Schack Carl Rantzau
| Schack Carl Rantzau | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1717 Gut Ascheberg | ||
| Død | 21. januar 1789 (71 år) Ménerbes | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, Statsmann og greve | ||
| Far | Hans zu Rantzau | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
Schack Carl (von) Rantzau, riksgreve, også kalt Carl Schack Rantzau–Ascheberg, (født 11. mars 1717, død 21. januar 1789) var en dansk offiser og statsmann født i Slesvig–Holstein. Han var en sentral person i kretsen rundt Johann Friedrich Struensee.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Rantzau var greve og hadde blant annet bakgrunn som militær og embetsmann.
I en kort periode var han i Russland, men der hadde han gjort seg upopulær og måtte nærmest flykte fra landet.[1]
Kort etter Russlandsreisen flyttet han til Altona og her knyttet han seg til Struensee, som på dette tidspunkt var stadsfysikus der. Rantzau var en vittig og morsom selskapsmann og kom lett i kontakt med mennesker. Samtidig kom han også i forbindelse med generalene Claude Louis de Saint-Germain og Peter Elias von Gähler. Den levende brevvekslingen som er bevart fra kontakten mellom generalene og Rantzau viser klart en sterk kritikk av den danske statens styre.[2]
I 1766 var han avansert til generalløytnant og på initiativ av Saint-Germain ble han sendt som kommanderende general til Norge den 4. april samme år. Norge var ikke det rette stedet for en selskapsmann som Rantzau. Han fant det ubeskrivelig kjedsommelig å leve oppe i
..dette Fandens Land, hvor der ikke engang var et Træ, der var stærkt nok til, at han kunde hænge sig der med sin store Krop.
Schack Carl Rantzau
.Han fornærmet folk ved sin væremåte. Oppholdet i Norge ble av kort varighet da russiske diplomater i København var medvirkende til at Saint-Germain ble styrtet i slutten av 1767. Rantzau fikk ordre om umiddelbart å begi seg til Holstein og bli der. Da han forlot Christiania ble det kastet sten etter ham.[3]
Under Struensees styre[rediger | rediger kilde]
Under sitt opphold i Holstein hadde Rantzau jevnlig brevkontakt med Struensee og etter hvert som Struensees innflytelse ved Christian VIIs hoff ble større, satte Rantzau sitt håp til at han skulle få han kalt hjem igjen.
I samtiden var Rantzau kjent for å ha et stort forbruk og lave inntekter, noe som medførte at gjelden nådde astronomiske høyder. Men han var høyadelig og dette hadde stor betydning, også i forholdet til Struensee. Rantzau–familien hadde i generasjoner vært med på å sette dagsorden i det politiske landskapet og et medlem av denne slekten var ikke hvem–som–helst. Rantzaus egne politiske vyer i begynnelsen av 1770-årene gikk ut på å gi tilbake makten til kongen, som var blitt fratatt ham av ondsinnede embetsmenn med Bernstorff i ledelsen.[4]
Da Struensee i desember 1770 overtalte kongen til å oppløse gehejmekonseillet og innføre kabinettstyre med han selv i rollen som kongens eneste minister, innsatte han personer som blant annet Rantzau som han mente å kunne kontrollere. Rantzau skulle utad virke som en adelig leder. Rantzau selv forventet utvilsomt at han skulle spille en hovedrolle, men opplevde å bli skjøvet helt ut på sidelinjen.[5]
Da tiden for kuppet mot Struensee nærmet seg ble Rantzau en av deltakerne i dette. Han hadde etter hvert gått langt i sin kritikk av regimet. Det kan se ut som den avgjørende saken var at han ikke hadde fått hjelp av Struensee i en affære han hadde gående med sine kreditorer; kreditorene fikk tillatelse til å ta utlegg i hans eiendommer.[6] Dagene forut for kuppet var slitsomme dager for Rantzau for han klarte ikke å bestemme seg for hvem han skulle forråde. Det er blitt sagt at han gikk på besøk til Struensees bror Carl August Struensee for å avsløre planene for ham, men at denne ikke var hjemme slik at han bare fikk lagt igjen en beskjed.[7] Selve kuppnatten ble han hentet av Køller-Banner ved 3–tiden. Det kan virke som han prøvde å slippe fra å delta i den mest risikable delen av kuppet ved å henvise til sin dårlige helse. Køller-Banner fikk han båret i en bærestol over Marmorbroen opp til slottet. Under selve kuppet var han først med inn på Christian VIIs gemakker for å få han til å underskrive fullmakter og arrestordre. Etterpå hadde han som oppgave å arrestere dronning Caroline Mathilde.[8] Han skal ved denne anledningen ha utvist ualminnelig uforskammethet.[9]
Etter Struensee[rediger | rediger kilde]
Etter Struensees og dronningens fall fikk Rantzau flere æresbevisninger og andre belønninger. Han ble utnevnt til general i infanteriet og han fikk sete i det Gehejmestatsrådet som ble dannet.
9. juli 1772 ble han avskjediget fra sine embeter med en etterlønn på 8000 riksdaler.
Ordener[rediger | rediger kilde]
Han var Ridder av Dannebrog og Ridder av Elefantordenen.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Asser Amdisen: Til nytte og fornøjelse, Akademisk Forlag A/S, 2002, ISBN 87-5-003730-7
- Anne Riising: Schack Carl Rantzau-Aschebergs forhold til J.F. Struensee - Tidsskrift.dk[død lenke]
- Biografi av Edvard Holm i Dansk biografisk leksikon
| Forgjenger: Waldemar Hermann Schmettau |
Kommanderende general i Norge (1766–1767)
|
Etterfølger: Claus Jørgen Schnell (fung.) |