Scheibukta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Scheibukta på kartet over Svalbard
Scheibukta
Scheibukta
Scheibukta på kartet over Svalbard

Scheibukta, tidligere også kalt Fairhaven, er ei bukt helt nord ved Scheibreen der denne munner ut i Smeerenburgfjorden på nordlige del av Reuschhalvøya, i Albert I Land på nordvestre Spitsbergen. Scheibukta har fjell i vest og øst men domineres sentralt av Scheibreens brefront, som dog er delt i to av den tynne kammen Reveknatten. Området ligger litt sørvest for Sørgattet og Bjørnhamna.

I bukta lå allerede på 1600-tallet en britisk hvalfangst-stasjon som de kalte Fairhaven, i konkurranse med nederlendernes hovedstasjon i SmeerenburgAmsterdamøya - i andre enden av Smeerenburgfjorden. Denne stasjonen ble nedlagt sannsynligvis i 1623, og eksisterte enten parallelt eller før stasjonen Trinityharbour i Magdalenefjorden. Det har ikke vært norske fangstanlegg her. I nyere tid har Scheibuktas kyst vært helt isdekt, men tidligere har den trolig vært delvis isfri og i enkelte år går isfronten inne på land.

Kart over Albert I Land med Scheibreen angitt. Scheibukta er den synlige bukta ved nordenden av denne breen.

I 1973 ble stedet og ruinene en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993. ISBN 82-7666-064-9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]