Sesongavhengig depresjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Seasonal affective disorder»)
Sesongavhengig depresjon
Også kaltvinterdepresjon
Område(r)Psykiatri, klinisk psykologi
Symptom(er)
  • Mangel på energi
  • Mer behov for å sove
  • Nedsatt stemningsleie
  • Mer matlyst (spesielt søtsaker)
  • Vektøkning
  • Sosial tilbaketrekning
  • Redusert sexlyst
Årsak(er)Vitamin D mangle

Mangle på lys

melatonin overdose.
ForebyggingVitamin D tilskudd Lys terapi
Hyppighet1 av 10 personer
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF33
MeSHD016574

Sesongavhengig depresjon (SAD)[1], også kjent som vinterdepresjon, er en stemningslidelse der personer som har en ellers normal psykisk helse i løpet av mesteparten av året opplever depressive symptomer i vinterhalvåret eller, sjeldnere, om sommeren,[2] våren eller høsten, år etter år. I Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV) er ikke SAD klassifisert som en egen stemningslidelse, men som en «spesifisering av depressiv lidelse».[3]

National Library of Medicine (USA) sier at «noen mennesker opplever en alvorlig endring i stemningsleiet når årstidene skifter. De kan sove for mye, ha lite energi, og kan også føle seg deprimerte. Selv om symptomene kan være alvorlige, vil de som oftest avta og forsvinne.»[4] Dersom tilstanden oppstår om sommeren, blir den ofte kalt omvendt sesongavhengig depresjon, og kan også omfatte forsterket angst.[5] Det har blitt anslått at 1,5 til 9% av alle voksne i USA har SAD.[6]

Det finnes mange forskjellige behandlinger for klassisk SAD (vinterdepresjon). Blant disse er lysbehandling med sollys eller sterkt lys, antidepressiva, kognitiv atferdsterapi, ionisert luft innendørs,[7] og tilskudd av hormonet melatonin gitt ved riktig tidspunkt.[8]

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Symptomer på SAD kan bestå av vansker med våkne opp om morgenen, morgenkvalme, tendens til å forsove seg og til å overspise, især karbohydrater, hvilket igjen kan føre til vektøkning. Andre symptomer kan være mangel på energi, konsentrasjonsvansker og vanskeligheter med å fullføre oppgaver, og tilbaketrekking fra venner, familie og sosiale aktiviteter. Sammenlagt kan dette føre til den pessimistiske følelsen av håpløshet og mangel på glede som preger en person som lider av SAD.

Mennesker som lider av SAD om våren og sommeren, viser symptomer på klassisk depresjon, inkludert søvnløshet, angst, irritabilitet, nedsatt matlyst, vekttap, sosial tilbaketrekning, og redusert seksuallyst.[5] I tillegg er mange ikke i stand til å takle at temperaturen øker om våren og sommeren.

Diagnostiske kriterier[rediger | rediger kilde]

Ifølge kriteriene som er gitt i DSM-IV,[9] anses ikke sesongavhengig depresjon som en egen lidelse. SAD nevnes som en «spesifisering av forløp» og kan brukes som en ekstra beskrivelse av sykdomsmønsteret hos pasienter med alvorlig depressiv lidelse eller bipolar lidelse.

I DSM-IV må diagnostiseringen av denne sesongavhengige spesifikasjonen oppfylle fire kriterier: depressive episoder på et bestemt tidspunkt i året; forbedring eller en periode med mani/hypomani på en karakteristisk tid av året; dette mønsteret må ha vart i minst to år uten ikke-sesongrelaterte depressive episoder i den samme perioden; de sesongrelaterte depressive episodene må være tallmessig overlegne andre depressive episoder pasienten kan ha hatt i løpet av livet. Mayo-klinikken[5] beskriver tre typer SAD, hver med sitt eget sett av symptomer.

Fysiologi[rediger | rediger kilde]

Sesongmessige variasjoner i stemningsleiet antas å være relatert til lys. Denne antagelsen understøttes av det faktum at lysterapi viser seg å være effektivt.[10] SAD er målbart tilstede på breddegrader i arktiske strøk, som i Finland (64 º 00'N), der forekomsten av SAD er 9,5%.[11] Skydekke kan bidra til den negative effekten av SAD.[6]

Mange som har SAD, opplever at etter opphold i syden, så blir det bedre for en periode, før det faller til vinternivå igjen.[12][13][14]

Symptomene på SAD ligner symptomene man ser ved dystymi, eller til og med ved alvorlig depressiv lidelse. Der er også en potensiell risiko for selvmord hos noen pasienter med SAD. En undersøkelse rapporterer at 6-35% av SAD-pasienter måtte innlegges på sykehus i løpet av en sykdomsperiode.[6] Til tider kan det dog være at den rammede ikke føler seg deprimert, men heller mangler energi til å utføre daglige aktiviteter.[10]

Ulike nærliggende årsaker til SAD har blitt foreslått. En mulighet er at SAD kan være relatert til mangel på serotonin, og at serotoninpolymorfismer kan spille en rolle ved SAD,[15] selv om dette har vært disputert.[16] Mus som er ute av stand til å omdanne serotonin til N-acetylserotonin (ved serotonin N-acetyltransferase) ser ut til å ha en "depresjonsaktig" oppførsel, og antidepressiva som fluoksetin øker mengden av enzymet serotonin N-acetyltransferase, hvilket resulterer i en antidepressiva-lignende effekt.[17] En annen teori er at årsaken til SAD kan være relatert til melatonin, som produseres i svakt lys og mørke av konglekjertelen (epifysen), siden det finnes en direkte forbindelse mellom netthinnen og konglekjertelen via den tractus retinohypothalamicus og nucleus suprachiasmaticus.

Subsyndromal sesongavhengig depresjon er en mildere form for SAD og rammer anslagsvis mellom 6,1% og 14,3% av den amerikanske befolkningen.[18] Melankolien som både SAD og SSAD-pasienter opplever, vil vanligvis avta eller forsvinne helt ved mosjon og økt aktivitet utendørs, særlig på solrike dager, hvilket gir større soleksponering.[19] Sammenhengen mellom årstidene og menneskets stemningsleie og energinivå er godt dokumentert, også hos friske individer.

Det har blitt antydet at en mutasjon av melanopsin-genet kan være være en risikofaktor for å bli rammet av SAD.[20]

Vitamin D[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vitamin D

Det foreligger tilstrekkelig forskning som viser at vitamin-D mangel kan føre til symptomer lik depresjon. Personer med depresjon har større sjanser for å ha vitamin D-mangel.[21][22]

UV-indeks og hvordan denne varierer i løpet av året i Norge

Siden det antas at vitamin D spiller en rolle i serotoninaktivitet, produksjon av mitokondrium, og produksjon av energi i mitokondrium har vitamin D-mangel og underskudd blitt knyttet til SAD. [23]

For at kroppen skal kunne produsere vitamin D, er det flere elementer som må være tilstede:

  • UV-indeks må være over nivå 3 eller høyere, i fra august til mai er UV-index under nivå 3.
  • En er nød til oppholde seg utendørs, en er statistisk mer innendørs, om høst, vinter og vår.
  • En er nød til å være lett kledd, en er oftere hel dekket med klær for holde seg varm.

Om sommeren, ved soling produsere kroppen opp tilsvarende 1250 μg vitamin D (50k IE) vitamin D per gang. [24]. Det tar 2-4 uker fra en får vitamin D tilskudd, til en merker effekt av dette. Det vil ta 6-8 uker fra "sommernivået" faller til "vinternivå" etter det ikke er tilstrekkelig sol, uten tilføring av tilskudd.[25]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Mange arter reduserer aktivitetsnivået i vintermånedene i samsvar med at mindre mengder mat er tilgjengelig, og at det er vanskeligere å overleve i kaldt vær. Vinterdvale er et ekstremt eksempel, men også arter som ikke går i hi viser ofte endret adferd i løpet av vinteren. Det har blitt foreslått at SAD er en evolusjonstilpasning i mennesket; en variant eller rest av en dvalerespons fra fjerne stamfedre. [26] Mat var sannsynligvis mangelvare i størsteparten av menneskets forhistorie, og et redusert stemningsleie og aktivitetsnivå i vintermånedene ville ha gjort mennesket mer tilpasningsdyktig ved at behovet for inntak av kalorier ble redusert. Overvekten av kvinner med SAD antyder at denne dvaleresponsen også kunne ha hatt noe å gjøre med regulering av reproduksjonen.[26]

Hvis disse tolkningene er riktige, er ikke SAD en dysfunksjon eller lidelse, men snarere en normal og forventet respons på årstidene.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange ulike behandlinger for klassisk vinterdepresjon:

  • Vitamin D tilskudd
  • lysterapi
  • ionisert luft
  • kognitiv atferdsterapi
  • Antidepressiva
  • tilskudd[27] av hormonet melatonin

Det oppfordres at de som opplever depresjon tar kontakt med fastlege for oppfølging, før en starter behandling.

Vitamin D[rediger | rediger kilde]

I norsk helse litteratur er ikke vitamin D omtalt i forbindelse med depresjon.[1][28][29] Da disse studien som har sett på dette ofte sett i kunstig begrensinger som var sette etter frykten som oppsto på 1950 tallet, og vitamin D var begrenset til det som en kun få av teskje av Tran.[30] Per 2024 er offisielle maksimumsinnhold per anbefalt døgndose satt til 80 μg.[31] Det er utfør noen studier på vitamin D og SAD, de fleste av disse er utført mindre vitamin D doser opp til 140 μg vitamin D (6k IE) daglig.[32]

Det hypoteser at daglige dosere på 2500 μg vitamin D (100k IE) vil hjelpe, tilsvarende soling[22][33]. Ved doser over 1250 μg vitamin D (50k IE) vitamin D daglig er sideeffekter sannsynlig (det foreligger ikke noe anbefaling som tar høgde for vekt og fett prosent[34], eller andre predisposisjon), hovedsaklig Hyperkalsemi (høy kalsum nivå).

Serumnivå på 958,5 nmol/L (2,5 ganger gjeldene grense for vitamin D) har blitt dokumentert til å ikke være farlig, ved vedvarende inntak av 1250-1500μg/dag med normale kalsiumnivå. [35][36].

Lysterapi[rediger | rediger kilde]

En type lysterapilampe

Endringer i dagslengden påvirker melatoninproduksjonen, og dette kan ha en effekt på de sesongmessige endringene i stemningsleiet hos de som lider av SAD. Dette tyder på at lysterapi kan være en effektiv behandling for SAD.[37] I lysterapi bruker man en lysboks som avgir langt flere lumen enn en vanlig glødelampe. Man bruker hvitt lys på 10 000 lux, tilsvarende sollysets frekvensspektrum, blått lys med en bølgelengde på 480 nm på 2500 lux, eller grønt lys med en bølgelengde på 500 nm på 350 lux. Førstnevnte variasjon er den mest historisk sett foretrukne.[38][39]

Lysterapi er effektivt[18] med pasienten sittende på en foreskrevet avstand, vanligvis 30–60 cm, foran lysboksen med åpne øyne uten å stirre direkte på lyskilden[11] i 30-60 minutter. En undersøkelse fra 1995 viste at grønt lys i doser på 350 lux påvirket melatoninproduksjonen like mye som lysterapi med 10 000 lux hos pasienter med vinterdepresjon.[38] En studie publisert i mai 2010 foreslår at det blå lyset som ofte brukes i SAD-behandling kanskje bør erstattes med grønt eller hvitt lys.[40] Det er viktig å finne en god timeplan for behandlingen. En undersøkelse har vist at opptil 69% av pasientene synes at lysterapi er upraktisk, og så mange som 19% slutter med behandlingen på grunn av dette.[11]

Daggrysimulering har også vist seg å være effektivt;i enkelte studier har 83% av pasientene vist bedre respons på denne formen for lysterapi sammenlignet med andre former.[11] I en sammenligning med effekten av luftionisering, viste hvitt lys seg å være 57% effektivt og daggrysimulering 50%.[7] Pasienter som bruker lysterapi kan oppleve bedring allerede i løpet av den første uken med behandling, men resultatene er betydelig bedre når terapien fortsettes i flere uker.[11] De fleste studier viser at behandlingen er virksom også uten at den brukes året rundt, men heller som en sesongmessig lysterapi som varer i flere uker inntil den naturlige lyseksponeringen er hyppig nok.[10]

Lysterapi kan også være eksponering for sollys, enten ved å tilbringe mer tid utendørs[41], eller ved hjelp av en datastyrt heliostat, et speil som reflekterer sollyset inn av vinduene i et hjem eller på et kontor.[42][43]

Alfred J. Lewy ved Oregon Health & Science University og andre anser årsaken til SAD for å være en forskyvning av søvn-våkenhet-fasene i kroppsklokken, eller en usynkronisert døgnrytme, og behandler tilstanden med melatonininntak om ettermiddagen. Melatonin gitt på riktig tidspunkt endrer rytmen av flere hormoner samtidig.[27]

Antidepressiva[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Antidepressiva

SSRI (selektive serotoninreopptakshemmer) antidepressiva har vist seg å være effektive i behandlingen av SAD. Bupropion kan også virke forebyggende.[6] Effektive antidepressiva er fluoksetin sertralin eller paroksetin.[10][44] Ifølge et sammenlignende forsøk gjennomført i løpet av 2006 i Can-SAD-studien, er både fluoksetin og lysterapi 67% effektive i behandlingen av SAD.[45] Pasienter som brukte lysterapi viste raskere klinisk bedring, vanligvis innen en uke etter oppstarten av behandlingen.[10]

Luftionisering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ionisering

Luftionisering, som innebærer å frigjøre ladede partikler i miljøet der pasienten sover, har vist en 47,9% forbedring forutsatt at de negative ionene er av tilstrekkelig tetthet (mengde).[46][47][48] En type behandling (feks lysterapi) kan brukes sammen med en annen (feks medikamenter), hvilket kommer an på pasienten og vedkommendes behov.[10]

Modafinil[rediger | rediger kilde]

Modafinil kan være en effektiv og godt tolerert behandling hos pasienter med SAD/vinterdepresjon.[49]

Insidens[rediger | rediger kilde]

Norden[rediger | rediger kilde]

Vinterdepresjon er et ofte forekommende fall i stemningsleiet hos enkelte innbyggere i de aller fleste nordiske land. Det ble først beskrevet i det 6. århundre av den gotiske lærde Jordanes i Getica, der han beskrev innbyggerne i Scandza (Skandinavia).[50] Island, derimot, synes å være et unntak. En studie av mer enn 2000 mennesker på Island fant at utbredelsen av sesongavhengig depresjon viste seg å være uventet lav hos begge kjønn.[51] Forfatterne av studien foreslo at tilbøyeligheten til SAD kan variere på grunn av en genetisk faktor i den islandske befolkningen. En studie av kanadiere av ren islandsk avstamning viste også lav forekomst av SAD.[52] Det har nylig blitt foreslått at dette kan tilskrives den store mengden av fisk som islendere spiser (100 kg per person per år, i motsetning til om lag 22 kg i USA og Canada), snarere enn genetikk.[53] Fisk inneholder mye vitamin D. Fisk inneholder også dokosaheksaensyre (DHA), som har vist seg å hjelpe mot en rekke nevrologiske dysfunksjoner.[54]

Andre land[rediger | rediger kilde]

I USA ble en diagnose på sesongavhengig depresjon først foreslått av Norman E. Rosenthal, MD i 1984. Rosenthal lurte på hvorfor han ble sløv og giddeløs om vinteren etter å ha flyttet fra solrike Sør-Afrika til New York. Han begynte å eksperimentere med økt eksponering for kunstig lys, og oppdaget at dette gjorde en forskjell. I Alaska er det blitt konstatert at forekomsten av SAD er på 8,9%, og at forekomsten av subsyndromal SAD er enda større, på hele 24,9%.[55]

Om lag 20 % av det irske folk blir påvirket av SAD, ifølge en undersøkelse gjennomført i 2007. Undersøkelsen viser også at kvinner har større sannsynlighet for å bli påvirket av SAD enn menn.[56] Anslagsvis 10% av befolkningen i Nederland lider av SAD.[57]

SAD og bipolar lidelse[rediger | rediger kilde]

De fleste personer med SAD erfarer en alvorlig depressiv lidelse, men så mange som 20% kan ha eller kan utvikle bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Det er viktig å skjelne mellom hvorvidt en bedring i stemningsleiet skyldes tilfriskning fra en vinterdepresjon eller en manisk episode, da dette har stor betydning for hva slags type behandling man gir.[58] I disse tilfellene kan pasienter med SAD oppleve depresjon i løpet av vinteren og hypomani om sommeren.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Vinterdepresjon». www.helse-bergen.no (norsk nynorsk). Besøkt 2. april 2024. 
  2. ^ [0] ^ Seasonal Depression can Accompany Summer Sun . Ivry, Sara. The New York Times. Hentet 06.09.2008
  3. ^ Lurie, Stephen J. (2006). «Seasonal Affective Disorder». American Family Physician. 74 (9): 1521–4. PMID 17111890. Arkivert fra originalen 24. juli 2008. Besøkt 24. september 2010. 
  4. ^ Mal:MedlinePlusOverview
  5. ^ a b c [5] ^ Seasonal Affective Disorder by Mayo Clinic Arkivert 4. april 2008 hos Wayback Machine.
  6. ^ a b c d Modell, Jack (2005). «Seasonal affective disorder and its prevention by anticipatory treatment with bupropion XL Biological Psychiatry». Biological psychiatry. 58 (8): 658–667. PMID 16271314. doi:10.1016/j.biopsych.2005.07.021. 
  7. ^ a b Terman, M. (2006). «Controlled Trial of Naturalistic Dawn Simulation and Negative Air Ionization for Seasonal Affective Disorder». American Journal of Psychiatry. 163 (12): 2126–2133. PMID 17151164. doi:10.1176/appi.ajp.163.12.2126. 17151164. Besøkt 12. mai 2007. 
  8. ^ «Properly Timed Light, Melatonin Lift Winter Depression by Syncing Rhythms» (Science Update). National Institute of Mental Health. 1. mai 2006. Besøkt 30. august 2009. 
  9. ^ Gabbard, Glen O. Treatment of Psychiatric Disorders. 2 (3rd utg.). Washington, DC: American Psychiatric Publishing. s. 1296. 
  10. ^ a b c d e f Lam, RW (2006). «The Can-SAD Study: a randomized controlled trial of the effectiveness of light therapy and fluoxetine in patients with winter seasonal affective disorder». American Journal of Psychiatry. 163 (5): 805–812. PMID 16648320. doi:10.1176/appi.ajp.163.5.805. Besøkt 12. mai 2007. 
  11. ^ a b c d e Avery, D H (2001). «Dawn simulation and bright light in the treatment of SAD: a controlled study». Biological Psychiatry. 50 (3): 205–216. PMID 11513820. doi:10.1016/S0006-3223(01)01200-8. 
  12. ^ «Sesongavhengig depresjon». Psykolog Aslak E Himle. 27. november 2020. Besøkt 5. april 2024. 
  13. ^ Staberg, Marie (11. november 2023). «Mørketid og vinterdepresjon – her er tipsene». NRK. Besøkt 5. april 2024. 
  14. ^ Strømsted, Eva Beate (12. desember 2014). «Hvorfor får vi vinterdepresjon?». www.forskning.no. Besøkt 5. april 2024. 
  15. ^ Johansson, C (2001). «Seasonal affective disorder and serotonin-related polymorphisms». Neurobiology of Disease. 8 (2): 351–357. PMID 11300730. doi:10.1006/nbdi.2000.0373. 
  16. ^ Johansson, C (2003). «The serotonin transporter promoter repeat length polymorphism, seasonal affective disorder and seasonality». Psychological Medicine. 33 (5): 785–792. PMID 12877393. doi:10.1017/S0033291703007372. Besøkt 5. mai 2007. 
  17. ^ Uz, T (2001). «Prolonged swim-test immobility of serotonin N-acetyltransferase (AANAT)-mutant mice». Journal of Pineal Research. 30 (3): 166–170. PMID 11316327. doi:10.1034/j.1600-079X.2001.300305.x. 
  18. ^ a b Avery, D. H. (2001). «Bright light therapy of subsyndromal seasonal affective disorder in the workplace: morning vs. afternoon exposure». Acta Psychiatrica Scandinavica. 103 (4): 267–274. PMID 11328240. doi:10.1034/j.1600-0447.2001.00078.x. 
  19. ^ Leppämäki, Sami (2004). «Drop-out and mood improvement: a randomised controlled trial with light exposure and physical exercise». BMC Psychiatry. 4 (22): 22. PMC 514552 Åpent tilgjengelig. PMID 15306031. doi:10.1186/1471-244X-4-22. 
  20. ^ Naish, John (8. november 2008). «Breakthroughs tips and trends: November 7th - Times Online». London: www.timesonline.co.uk. Besøkt 10. november 2008. 
  21. ^ Contributors, WebMD Editorial. «What to Know About Vitamin D and Mental Health». WebMD (engelsk). Besøkt 2. april 2024. 
  22. ^ a b Anglin, Rebecca E. S.; Samaan, Zainab; Walter, Stephen D.; McDonald, Sarah D. (februar 2013). «Vitamin D deficiency and depression in adults: systematic review and meta-analysis». The British Journal of Psychiatry: The Journal of Mental Science. 202: 100–107. ISSN 1472-1465. PMID 23377209. doi:10.1192/bjp.bp.111.106666. Besøkt 2. april 2024. 
  23. ^ Melrose, Sherri (25. november 2015). «Seasonal Affective Disorder: An Overview of Assessment and Treatment Approaches». PubMed Cental. 
  24. ^ Mead,M. Nathaniel (1. april 2008). «Benefits of Sunlight: A Bright Spot for Human Health». PubMed Central. 
  25. ^ Cicarma, Emanuela; Porojnicu, Alina Carmen; Lagunova, Zoya; Dahlback, Arne; Juzeniene, Asta; Moan, Johan (1. september 2009). «Sun and Sun Beds: Inducers of Vitamin D and Skin Cancer». Anticancer Research. 9 (engelsk). 29: 3495–3500. ISSN 0250-7005. PMID 19667143. Besøkt 2. april 2024. 
  26. ^ a b Nesse, Randolphe M; Williams, George C (1996). Why We Get Sick (First utg.). New York: Vintage Books. s. 290. 
  27. ^ a b Bhattacharjee, Y (2007). «Psychiatric research. Is internal timing key to mental health?» (PDF). Science (New York, N.Y.). 317 (5844): 1488–90. PMID 17872420. doi:10.1126/science.317.5844.1488. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2010. 
  28. ^ «Vinterdepresjon». NHI.no (norsk). 12. november 2008. Besøkt 5. april 2024. 
  29. ^ «Tilskudd av vitamin D beskytter ikke mot depresjon blant voksne». NHI.no (norsk). 29. september 2020. Besøkt 5. april 2024. 
  30. ^ McCullough, Patrick J.; Lehrer, Douglas S.; Amend, Jeffrey (23. oktober 2018). «Daily oral dosing of vitamin D3 using 5000 TO 50,000 international units a day in long-term hospitalized patients: Insights from a seven year experience». sciencedirect. 
  31. ^ «Ingrediensar i kosttilskott». Mattilsynet (norsk). 5. oktober 2023. Besøkt 5. april 2024. 
  32. ^ Menon, Vikas; Kar,ujita Kumar ; Suthar,Navratan ; Nebhinani, Naresh (1. januar 2020). «Vitamin D and Depression: A Critical Appraisal of the Evidence and Future Directions». PubMed Central. 
  33. ^ Penckofer,Sue;Kouba,Joanne; Byrn,Mary; Ferrans,Carol Estwing (1. juni 2011). «Vitamin D and Depression: Where is all the Sunshine?». PubMed Center. 
  34. ^ «Your Weight Could Impact How Well Your Body Absorbs Vitamin D, According to New Research». EatingWell (engelsk). Besøkt 5. april 2024. 
  35. ^ McCullough, Patrick J.; Lehrer, Douglas S.; Amend, Jeffrey (23. oktober 2018). «Daily oral dosing of vitamin D3 using 5000 TO 50,000 international units a day in long-term hospitalized patients: Insights from a seven year experience». sciencedirect. 
  36. ^ McCullough, Patrick; Amend, Jeffrey (oktober 2017). «Results of daily oral dosing with up to 60,000 international units (iu) of vitamin D3 for 2 to 6 years in 3 adult males». The Journal of Steroid Biochemistry and Molecular Biology. 173: 308–312. ISSN 1879-1220. PMID 28012936. doi:10.1016/j.jsbmb.2016.12.009. Besøkt 5. april 2024. 
  37. ^ Howland, RH (2009). «Somatic therapies for seasonal affective disorder.». J Psychosoc Nurs Ment Health Serv. 47 (1): 17–20. PMID 19227105. doi:10.3928/02793695-20090101-07. 
  38. ^ a b Saeeduddin Ahmed, Neil L Cutter, Alfred J. Lewy, Vance K. Bauer, Robert L Sack and Mary S. Cardoza (1995). «Phase Response Curve of Low-Intensity Green Light in Winter Depressives.». Sleep Research. 24: 508. «The magnitude of the phase shifts [using low-level green light therapy] are comparable to those obtained using high-intensity white light in winter-depressives.» 
  39. ^ Strong, RE; Marchant, BK; Reimherr, FW; Williams, E; Soni, P; Mestas, R (2009). «Narrow-band blue-light treatment of seasonal affective disorder in adults and the influence of additional nonseasonal symptoms.». Depress Anxiety. 26 (3): 273–8. PMID 19016463. doi:10.1002/da.20538. 
  40. ^ J. J. Gooley, S. M. W. Rajaratnam, G. C. Brainard, R. E. Kronauer, C. A. Czeisler, S. W. Lockley (2010). «Spectral Responses of the Human Circadian System Depend on the Irradiance and Duration of Exposure to Light». Science Translational Medicine. 2 (31): 31–33. PMID 20463367. doi:10.1126/scitranslmed.3000741. 
  41. ^ Beck, Melinda. (01.12.2009) "Bright Ideas for Treating the Winter Blues". (Section title: "Exercise outdoors") The Wall Street Journal. http://online.wsj.com/article/SB10001424052748703300504574567881192085174.html?mod=rss_Today% 27s_Most_Popular
  42. ^ «Applications: Health». Practical Solar. Arkivert fra originalen 15. juni 2009. Besøkt 9. juni 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. juni 2009. Besøkt 24. september 2010. 
  43. ^ «Grab the Sun With Heliostats». New York House. 1. juni 2009. Arkivert fra originalen 4. oktober 2009. Besøkt 8. desember 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. oktober 2009. Besøkt 24. september 2010. 
  44. ^ Moscovitch, A (2004). «A placebo-controlled study of sertraline in the treatment of outpatients with seasonal affective disorder». Psychopharmacology. 171 (4): 390–7. PMID 14504682. doi:10.1007/s00213-003-1594-8. 
  45. ^ Lam, Raymond W. (2006). «The Can-SAD Study: A Randomized Controlled Trial of the Effectiveness of Light Therapy and Fluoxetine in Patients With Winter Seasonal Affective Disorder» (PDF). Am J Psychiatry. 163 (163): 805–812. PMID 16648320. doi:10.1176/appi.ajp.163.5.805. Arkivert fra originalen (PDF) 3. september 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. november 2009. Besøkt 24. september 2010. 
  46. ^ Terman, M.; Terman, J. S. (2006). «Controlled Trial of Naturalistic Dawn Simulation and Negative Air Ionization for Seasonal Affective Disorder». American Journal of Psychiatry. 163 (12): 2126. PMID 17151164. doi:10.1176/appi.ajp.163.12.2126. 
  47. ^ Terman, M.; Terman, JS; Ross, DC (1998). «A Controlled Trial of Timed Bright Light and Negative Air Ionization for Treatment of Winter Depression». Archives of General Psychiatry. 55 (10): 875. PMID 9783557. doi:10.1001/archpsyc.55.10.875. 
  48. ^ Terman, M; Terman, JS (1995). «Treatment of seasonal affective disorder with a high-output negative ionizer.». Journal of alternative and complementary medicine. 1 (1): 87–92. PMID 9395604. doi:10.1089/acm.1995.1.87. 
  49. ^ Lundt, L (2004). «Modafinil treatment in patients with seasonal affective disorder/winter depression: an open-label pilot study». Journal of Affective Disorders. 81 (2): 173. PMID 15306145. doi:10.1016/S0165-0327(03)00162-9. 
  50. ^ Jordanes, Getica, red. Mommsen, Man Germanae Historica, V, Berlin, 1882.
  51. ^ Magnusson, Andres (2000). «Lack of Seasonal Mood Change in the Icelandic Population: Results of a Cross-Sectional Study». Am J Psychiatry. 157 (2): 234–8. PMID 10671392. doi:10.1176/appi.ajp.157.2.234. 
  52. ^ sson A; Magnú Axelsson J (1993). «The prevalence of seasonal affective disorder is low among descendants of Icelandic emigrants in Canada». Arch. Gen. Psychiatry. 50 (12): 947–51. PMID 8250680. 
  53. ^ Cott, Jerry (2001). «Lack of Seasonal Mood Change in Icelanders» (Letter to the Editor). Am J Psychiatry. American Psychiatric Association. 158 (158): 328. doi:10.1176/appi.ajp.158.2.328. Besøkt 2. september 2008. «Thus, high levels of fish consumption should be considered a potential etiology for the finding of a lack of seasonal affective disorder among the Icelandic population.» 
  54. ^ Horrocks, LA; Yeo, YK (1999). «Health benefits of docosahexaenoic acid (DHA)». Pharmacological research : the official journal of the Italian Pharmacological Society. 40 (3): 211–25. PMID 10479465. doi:10.1006/phrs.1999.0495. 
  55. ^ [94] ^ Seasonal Affective Disorder and Latitude Arkivert 10. august 2011 hos Wayback Machine.
  56. ^ [95] ^ BreakingNews.ie – One in five suffers from SAD Arkivert 13. november 2007 hos Wayback Machine.
  57. ^ [96] ^ Elsevier – Dark Days: Winter Depression (in Dutch, easy to translate to English with google translate (or anything like that)
  58. ^ «Depression» (PDF). Mood Disorders Society of Canada. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2011. Besøkt 8. august 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sesongavhengig_depresjon&oldid=24380681»