Scottish Rite

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
The Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry
The Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry
Dobbeltørnen er et symbol som ofte forbindes med den gamle og anerkjente skotske ritus
TypeFrimurerorganisasjon
Stiftet31. mai 1801; 218 år siden (1801-05-31)
HovedkontorCharleston, Sør-Carolina
(Mother Council)

The Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry (forkortet AASR), i den nordlige jurisdiksjon i USA, vanligvis kjent som Scottish Rite, eller i Storbritannia som Rose Croix (selv om dette bare er en av gradene)[1] er et av flere høygradssystemer i frimureriet. En frimurerrite består av en serie med grader som tildeles av ulike organisasjoner som hver enkelt opererer under kontroll av sin egen jurisdiksjon. Den sentrale autoritet i den skotske ritus er det øverste råd (Supreme Council), og det er totalt fire jurisdiksjoner: den sørlige jurisdiksjon som omfatter 35 stater i USA, den nordlige jurisdiksjon som omfatter 15 stater i USA, en jurisdiksjon for Storbritannia og en for Frankrike.

«The Scottish Rite» er en av mange frimurerorganisasjoner som en «mestermurer» (3 grad) kan tilsluttes. Den er ikke offiselt anerkjent av Englands forente storlosje, men den forhindrer ikke sine medlemmer i å tilsluttes den. Det samme gjelder storlosjene i enkelte andre land. I USA anerkjennes den av Storlosjene som en utvidelse av de tre første gradene i frimureriet. Den skotske rite bygger på de etiske prinsipper og filosofien i St. Johanneslogene («den blå losje»), gjennom en dramatisk presentasjon av de enkelte grader. Systemet består av 30 grader, fra grad 4 til grad 33.

Systemet fikk sin utforming ved dannelsen av Mother Supreme Council i Charleston, Sør-Carolina den 31. mai 1801. Ritusen er en videre utvikling av Riten av Perfeksjon, et fransk høygradssystem med 25 grader, som ble etablert i Paris i 1758. Det skotske system er det mest utbredte høygradssystem i verden. Det utgjør sammen med York-riten én av to hovedretninger innen frimureriet i USA.

Historie[rediger | rediger kilde]

Der finnes nedtegnelser om losjer som hadde graden «skotsk mester» (Scots Master eller Scotch Master) så tidlig som i 1733. En losje ved Temple Bar i London er det tidligste eksempel på dette. En annen slik losje ble grunnlagt i Bath i 1735, og en tredje losje som praktiserte denne graden var den franske losjen St. George de l'Observance No. 49 som ble grunnlagt i Covent Garden i 1736. Nedtegnelsene indikerer at dette var spesielle møter med uvanlige seremonier, som sannsynligvis ble utført av frimurere.[2] Codex copiale, som er datert til 1730-årene,[3] sier: «Graden skotsk mester er en fullstendig ny oppfinnelse...»[4]

Myten om en jakobittisk opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Det oppstod etterhvert en myte om at høygradene var blitt påvirket av jakobittene. Dette var en politisk bevegelse i Storbritannia og Irland som hadde som mål å gjeninnsette den katolske kong Jakob II av England fra huset Stuart og hans etterkommere på tronene i England, Skottland og Irland. Myten skyldes en uforsiktig og ubekreftet bemerkning som ble gjort av John Noorthouk i Book of Constitutions of the Premier Grand Lodge of London som ble utgitt i 1784. Der ble det hevdet, uten å kunne verifiseres, at Karl II av England var blitt innviet som frimurer i Nederland under sitt eksil i årene 1649–1660. Der er ikke dokumentert frimurerlosjer på kontinentet i de dager, og utsagnet kan ha blitt gjort for å smigre broderskapet ved å hevde at en tidligere monark var blant dens medlemmer. Denne dumheten ble videre utbrodert av John Robison (1739–1805), en professor i naturfilosofi ved University of Edinburgh, i et verk som forsvarte antifrimureri og som ble utgitt i 1797. Mangelen på substans i påstandene, fikk Encyclopædia Britannica til å avvise dem.[5]

En tysk bokselger og frimurer som var bosatt i Paris, og som arbeidet under navnet C. Lenning, utbroderte denne historien enda mer i et manuskript med tittelen «Encyclopedia of Freemasonry», og som trolig ble skrevet mellom 1822 og 1828 i Leipzig. Manuskriptet ble senere revidert og utgitt av en annen tysk frimurer ved navn Friedrich Mossdorf (1757–1830).[6] Lenning hevdet at Jakob II av England, etter sin flukt til Frankrike i 1688, bodde på den jesuittiske videregående skolen Lycée Louis-le-Grand, i begynnelsen kalt Collège de Clermont, hvor hans tilhengere fabrikkerte høygrader for å realisere sine politiske målsettinger.[7]

På midten av 1800-tallet oppnådde denne historien troverdighet. Den engelske frimurer og forfatter Dr. George Oliver (1782–1867) førte denne historien videre i sitt verk Historical Landmarks fra 1846. Han hevdet at Karl II av England var aktiv deltager i hans frimurersammenkomster – en opplagt usannhet, for hvis dette hadde vært tilfelle kunne samtidens historikere umulig ha unngått å ha lagt merke til det. Historien ble deretter gjentatt av de franske forfatterne Jean-Baptiste Ragon (1771–1862) og Emmanuel Rebold. Rebold's påstand om at disse gradene ble skapt og praktisert i losjen Canongate Kilwinning,[8] i Edinburgh er fullstendig uten noen sannhetsgehalt.[9]

Jakob II døde i 1701 ved Château de Saint-Germain-en-Laye og hans sønn James Francis Edward Stuart (1699–1766), kjent som Chevalier St. George og the Old Pretender, gjentok kravene om den britiske tronen. Den franske kongen Louis XIV betraktet han som Jakob III. Kravene på tronen ble gjentatt av Charles Edward Stuart, også kjent som Bonnie Prince Charles og the Young Pretender, hvis endelige nederlag ved Slaget ved Culloden i 1746 satte en effektiv stopper for ethvert seriøst håp hos Huset Stuart om å gjenvinne den britiske tronen.

Forvekslingen mellom det jesuittiske Collège de Clermont og det kortlevde kapittel av Clermont, en frimurerorganisasjon som hadde noen få grader i løpet av dens korte eksistens, tjente til å blåse mer liv i myten om jakobittenes innflytelse i frimureriets høygrader. De to organisasjonene hadde intet til felles. Kapittelet befant seg ikke i Clermont, hvor Collège de Clermont befant seg. Det var oppkalt etter den franske stormester Louis de Bourbon-Conde, Comte de Clermont (1709–1771) og hadde ingen tilknytning til den jesuittiske høyskolen.[10]

Gradsoppbygging[rediger | rediger kilde]

Den skotske ritus består grunnleggende av 29 grader fra 4 til 32. I tillegg finnes tre grader som kun er administrative. Disse er: KCCH (en grad mellom 32 og 33 grad), 33 grad (tilsvarende XI grad i norge) og "Active 33" som er forbeholdt statsstormestere innenfor den skotske ritus (SGIG) og andre medlemmer av "Supreme Council." I praksis er det snakk om 29 grader, men hvor mange av disse gradene som faktisk blir oppsatt varierer sterkt mellom de forskjellige Skotske Ritus. På steder hvor bare de viktigste gradene blir oppsatt eller ett begrenset utvalg av grader settes opp tildeles "mellomgradene" etter at visse bøker/skrifter er gjennomgått.

Det å oppnå tredje grad, den såkalte Mestergraden, representerer i mange systemer tilegnelse av den høyeste graden i frimureriet. De øvrige gradene blir ofte referert til som tilleggsgrader, selv om nummereringen av gradene kan antyde et hierarki. De representerer heller en utvidelse av den frimureriske utdanning og er således høyere nivåer av instruksjon, og ikke høyere verdighet.

De tre første gradene i systemet utføres i såkalte Craft Lodges eller Blue Lodges (St. Johannesloger i Det Svenske System), og tildeler gradene Lærling, Svenn og Mester. Craft Lodges opererer under såkalte Storloger, ikke direkte under den skotske ritus. De aller fleste losjer i den engelskspråklige verden tildeler ikke den skotske ritus sine versjoner av de tre første gradene. Det eksisterer imidlertid en håndfull losjer i New Orleans og andre større amerikanske byer som tradisjonelt har tildelt disse gradene.[11][12]

Den skotske ritus er en av flere frimureriske høygradssystemer en Mester kan søke seg til for å utvide sine frimureriske kunnskaper. Den skotske ritus bygger på de etiske og filosifiske læren i de såkalte Craft Lodges, gjennom dramatiske fremstillinger av de ulike gradene.

De viktigste gradene er 4., 14., 18., 30. og 32. de såkalte "terminal" eller endelige grader[trenger referanse]

Den skotske ritus has sine egene første tre grader, men for å unngå friksjon med York-rite gradene aksepteres de tre York-rite gradene som likeverdige med den skotske ritus tre grader. I praksis blir den skotske ritus tre grader bare vist frem ved spesielle anledninger. Hovedforskjellen mellom den skotske ritus tre grader og York-rites tre grader er at den hiramiske legenden ikke utfolder seg før langt ut i den skotske ritus og er ikke over før i 10 grad.

3. grad, som egentlig ikke hører til den skotske ritus fordi det er en forutsetning at man innehar denne når man blir opptatt i det Skotske systemet, har hovedfokus på det jødiske eller gammel-testamentariske som det heter innen ordenen. 14. grad ligner meget på Royal Arch graden i York-rite og brukes blant annet til å dele ut 14 grads ringen. 18. grads fokus ligger på det kristne og det rosenkreutzeriske. Her bindes kristendommen/Jesus og jesusbildet opp mot de gamle rosekreutzeriske skriftene fra 1600-tallet. (Grunnlaget er mye av det samme men det skotske frimurersystemet/frimureriet og det moderne Rosenkorsorden/AMORC har svært lite med hverandre å gjøre, også filosofisk). 30. grad bygger delvis på gammel-egyptisk religion og fokuserer på hvordan det man har gjort gjennom livet bedømmes etter at livet er over og hvordan dømming generelt gjøres. Den første delen av graden har kjelenavnet "løgnergraden" fordi kandidaten blir stilt en serie med inngående spørsmål som ofte besvares med løgn. 32. grad er den store avslutningen i dette systemet. 32 graden består av to deler. Den første delen (kalt "The Encampment") er en oppsummering av hva kandidaten har sett gjennom gradene fra 4 til 31. Den andre delen er bygget på Zoroastriansk filosofi og avsluttes med at kandidaten går gjennom en symbolsk port som først ble fremvist i 4 grad. Kandidaten får også 32 grads hatten på slutten av 32 grads seremonien.

Gradene[rediger | rediger kilde]

Det skotske system består av 33 grader. For å kunne bli opptatt i fjerde grad (Hemmelig mester) må man inneha tredje grad (Johannes mester).

Grad Sørlige Jurisdiksjon[13] Nordlige Jurisdiksjon[14] Canada[15] England og Wales[16]
Secret Master Master Traveler Secret Master
Perfect Master
Intimate Secretary Master of the Brazen Serpent Intimate Secretary
Provost and Judge
Intendant of the Building
Elu of the Nine Master of the Temple Elect of the Nine Elect of Nine
10° Elu of the Fifteen Master Elect[17] Elect of the Fifteen Elect of Fifteen
11° Elu of the Twelve Sublime Master Elected Elect of the Twelve Sublime Elect
12° Master Architect Master of Mercy Grand Master Architect
13° Royal Arch of Solomon Master of the Ninth Arch Royal Arch of Solomon Royal Arch of Enoch
14° Perfect Elu Grand Elect Mason Grand Elect Perfect and Sublime Mason Grand Elect Perfect and Sublime Master
15° Knight of the East,
or Knight of the Sword,
or Knight of the Eagle
Knight of the East, or
Knight of the Sword
Knight of the Sword,
or Knight of the East
16° Prince of Jerusalem
17° Knight of the East and West
18° Knight Rose Croix Knight of the Rose Croix de Heredom Knight Rose Croix Sovereign Prince Rose Croix,
or Knight of the Pelican and Eagle
19° Grand Pontiff Brother of the Trail Grand Pontiff
20° Master of the Symbolic Lodge Master ad Vitam Venerable Grand Master
21° Noachite, or
Prussian Knight
Patriarch Noachite
22° Knight of the Royal Axe, or
Prince of Libanus
Prince of Libanus
23° Chief of the Tabernacle Knight of Valor Chief of the Tabernacle
24° Prince of the Tabernacle Brother of the Forest Prince of the Tabernacle
25° Knight of the Brazen Serpent Master of Achievement Knight of the Brazen Serpent
26° Prince of Mercy, or
Scottish Trinitarian
Friend and Brother Eternal[18] Prince of Mercy
27° Knight of the Sun, or
Prince Adept
Knight of Jerusalem Commander of the Temple
28° Knight Commander of the Temple Knight of the Sun, or
Prince Adept
Knight of the Sun
29° Scottish Knight of Saint Andrew Knight of Saint Andrew
30° Knight Kadosh, or
Knight of the White and Black Eagle
Grand Inspector Knight Kadosh Grand Elected Knight Kadosh,
or Knight of the White and Black Eagle
31° Inspector Inquisitor Knight Aspirant Inspector Inquisitor Commander Grand Inspector Inquisitor Commander
32° Master of the Royal Secret Sublime Prince of the Royal Secret
33° Inspector General Sovereign Grand Inspector General
  • 4. grad: Hemmelig mester
  • 5. grad: Perfekt mester
  • 6. grad: Intim mester
  • 7. grad: Vokter og dommer
  • 8. grad: Forvalter av bygningene
  • 9. grad: De ni utvalgte
  • 10. grad: De femten utvalgte
  • 11. grad: Opphøyet og utvalgt
  • 12. grad: Stormester og arkitekt
  • 13. grad: Den kongelige ark av Solomon
  • 14. grad: Skotsk ridder og mester
  • 15. grad: Ridder av Østen
  • 16. grad: Prins av Jerusalem
  • 17. grad: Ridder av Østen og Vesten
  • 18. grad: Suveren Ridder av Rosenkorset (/Rosekreuz)
  • 19. grad: Opphøyet skotsk murer (/Yppersteprest)
  • 20. grad: Stormester av De Symbolske Loger
  • 21. grad: Prøysisk ridder (/Noachit)
  • 22. grad: Ridder av Den Kongelige Øks
  • 23. grad: Leder av Tabernaklet
  • 24. grad: Prins av Tabernaklet
  • 25. grad: Ridder av messingormen
  • 26. grad: Nådens prins
  • 27. grad: Kommandør av tempelet
  • 28. grad: Ridder av solen
  • 29. grad: Andreasridder
  • 30. grad: Kadosh-ridder (kalt "Hevnergraden" og "Gode og rettferdige hevner")
  • 31. grad: Stor-inspektør
  • 32. grad: Opphøyet prins av Den Kongelige Hemmelighet
  • 33. grad: Suveren Stor-inspektør

Den kristne avdelingen når sitt høydepunkt i Rosenkors-graden (18. grad), og den humanistiske avdelingen i "Hevner-graden" (30. grad).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Supreme Council 33° For England and Wales and its Districts and Chapters Overseas - Introduction, besøkt 5. juli 2016
  2. ^ Jackson, A.C.F. (1980). "Rose Croix: A History of the Ancient & Accepted Rite for England and Wales" (rev. ed. 1987). London: Lewis Masonic.
  3. ^ Scottish RiteYouTube, on the official USC channel.
  4. ^ Megyesi, Beáta. «Copiale cipher. Translation from German (August 2011).» (PDF). Besøkt 2. november 2013. 
  5. ^ Coil, Henry W. (1961) Article: "Stuart Masonry", pp. 634–637; and Article: "Robison, John", pp. 569–570. Coil's Masonic Encyclopedia (rev. ed. 1996). Richmond, Va: Macoy Publ. Co. Inc.
  6. ^ Coil, Henry W. (1961) Article: "Lenning, C." pp. 377–378; and "Mossdorf, Friedrich", pg. 435. Coil's Masonic Encyclopedia (rev. ed. 1996). Richmond, Va: Macoy Publ. Co. Inc.
  7. ^ Mackey, Albert G. (1909) Article: "Stuart Masonry" pp. 981–982. Encyclopedia of Freemasonry (rev. ed. 1946). Chicago, IL: Masonic History Co.
  8. ^ Tailby, S.R.; Young, Hugh (1944). «A BRIEF HISTORY OF LODGE MOTHER KILWINNING No. 0.». Besøkt 30. mars 2007. 
  9. ^ Coil, Henry W. (1961) Article: "Stuart Masonry", pp. 634–637. Coil's Masonic Encyclopedia (rev. ed. 1996). Richmond, Va: Macoy Publ. Co. Inc.
  10. ^ Coil, Henry W. (1961) Article: "Clermont, Chapter of", pg. 135. Coil's Masonic Encyclopedia (rev. ed. 1996). Richmond, Va: Macoy Publ. Co. Inc.
  11. ^ Germania Lodge #46, GL of Louisiana, USA "The Lodge works in the Scottish Rite Symbolic ritual - one of only ten Lodges under the jurisdiction of the Grand Lodge of Louisiana which work in this historic ritual. The ten Scottish Rite Lodges comprise the 16th District of the Grand Lodge of Louisiana."
  12. ^ Grand Loge de France FAQ Arkivert 2005-02-11, hos Wayback Machine. "Q:"What rite is worked at the Grand Lodge of France?" A:As mentioned above, and like most Grand Lodges in the world, the Grand Lodge of France mostly works the three Craft (Blue) degrees of the Ancient and Accepted Scottish Rite (A&ASR). However some Lodges work the Rectified Scottish Rite and some work Emulation, the latter in English."
  13. ^ A Bridge to Light, by Rex R. Hutchens; publ. 1995; 2nd Ed., 4th Printing, 2001; by The Supreme Council, 33°, Ancient & Accepted Scottish Rite of Freemasonry, So. Jurisdiction, U.S.A.; see also de Hoyos, Arturo, "Structure of the Scottish Rite" in Scottish Rite Ritual, Monitor and Guide 2d ed. (Washington, D.C.: Supreme Council, 33°, S.J., 2009), pp. 119-26.
  14. ^ Freemasons for Dummies, Christopher Hodapp, ISBN 0-7645-9796-5, Hungry Minds Inc, U.S., 2005. pp. 226-227
  15. ^ Kirk White (15. juni 2011). «DEGREES OF THE ANCIENT AND ACCEPTED SCOTTISH RITE OF FREEMASONRY OF CANADA (Excerpts from the Statutes and Regulations of the Supreme Council 33° of the Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry of Canada)». 
  16. ^ Keith B. Jackson, Beyond the Craft, 6th Edition, Lewis Masonic 2012 (ISBN 978-0853184058), p. 31.
  17. ^ Formerly "Master Elect of Fifteen." The Northern Light Magazine, November 2006
  18. ^ Formerly "Prince of Mercy." The Northern Light Magazine, November 2006

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Albert Pike: Morals and Dogma of the Ancient and Accepted Scottish Rite of Freemasonry, 1871

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]