Schpaaa
| Schpaaa | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Utgivelsesår | 1998 | ||
| Prod.land |  Norge | ||
| Lengde | 77 min. | ||
| Språk | Norsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Erik Poppe | ||
| Produsent | BulBul Film AS v/ Finn Gjerdrum | ||
| Manusforfatter | Erik Poppe Hans Petter Blad | ||
| Musikk | Virgin Records Norway as | ||
| Sjeffotograf | John Christian Rosenlund | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi | |||
Schpaaa er en norsk spillefilm fra 1998 regissert av Erik Poppe. Media i Norge har flere ganger omtalt filmen og Poppes påfølgende filmer Hawaii, Oslo og De usynlige, som Oslo-trilogien.[1] Filmen hadde premiere den 16. oktober 1998.[2] Filmen skildrer et bilde av eldre kriminelle som benytter ungdom og barn til å utføre kriminelle tjenester. Sentralt i filmens handling er vennskapet mellom fem unge gutter på Tøyen og Grønland i Oslo. Filmens ledende musikkspor er sangen Unforgivable Sinner skrevet og sunget av Lene Marlin, og bidro til hennes karriere som sangartist.[3] Schpaaa ble vist som en del av sideprogrammet «Panorama» ved Den internasjonale filmfestivalen i Berlin i 1999.[4] Filmen ble nominert til Amanda for beste film, samt til årets beste nordiske film ved filmfestivalen i Gøteborg og har mottatt flere internasjonale filmpriser.[trenger referanse] Filmen regnes som en av de sentrale norske spillefilmene i slutten av 1990-årene.[trenger referanse]
Handling[rediger | rediger kilde]
Schpaaa handler hovedsakelig om de to guttene Emir og Jonas og gjengen deres. Emir har hatt en vanskelig barndom, sliter med en lettere hjernerystelse og er ikke den skarpeste kniven i skuffen. På fritiden driver guttene dank og havner lett opp i trøbbel med de eldre gutta. Når Emir tar et oppdrag han har lovet å gjøre for onkelen sin utvikler de små problemene seg til store. Oppdraget går ut på at de skal levere dop til en fyr og banke opp en annen. Jonas tviler, men de andre i gjengen er gira, og dessuten trenger de pengene. De banker han de skal banke, for så noen dager senere å levere dopet til han som skal ha dop. En kveld kommer Jonas sent hjem, og moren blir sint. Hun sier at Jonas ikke får lov å henge med Emir og gutta lenger. ”Du er mye smartere enn de gutta der, Jonas. Du må ikke henge med dem.” Men det hjelper ikke hva hun sier. Emir er Jonas' beste venn.
Få dager senere bryter gutta seg inn hos han de skal levere dop til. Han tar i mot, og de forlater stedet. Når de er på vei hjemover til onkelen ser de at han de banka opp og hans menn banker onkelen. De skjønner ikke hvorfor og stikker av. Gutta hører ingenting fra onkelen, og Jack begynner å bli utålmodig etter å få pengene. Han spør om ikke Ali kan ringe broren sin og skaffe oppdrag. Det gjør han. De bryter seg inn i ei sjappe og finner penger, men så kommer politiet. De løper, men Jonas og Lille-Jan blir tatt. Når Jonas kommer ut av fengselet, forteller Emir at de har klart å rote til jobben, så dopet ligger nå hos junkien de skulle ha banket opp, og den jugoslaviske gjenglederen er slått gul og blå.
Nå må de ordne opp igjen og hente tilbake dopet. Fyren de ga dopet til har selvfølgelig brukt opp en hel del, og Emir blir så sint at han sparker ham i hjel. De gjør en del mislykkede forsøk på å tjene inn igjen penger til å kjøpe dop, men alt slår feil. Emir prøver å ta saken i egne hender og levere dopet selv, men det ender med at han blir banket opp og holder på å blø i hel. Jonas får heldigvis fraktet ham til sykehuset i tide. Det ender med at Jonas og Emir sitter i en korridor på sykehuset. Emir har fått alvorlige skader og kan ikke snakke ordentlig. Men Jonas og Emir er fortsatt venner.
Rolleliste[rediger | rediger kilde]
| Skuespiller | Rolle |
|---|---|
| Maikel Andressen Abou-Zelof | Jonas |
| Jalal Zahedjekta | Emir |
| Sharjil Arshed Vaseer | Jack |
| Erlend Stene | Wigga |
| Mickael Marman | Ali |
| Seth Raknes | Lille-Jan |
| Kiyana Faravardeh | Mira-Fe |
| Irina Eidsvold Tøien | mor til Jonas |
| Damir Dado Pudar | Emirs onkel |
| Rolf Petter Næss | bandeleder |
| Stian Bonnevie Arntzen | vestkantgutt |
| Kjersti Borgen | Eva |
| Tormod Gjersvold | lærervikar |
| Roger Mogstad | politimann |
| Turid Gunnes | politikvinne |
| Jag Safri | butikkeier |
| Vigdis Moi | |
| Magnus Mortensen | gutt på besinstasjon |
| Leon Bashir | 19 år gammel mann |
| Sinad Shafquaf | baby |
| Osmo Lukkarihen | dealer i en Audi (narkotikaselger) |
| Knut Erik Grorud | bandemedlem |
| Senad Geric | bandemedlem |
| Rolf Dolven | mann i bil |
| Harald Tredal | junkie |
| Monica Borg Fure | dopet dame |
| Mia Isabell Menacho | |
| Leif Dubar | gammel mann |
| Tom Hognerud | |
| Roar Kvassheim | |
| Mats Mogeland | |
| Olivera Nikolic | jente på undergrunnsstasjonen |
| Dan Nypan | |
| Henning Syverud | |
| Robert Thorsen |
Produksjon[rediger | rediger kilde]
I 1997 laget Poppe novellefilmen Drittunger, som fungerte som et forstudie til Schpaaa.[1] Under produksjonsfasen gikk filmen under flere navn, bl.a. Rekyl, Stereo[2] og Gategutter.[5] I 1997 fikk filmen, da under navnet Rekyl, 10 millioner i støtte av Audiovisuelt Produksjonsfond. Filmen ble beskrevet som en ungdomsfilm med inspirasjon av Arne Skouens Gategutter fra 1949. Det ble meldt at det ikke er en nyinspillting, men et originalt manus skrevet av Hans Petter Blad og Erik Poppe. Opptak startet 10. mars 1998 med premiere i oktober samme år.[6] I slutten av 1997 var det allerede meldt om over 700 interesserte ungdommer for å spille rollene. Likevel oppfordret produksjonsselskapet til at flere interesserte melder sin interesse på audition.[7]
Poppe ønsket en norsk artist til å lage filmens ledende musikkspor og kontaktet Virgin Music og manageren Per Eirik Johansen. Johansen presenterte Poppe for ulike artisters demo-kassetter. Valget falt på en skisse til låta Unforgivable Sinner av den 17 år gamle Lene Marlin Pedersen fra Tromsø.[8] Låta ble senere en av vinterens største hitlåter både i Norge og utlandet.[9][10]
Priser og festivalervisning[rediger | rediger kilde]
- Napoli Film Festival, hovedprisen Vesuvio, 1999.
- Göteborg Film Festival, Årets beste nordiske film, 1999. [trenger referanse]
- Berlinale, 49th Berlin International Film Festival. Visning i programmet Panorama, 1999. (Nominert)
- Amandaprisen, Beste norske spillefilm, 1999. (Nominert)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Schpaaa på Internet Movie Database
- (no) Schpaaa i Nasjonalbibliotekets filmografi
- (no) Schpaaa hos Filmfront
- (da) Schpaaa i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Schpaaa på AllMovie
- (nl) Schpaaa på MovieMeter
- (en) Schpaaa på Turner Classic Movies
- (no) Schpaaa hos Filmweb (arkivert)
- Ida Sofie Arnhus & Synne Hennum Andersen sin filmanalyse
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Schpaaa, (Erik Poppe 1998)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Krogvold, Kristina Meyn (25. september 2008). «Møt De Usynlige på web-tv». Rushprint. Besøkt 20. mars 2024.
- ^ a b Kibar, Osman (24. august 1998). «Samproduksjonene mangedobles». Dagsavisen – via nb.no.
- ^ NRK (29. januar 2004). «Lene Marlin». NRK. Besøkt 20. mars 2024.
- ^ «Schpaaa | Schpaa - Panorama 1999». www.berlinale.de (engelsk). Besøkt 24. mars 2024.
- ^ «Støtte til film». Østlands-Posten. 26. april 1997 – via nb.no.
- ^ «11 mill. i filmstøtte». Gjengangeren. 16. desember 1997 – via nb.no.
- ^ «Unge skuespillere etterlyses». Akershus Amtstidende. 18. desember 1997 – via nb.no.
- ^ «Jensen er spent i kveld». Nordlys. 27. august 1998 – via nb.no.
- ^ «Lene Marlin på topp». Nordlys. 7. oktober 1998 – via nb.no.
- ^ «Lene Marlin på Japan-toppen». Telemarksavisa. 3. mars 1999 – via nb.no.