Hopp til innhold

Sebastián Piñera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sebastián Piñera
FødtMiguel Juan Sebastián Piñera Echenique
1. des. 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Santiago[5]
Død6. feb. 2024[6]Rediger på Wikidata (74 år)
Lago Ranco[7][8]
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende, samfunnsøkonom, investor, konsulent, ingeniør, idrettsleder, gründer Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Universidad Católica de Chile (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: commercial engineering)
Harvard University (studieretning: samfunnsøkonomi, akademisk grad: Master of Arts, ph.d.)
Doktorgrads-
veileder		Kenneth Arrow
EktefelleCecilia Morel (1973–2024)
FarJosé Piñera Carvallo
MorMichelle Vidal Melgarejo
SøskenJosé Piñera Echenique
Miguel Piñera
Pablo Piñera Echeñique
PartiRenovación Nacional (1989–2010)
partiløs (2010–2024)
NasjonalitetChile
GravlagtParque del Recuerdo[9]
Utmerkelser
8 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2011)[10]
Storkors med kjede av Solordenen (2010)[11]
Fulbright-programmet
Madrids gullnøkkel (2011)[12]
Storkors av St. Olavs Orden (2019)[13]
Kommandør av Manuel Amador Guerreros orden (2013)
Order of the Star of Palestine (2011)
Global Citizen Awards (2019)[14]
Nettstedsebastianpinera.cl Rediger på Wikidata
Chiles president
2010–2014
ForgjengerMichelle Bachelet Jeria
EtterfølgerMichelle Bachelet Jeria
2018–2022
ForgjengerMichelle Bachelet Jeria
EtterfølgerGabriel Boric Font
Signatur
Sebastián Piñeras signatur
Sebastián Piñera på Commons

Miguel Juan Sebastián Piñera Echenique (1949–2024) var en chilensk økonom og forretningsmann som var Chiles president fra 2010 til 2014, og igjen fra 2018 til 2022. Han var medlem av sentrum–høyrepartiet Renovación Nacional (Nasjonal fornyelse), en del av koalisjonen Alianza por Chile (Alliansen for Chile). Piñera var president første gang fra 11. mars 2010 til 11. mars 2014. Michelle Bachelet var både hans forgjenger og etterfølger. Hans andre presidentperiode begynte den 11. mars 2018 og varte til mars 2022.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Sebastián Piñera ble født den 1. desember 1949 i Santiago de Chile. Han var tredje barn til José Piñera Carvallo (1917–1991) og hans hustru Magdalena Echenique Rozas (1919–2000).[15] Blant hans forfedre på morssiden er morens tippoldemor Luisa Pinto Garmendia, søster av president Aníbal Pinto Garmendia (1825-1884) og datter av president Francisco Antonio Pinto, og Luisa Garmendia Alurralde, som nedstammet fra den nest siste sapa inca (keiser) av inkariket, Huayna Capac, død 1527.[16]

Sebastián Piñera var dessuten en nevø av den katolske erkebiskopen Bernardino Piñera Carvallo (1915–2020, død av komplikasjoner med covid-19, da den eldste katolske erkebiskop i hele verden) og fetter til politikeren Andrés Chadwick. Han var gift med Cecilia Morel fra 1973 og de fikk fire barn sammen.

Akademisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Sebastián Piñera var utdannet økonom med doktorgrad fra Harvard University, der han studerte fra 1973 til 1976. Etter å ha vendt tilbake til Chile arbeidet han for FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og var professor ved Universidad de Chile, Pontificia Universidad Católica de Chile og ved Universidad Adolfo Ibañez.

Karriere i forretningslivet

[rediger | rediger kilde]

Utover 1980-tallet gikk han over til å bli forretningsmann. Han arbeidet for Citicorp og etablerte en rekke foretak, blant dem bankkortselskapet Bancard SA. Før han ble president eide Piñera fjernsynskanalen Chilevisión og hadde eierandeler i flyselskapet LAN Airlines (27 % av aksjene), fotballklubben Colo-Colo (13 %) og flere andre selskaper.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Piñera var senator fra 1990 til 1998. Han stilte i 2005 til presidentvalg mot Michelle Bachelet, men tapte.

I presidentvalget i desember 2009 stilte han som Alianza por Chiles kandidat under kampanjenavnet Coalición por el Cambio (Koalisjonen for forandring). Han vant første valgomgang med 44 % av stemmene. I andre valgomgang, som ble avholdt 17. januar 2010, sto valget mellom Piñera og Eduardo Frei Ruiz-Tagle fra sentrum-venstrekoalisjonen Concertación de Partidos por la Democracia (Samling av partier for demokratiet). Resultater offentliggjort av Chiles valgkommisjon etter andre valgomgang ga Piñera 51,61 % av stemmene, med 48,38 % til sentrum-venstrekandidaten Frei (99 % av stemmene opptalt).[17] Allerede på bakgrunn av de foreløpige resultatene, basert på opptelling av 60 % av stemmene, innrømmet Frei nederlaget og gratulerte Piñera med valgseieren.[18] Det var første gang siden overgangen til demokrati i 1990 at høyresiden vant et presidentvalg i Chile.

I presidentvalget i 2017 fikk han 54,58 % av stemmene.[19]

Covid-19: Den 19. april 2021 hadde Chile registrert 1.131.340 tilfeller av covid-19 og 25.277 dødsfall som følge av covid-19, noe som plasserte landet på 50. og 31. plass etter henholdsvis totalt antall tilfeller per million og totalt antall dødsfall per million.[20] Som respons forbød Piñera arrangementer med mer enn 500 mennesker[21] og utstedte lock-down-ordre i visse områder av landet, særlig i Santiago-regionen.[22] Til tross for tung kritikk midt i den pågående politiske krisen,[23] klarte Chile å oppnå en av de raskeste vaksinasjonsratene i verden.[24]

Konflikt med mapuchefolket: Piñera fikk også konflikter i Araucaniaregionen, der mapuchefolket krevde tilbakeføring av sine forfedres land, som de anser å ha blitt overtatt av store selskaper. Militante utførte angrep og ildspåsettelse på store hogstoperasjoner, noe som førte til at den chilenske regjering erklærte unntakstilstand i midten av oktober og militariserte regionen. Flere sivile ble drept som følge av politiaksjoner.[25]

Riksrett

[rediger | rediger kilde]

De såkalte «Pandora Papers» som dokumenterte økonomiske uregelmessigheter blant annet knyttet til bankkonti i skatteparadiser impliserte også Piñera, som ble besluttet stilt for riksrett den 9. november 2021. 78 av underhusets 155 representanter, et knapt flertall, stemte for riksrettsforhandlinger. Selve saken skulle avholdes i overhuset, hvor opposisjonen kun hadde 24 av de 29 stemmene som skulle til for å avsette en president. Saken ville utspilt seg parallelt med det riksomfattende valget; imidlertid tillater landets grunnlov uansett ikke gjenvalg av presidenten.[26]

Den 16. november 2021 stemte Senatet imot å avsette Piñera fra sitt embede som president.[27]

Han tjente ut hele sin presidentperiode.

Død

[rediger | rediger kilde]

Sebastián Piñera omkom den 6. februar 2024 i en helikoperstyrt med et femseters helikopter av typen Robinson R66 ned i innsjøen Lago Ranco i regionen Los Ríos. Piñera var på vei tilbake til hjemmet sitt på nordbredden av innsjøen etter lunsj hjemme hos en forretningsmann, José Cox. Han overlevde selve styrten, men klarte ikke å få tatt av seg sikkerhetsbeltet og druknet. Om bord var hans søster Magdalena og forretningsmannen Miguel Ignacio Guerrero med sønnen Bautista Guerrero, som alle overlevde.[28][29][30]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Sebastian Pinera, Munzinger IBA 00000028148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Rogio person-ID p=sebastian;n=pinera;oc=1, oppført som Sebastián Piñera[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, oppført som Sebastián Pinera, GeneaStar person-ID migueljuansebastianp[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Miguel Juan Sebastián Piñera Echenique, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pinera-echenique-miguel-juan-sebastian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 1050879333, besøkt 8. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Murió el expresidente chileno Sebastián Piñera en un accidente de helicóptero», verkets språk spansk, utgitt 6. februar 2024, besøkt 6. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Qué se sabe del accidente en helicóptero en el que murió el expresidente chileno Sebastián Piñera», publisert i BBC Mundo, besøkt 6. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Expresidente Sebastián Piñera fallece en accidente de helicóptero en Lago Ranco», publisert i La Tercera, utgitt 6. februar 2024, besøkt 6. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.latercera.com, besøkt 7. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BOE ID BOE-A-2011-4171[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ cde.gestion2.e3.pe[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «El presidente chileno recibe las Llaves de Oro de la Ciudad», besøkt 17. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Statsbesøk til Chile», utgitt 27. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Biografía Sebastián Piñera Echenique. Su familia y sus primeros años». SP Sebastián Piñera. Sebastián Piñera [Official Website]. 2024. Besøkt 6. februar 2024. 
  16. ^ Retamal Favereau, Julio; Celis Atria, Carlos; y Muñoz Correa, Juan Guillermo – "Familias Fundadoras de Chile, 1540–1600", Editorial Universitaria, Santiago, 1992. s. 789
  17. ^ REPUBLICA DE CHILE. MINISTERIO DEL INTERIOR. Votación Candidatos por País. Presidencial 2ª v 2009 Arkivert 17. juni 2011 hos Wayback Machine., Chiles valgkommisjon.
  18. ^ Chile's Frei concedes defeat to Pinera in vote, Reuters UK.
  19. ^ «SERVEL». www.servelelecciones.cl (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. oktober 2016. Besøkt 11. mars 2018. 
  20. ^ «Chile Coronavirus: 532,604 Cases and 14,863 Deaths - Worldometer». www.worldometers.info. Arkivert fra originalen 9. august 2020. Besøkt 19. juni 2020. 
  21. ^ «Chile bans large public events over coronavirus fears, ahead of planned protests». Reuters. 14. mars 2020 – via www.reuters.com. 
  22. ^ Chile, C. N. N. «Anuncian cuarentena total para 38 comunas de la Región Metropolitana e Iquique y Alto Hospicio». CNN Chile. Arkivert fra originalen 28. juli 2020. Besøkt 19. juni 2020. 
  23. ^ «Chile: pandemic highlights health crisis as lockdown halts inequality protests». the Guardian (på engelsk). 5. mai 2020. Arkivert fra originalen 21. april 2021. Besøkt 20. april 2021. 
  24. ^ «Chile emerges as global leader in Covid inoculations with 'pragmatic strategy'». the Guardian (på engelsk). 28. februar 2021. Arkivert fra originalen 18. april 2021. Besøkt 20. april 2021. 
  25. ^ Elections in Chile: Fabiola Campillai, a candidate fighting for social reforms, RFI, 20. november 2021
  26. ^ Associated Press (9. november 2021). «Chilean president Piñera impeached over Pandora papers revelations» (på engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 9. november 2021. Besøkt 10. november 2021. 
  27. ^ Miranda, Natalia A. Ramos; Cambero, Fabian (16. november 2021). «Chile's Pinera safe after Senate votes down impeachment bid | Reuters». Reuters. 
  28. ^ «Piñera habría muerto al no lograr sacarse el cinturón de seguridad tras caer al Lago Ranco» (på spansk). ex-ante.cl. 6. februar 2024. Besøkt 6. februar 2024. 
  29. ^ «Los últimos momentos de Piñera y los detalles de la tragedia» (på spansk). ex-ante.cl. 6. februar 2024. Besøkt 6. februar 2024. 
  30. ^ «Tragedia nacional: Expresidente Sebastián Piñera muere en trágico accidente aéreo». La Quarta (på sp). 2024. Besøkt 6. februar 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sebastián_Piñera&oldid=25064135»