Scincomorpha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Scincomorpha
Cordylus giganteus, en belteøgle
Cordylus giganteus, en belteøgle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scincomorpha
Camp, 1923
Norsk(e) navn: belteøgler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Krypdyr
Orden: Skjellkrypdyr
Antall arter: omtrent 1500
Habitat: stor sett terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Scincomorpha er en infraorden av øgler som omfatter fire familie med noen av de mest pansrede artene blant skjellkrypdyrene.[1] Den største familien er skinkene, som omfatter rundt 1500 arter.[2] De øvrige tre familiene er små med et 30-50 arter hver.

Scincomorphene dukket opp som fossiler for 170 millioner å siden, i Jura.[3]

Bygningstrekk[rediger | rediger kilde]

Hodeskalle[rediger | rediger kilde]

Tennenen er pleurodonte, det vil si at de er festet til kjeven ved at den nedre deler en vokst sammen med innsiden av kjevebeinet. Den øvre tinningbuen er vanligvis tilstede. Issebeina er sammenvokste, med åpning for et pinealøye på suturen. Issebeina har en hviss grad av bevegelse mot pannebeina.[4] Tungen er enkel, ikke leddet slik som hos for eksempel gekkoer.

Hodet er hos mange arter dekket med osteodermer som danner et hudpanser. Den øvre tinningåpningen er hos mange arter lukket med hudpanser.

Kropp[rediger | rediger kilde]

Kroppen er lang og ofte jevnt bred. Halsen er kort og har ingen tydelig nakke mot hodet, slik at kropp og hode ofte går i ett. Gruppen har bare seks nakkevirvler.[4]

Lemmer[rediger | rediger kilde]

Typisk for gruppen er at mange har små og reduserte lemmer.[4] Denne utviklingen likner den vi finner hos stålormer, et eksempel på konvergent evolusjon. Mange av skinkeartene er gravende, og hos plate. og belteøglene gjør kombinasjonen av tungt hudpanser og korte lemmer at ingen av dem er spesielt raske.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carroll, R.L. (1988). Vertebrate paleontology and evolution (6. print utg.). New York, N.Y.: W.H. Freeman and Company. s. 617. ISBN 0716718227. 
  2. ^ «Scincidae». The Reptile database. Besøkt 26. september 2016. 
  3. ^ Evans, S.E. and Jones, M.E.H. (2010): "The Origin, Early History and Diversification of Lepidosauromorph Reptiles." s. 27-44 in Bandyopadhyay, S. (red.), New Aspects of Mesozoic Biodiversity, 27 Lecture Notes in Earth Sciences 132. doi:10.1007/978-3-642-10311-7_2 [1]
  4. ^ a b c M. Alan Kazlev & Toby White. «Scincomorpha». Palaeos. Besøkt 26. september 2016.