da Silva i 2006.

Salgado utdannet seg opprinnelig til å bli økonom og fikk en mastergrad i økonomi fra Universitet i São Paulo i Brasil. Han forlot Brasil i 1969 fordi den politiske aktivismen skapte problemer under militærdiktaturet og slo seg ned i Paris hvor han begynte på en doktorgrad i økonomi.[11][10]

Han begynte å arbeide som økonom for International Coffee Organization og reiste derfor ofte til Afrika på oppdrag for Verdensbanken. Han oppholdt seg blant annet flere måneder i Rwanda som han ble særlig betatt av. Hans kone Lélia kjøpte deres første kamere, et Pentax Spotmatic II, som hun skulle bruke i forbindelse med arkitektstudiene. Han ble opptatt av fotografering, laget eget mørkerom og begynte å ta sine første bilder i Afrika. I 1973 valgte han å forlate sin karrière som økonom og byttet fagområde til fotografering. Han arbeidet først som nyhetsfotograf før han i 1975 begynte arbeidet med dokumentarbilder for fotobyrået Gamma i Paris.[9][10]

I 1979 begynte han det internasjonale samarbeidet med fotobyrået Magnum Photos. I 1993 utga han boken Workers, en illustrasjon av den industrielle utviklingen i åtte land. Han forlot Magnum i 1994 og startet deretter sitt eget fotobyrå som han kalte Amazonas Images.[9][12]

I arbeidet som fotograf var han ofte borte fra familien i flere måneder i strekk.[11] På 1980-1990-tallet fotograferte han de mest utfordrende situasjonene i verden og oppholdt seg blant folk rammet av krig og hungersnød. Susan Sontag kritiserte Salgado for å lage vakre fotografier av lidelse og for at personene han fotograferte er navnløse.[13]

Wim Wenders laget i 2014 dokumentaren Salt of the Earth om Salgados liv og virke. Filmen fikk spesialprisen (Prix special un Certain Regard) ved filmfestivalen i Cannes, 2014.[14] New York Times skriver at Wenders tydelig beundrer Salgado og skriver at Salgado i dokumentaren fremstår med en stillferdig karisma og at dokumentaren ikke etterlater noe tvil om Salgados talent, anstendighet og rettskaffenhet..[11] Boken Gold om gullgraverne i Serra Pelada beskrives av Spectators anmelder som Dantes Inferno med assosiasjon til byggingen av pyramidene i Egypt. Salgado var over en måned i Serra Pelada i 1986 for å fotografere aktivitetene der. Bildene er i svart-hvitt som på den tiden var gått av moten og magasinene ville ha fargebilder.[13]

SitatThis is a beautiful book but it punches your conscience. Salgado’s great monochrome photographs of a gold rush in Brazil are simply some of the greatest pictures ever taken – and the most unsettling.Sitat
– Om boken Gold (2020), The Guardian[15]
SitatHe had captured images in the midst of violence and danger, and others at sensitive moments of quiet and reflection. It was a romantic, narrative work that engaged with its immediacy, but had not a drop of sentimentality. It was astonishing, an epic poem in photographic form.Sitat
British Journal of Photography[16]

Rundt år 2000 la han stort sett bort fotograferingen og begynte i stedet å plante skog på gården han overtok etter faren. Salgado har uttalt seg kritisk til Jair Bolsonaro for å ødelegge Amazonas og de institusjonene som er opprettet for å beskytte området.[13]

Priser[rediger | rediger kilde]

Salgados sønn Juliano (til høyre) og Wim Wenders, filmfestival i München, 2014.

Han mottok Fyrsten av Asturias' pris for kunst i 1998. Juryen skrev at Salgado har visst hvordan man skildrer den menneskelige tilværelsen og gjengir ulikhetene i den moderne verden med en kunstnerisk behandling som er personlig, engasjert, poetisk og teknisk avansert.[17]

I 2019 mottok Salgado De tyske bokhandlernes fredspris. Han er den første fotografen som har mottatt prisen.[18] Wim Wenders fremhevet i sin tale til prisvinneren, særlig tre faser av Salgados karriere. Den første var boken Workers (Arbeidere). Den andre var Salgados interesse for temaet migrasjon, og den tredje hans interesse for planeten Jorden, og alle dens deler.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sebastiao Salgado, biography/Sebastiao-Salgado
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 119131811
  3. ^ Archive of Fine Arts, Sebastiao Salgado, 69246
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Sebastiao Ribeiro Salgado, 00000023939
  5. ^ a b http://www.arabnews.com/news/photographer-sebasti%C3%A3o-salgado-show-opens-jeddah, 13. mai 2019
  6. ^ Journal de Monaco, 13. mai 2019, 23. nov. 2018, https://www.harvard.edu/on-campus/commencement/honorary-degrees, 8409
  7. ^ https://www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de/die-preistraeger/2010-2019/sebastian-salgado
  8. ^ https://www.deutschlandfunk.de/friedenspreis-des-deutschen-buchhandels-meine-sprache-ist.691.de.html?dram:article_id=461419, 21. okt. 2019
  9. ^ a b c Staff, Guardian (11. september 2004). «Biography: Sebastião Salgado». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. oktober 2019. 
  10. ^ a b c d Funk, McKenzie (oktober 2015). «Sebastião Salgado Has Seen the Forest, Now He's Seeing the Trees». Smithsonian Magazine (engelsk). Besøkt 5. juni 2020. «He documented human suffering around the world. But now, back in his native Brazil, the renowned photographer is healing the devastated landscape» 
  11. ^ a b c Scott, A. O. (11. desember 2014). «The Eyes of a Beholder of Hardship». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. juni 2020. 
  12. ^ «Sebastião Salgado: Gold». British Journal of Photography (engelsk). 3. september 2019. Besøkt 14. juni 2020. 
  13. ^ a b c «Sebastiao Salgado – master of monochrome, chronicler of the depths of human barbarity». www.spectator.co.uk. 5. oktober 2019. Besøkt 15. juni 2020. «Gold, the new book from the Brazilian photographer Sebastiao Salgado, presents a hefty sequence of these staggering photographs. They were taken in 1986 at the Serra Pelada gold mine, a vast pit of despair and hope that for a decade sucked in gold-thirsty prospectors from across Brazil, a modern day El Dorado that created a handful of millionaires and devastated a landscape.» 
  14. ^ https://www.festival-cannes.com/en/films/the-salt-of-the-earth
  15. ^ https://www.theguardian.com/artanddesign/2020/jun/05/baroque-masterpieces-david-hockney-george-floyd-the-week-in-art
  16. ^ «Sebastião Salgado: Gold». British Journal of Photography (engelsk). 3. september 2019. Besøkt 14. juni 2020. 
  17. ^ «Sebastião Salgado - Laureates - Princess of Asturias Awards». The Princess of Asturias Foundation (engelsk). Besøkt 5. juni 2020. «has decided, by a majority, to grant the 1998 Prince of Asturias Award for the Arts to Sebastião Salgado, Brazilian photographer who has known how to portray the human condition and to render the inequalities of the modern world with an artistic treatment that is personal, engaged, poetic, and technically rigorous. Oviedo, 15 May 1998» 
  18. ^ «Brazilian photographer Sebastiao Salgado wins German book trade Peace Prize | DW | 18.10.2019». DW.COM (engelsk). 18. oktober 2019. Besøkt 5. juni 2020. «The prize, which is worth €25,000 ($28,000), is awarded for contributions to literature, science or art in support of peace. This is the first time that a photographer has received it since it was established in 1950 by the German Publishers and Booksellers Association (Börsenverein des Deutschen Buchhandels), the official representative of publishing houses and bookshops in Germany.» 
  19. ^ «friedenspreis - home». www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de. Besøkt 23. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]