Scholastique Mukasonga
| Scholastique Mukasonga | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. des. 1956[1] (68 år)Gikongoro Province (Ruanda-Urundi)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Rwanda Frankrike | ||
| Utmerkelser | Prix Renaudot (2012; for verk: Our Lady of the Nile)[3] Ridder av Ordre des Arts et des Lettres Simone de Beauvoir-prisen (2021)[4] Prix Ahmadou-Kourouma (2012) | ||
Scholastique Mukasonga (født 1956) er en fransk-rwandisk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2006 med memoarer fra sin oppvekst i Rwanda. Hennes forfatterskap og engasjement har blitt hedret med en rekke priser og utmerkelser internasjonalt og hun er den mest berømte forfatteren fra sitt hjemland.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Mukasonga ble født i den tidligere Gikongoro-provinsen sørvest i Rwanda, nær Rukarara-elven. I 1959 begynte de første pogromene mot tutsier.[5] Som mange andre tutsier ble familien hennes i 1960 deportert til Nyamata i det forurensede og underutviklede Bugesera-distriktet i Rwanda.[6] Der bodde familien i en flyktningleir, og Mukasonga overlevde både forfølgelser og massakrer. Tross en kvote som kun tillot 10 % tutsier i videregående skoler, begynte hun i 1968 å studere ved internatskoleen Lycée Notre-Dame-de-Citeaux i Kigali og i 1971 ved sosialarbeiderskolen i Butare.[7][8] Mukasonga har sagt at å bli sosialarbeider var hennes eneste valg i livet. Hun trodde det ville gjøre det mulig for henne å dra tilbake til landsbyene og bruke sitt yrket til å bringe kunnskap til de som var ekskludert fra å få gå på skole, være deres talsperson overfor lokale myndigheter og frigjøre dem fra marginalisering.[8] I 1973 ble tutsi-skolebarn drevet ut av skolene, så vel som tutsi-tjenestemenn fra stillingene sine, og Mukasonga måtte flykte til Burundi[6] for å unnslippe livsfare.
Mukasonga fullførte studiene sine som sosialarbeider i Burundi og begynte å jobbe for UNICEF.[9] Hun kom til Frankrike i 1992,[6] og jobbet som sosialarbeider for studentene ved Universitetet i Caen fra 1996 til 1997. Siden 1998 har hun vært domstolsrepresentant for Union départementale des associations familiales de Calvados. Hun bor i Normandie i Frankrike.
I 1994 mistet Mukasonga sine foreldre og totalt 37 familiemedlemmer som ble drept under folkemordet i Rwanda.[7][10] Først i 2004 turte hun å dra tilbake til hjemlandet, og det var etter denne reisen hun skrev sin første bok, en selvbiografi med tittelen Inyenzi ou les Cafards.[11] Den engelskspråklige utgaven av boka ble nominert til Los Angeles Times Book Prize i 2016 kategorien selvbiografi. Hennes neste bok, La Femme aux pieds nus, kom ut i 2008. Hun mottok Seligmann-prisen frå Chancellerie des universités de Paris, en pris som anerkjenner arbeider mot rasisme og intoleranse.
Mukasonga er Rwandas mest berømte forfatter,[8] hennes memoarer og skjønnlitterære verk har mottatt en rekke priser og utmerkelser internasjonalt. I juni 2017 fikk hun prisen for fransktalende ambassadører (Ambassadeurs francophones) i København.[12] Hun er medlem av juryen i Prix Deauville Littérature et Musique (Deauville Pris for litteratur og musikk). Hun har også blitt utnevnt til Chevalier des Arts et des Lettres.
I 2019 kom filmen Our Lady of the Nile, basert på Mukasongas bok med samme tittel. Den fransk-talende filmen, regissert av Atiq Rahimi, vant Glassbjørnen under Filmfestivalen i Berlin 2020.[13]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Romaner
[rediger | rediger kilde]- Notre-Dame du Nil (2012)
- Cœur tambour (2016)
- Kibogo est monté au ciel (2020)
- Sister Deborah (2022)
- Julienne (2024)
Memoarer
[rediger | rediger kilde]- Inyenzi ou les Cafards (2006)
- La femme aux pieds nus (2008). På norsk; Den barbeinte kvinnen (2024), oversatt av Agnethe Øye.[14]
- L’Iguifou (2010)
- Un si beau diplôme ! (2018)
Noveller
[rediger | rediger kilde]- Ce que murmurent les collines (2014)
- La vache du roi Musinga et autres nouvelles rwandaises (2016)
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 2011: Prix littéraire: Prix Renaissance de la nouvelle
- 2011: Prix Bourdarie de l'Académie des Sciences d'Outre-Mer
- 2012: Prix Renaudot – for Notre-Dame du Nil
- 2012: Prix Ahmadou-Kourouma – for Notre-Dame du Nil
- 2015: Grand Prix SGDL de la nouvelle – for Ce que murmurent les collines[15]
- 2015: Prix Francine-et-Antoine-Bernheim
- 2017: Prix littéraire des Ambassadeurs[12]
- 2019: Finalist for National Book Award for Translated Literature – med The Barefoot Woman[16]
- 2021: Prix Simone de Beauvoir pour la liberté des femmes – for Un si beau diplôme[17]
- 2022: Finalist for National Book Award for Translated Literature – med Kibogo[16]
- 2023, Valgt som Royal Society of Literature International Writer[18]
- 2024: Prix Littéraire de la Renaissance Française[19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 140313869, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Book Review: “Our Lady of the Nile” — Prefiguring Rwandan Genocide»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lemonde.fr, besøkt 16. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ actualitte.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Cockroaches by Scholastique Mukasonga». www.europenowjournal.org (på engelsk). Besøkt 17. mars 2025.
- ^ a b c «Scholastique Mukasonga». Forlaget Press. Besøkt 16. mars 2025.
- ^ a b «Rencontre avec Scholastique Mukasonga | ENS». www.ens.psl.eu. Besøkt 17. mars 2025.
- ^ a b c «Interview with Scholastique Mukasonga». The White Review (på engelsk). Besøkt 16. mars 2025.
- ^ «Scholastique Mukasonga is the First African Woman to Win the Simone de Beauvoir Prize for Women's Freedom». Brittle Paper (på engelsk). 12. mars 2021. Besøkt 17. mars 2025.
- ^ «En grav av papir: Scholastique Mukasonga». www.litteraturhuset.no. 20. mars 2024. Besøkt 16. mars 2025.
- ^ «Sources: Scholastique Mukasonga's Our Lady of the Nile». The Critical Flame (på engelsk). 24. november 2014. Besøkt 17. mars 2025.
- ^ a b «Overrækkelse af». www.kongehuset.dk. Besøkt 17. mars 2025.
- ^ «Our Lady of the Nile and Sweet Thing win the Crystal Bears in Berlin’s Generation». Cineuropa - the best of european cinema (på engelsk). 29. februar 2020. Besøkt 16. mars 2025.
- ^ Straume, Anne Cathrine (2. april 2024). ««Smertefullt morsportrett»». NRK. Besøkt 17. mars 2025.
- ^ «Grand Prix SGDL de la nouvelle». www.sgdl.org. Besøkt 17. mars 2025.
- ^ a b «Scholastique Mukasonga». National Book Foundation (på engelsk). Besøkt 16. mars 2025.
- ^ «Scholastique Mukasonga - Prix Simone de Beauvoir pour la liberté des femmes». www.prixsimonedebeauvoir.com. Besøkt 17. mars 2025.
- ^ Stenhouse, Martha (3. september 2023). «RSL International Writers - Royal Society of Literature» (på engelsk). Besøkt 17. mars 2025.
- ^ Française, La Renaissance (20. desember 2024). «PARIS : Scholastique Mukasonga reçoit le prix "La Renaissance Française"». La Renaissance Française (på fransk). Besøkt 17. mars 2025.